Hopp til hovedinnholdet

Statistikk og historikk om røyking, snus og e-sigaretter

Røyke- og snustall for ulike grupper, dødsfall av røyking. Tobakkssalg, avgifter og bruk av e-sigaretter. Internasjonal statistikk. Historikk for tobakksskadeloven og tobakksforebyggende tiltak.

Tolv prosent røyker daglig i den voksne befolkningen

  • Rundt 12 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år røykte daglig i 2018 (ssb.no), omtrent like mange kvinner som menn. Dette tilsvarer om lag om lag 520 000 personer.
  • I tillegg sier rundt 9 prosent at de røyker av og til.
  • Det er flest som røyker daglig mellom 45 og 64 år, færrest blant de yngste.
  • Både blant menn og kvinner ser det ut til at nedgangen i røyking har økt kraftig siden årtusenskiftet, og andelen som røyker daglig er omtrent halvert på ti år.
  • Lavest andel som røyker daglig fiiner man i Oslo med 8 prosent og Akershus med 9 prosent. Høyeste andel i Østfold med 16 prosent. (tall for perioden 2014–2018)

I SSBs statistikkbank er det mulig å lage egne tabeller og figurer (ssb.no).

Tre prosent røyker daglig blant ungdom

  • Rundt 3 prosent av ungdom mellom 16 og 24 år røykte daglig i 2018, 5 prosent blant guttene og 2 prosent blant jentene. Dette tilsvarer om lag 20 000 personer.
  • I tillegg sier 14 prosent at de røyker av og til.
  • På ti år er andelen som røyker daglig blant unge redusert til en femdel av det den var, fra 16 til 3 prosent. Helt siden 1970-årene har det vært en parallell nedgang hos gutter og jenter.

To prosent røyker blant gravide

  • Rundt 2 prosent av gravide røyker ved slutten av svangerskapet, viser tall for 2017 fra Medisinsk fødselsregisters statistikkbank (fhi.no). Det er 4 prosent av de gravide som sier de røyker daglig eller av og til ved begynnelsen av svangerskapet.
  • Det har vært en tydelig nedgang i andelen gravide som røyker. I 1999 var det 26 prosent av kvinnene som røykte ved begynnelsen og 18 prosent ved slutten av svangerskapet.

I Medisinsk fødselsregisters statistikkbank er det mulig å lage egne tabeller og figurer (fhi.no).

Sosiale forskjeller i røyking

  • Det er svært stor forskjell mellom de ulike utdanningsgruppene når det gjelder røyking, målt i befolkningen i alderen 25-74 år.
  • Blant dem med kort utdanning (ungdomsskole) røykte om lag 25 prosent daglig i 2018. Blant dem med videregående skole røykte 14 prosent, og blant dem med utdanning på universitets-/høgskolenivå røykte 5 prosent.
  • Det har blitt færre som røyker i alle gruppene de siste årene, men forskjellen er fortsatt svært stor.

I SSBs statistikkbank er det mulig å lage egne tabeller og figurer (ssb.no).

Tolv prosent bruker snus i den voksne befolkningen​

  • Rundt 12 prosent av befolkningen 16–74 år sier at de bruker snus daglig i 2018 (ssb.no), noe som tilsvarer om lag 520 000 personer.  Om lag 4 prosent sier de snuser av og til.
  • Det er store kjønnsforskjeller, blant menn sier 18 prosent at de snuser daglig, mot 7 prosent blant kvinner.
  • Det har vært en dobling i andelen som bruker snus daglig fra 6 til 12 prosent de siste ti årene, noe som i hovedsak skyldes den kraftige økningen blant ungdom. Blant menn har andelen gått opp fra 10 til 18 prosent, mens snusbruken blant kvinner har gått fra 1 til 7 prosent på ti år.
  • Det er i Finnmark man finner flest som snuser, om lag 16 prosent. Det er færrest som bruker snus i Aust-Agder, rundt 7 prosent. Dette er data samlet inn i perioden 2014–18.
  • Til nå har ikke snusbruk blitt kartlagt blant gravide.

I SSBs statistikkbank er det mulig å lage egne tabeller og figurer (ssb.no)​.

Nitten prosent bruker snus daglig blant unge

  • 19 prosent av unge i alderen 16–24 år sier at de bruker snus daglig (ssb.no), noe som tilsvarer nærmere 120 000 personer. I tillegg sier 6 prosent at de bruker snus av og til.
  • Det er fortsatt flere som snuser blant menn, men forskjellene har blitt mindre med årene. 22 prosent bruker snus daglig blant unge menn, mot 16 prosent blant unge kvinner.
  • Det har vært en stor økning i andelen som bruker snus daglig de siste ti årene, fra 11 til 19 prosent. På disse årene har bruken økt mest blant kvinner, fra 5 til 16 prosent, mens økningen blant menn har vært fra 17 til 22 prosent.

Dødsfall av røyking

Antall døde av røyking registreres ikke, og tallet må dermed beregnes. I rapporten Sykdomsbyrde i Norge 2015 (fhi.no) beregner Folkehelseinstituttet at om lag 6 300 dødsfall i Norge kunne tilskrives røyking i 2015. 

Tobakksrøyk er den viktigste risikofaktoren for dødsfall i befolkningen under 70 år (20 prosent av dødsfallene), og den største risikofaktoren for tapte leveår i hele befolkningen.

Statistikk over salg av tobakk

I store trekk har tobakkssalget gått ned de senere årene. Særlig har salget av rulletobakk gått mye ned, mens snussalget har økt kraftig betydelig.

Folkehelseinstituttet har data om blant annet registrert og uregistrert forbruk av tobakksvarer i rapporten Tobakk i Norge (fhi.no).

Bruk av e-sigaretter

Utbredelsen av e-sigaretter og fordampere i den generelle befolkningen er svært lav og ser ikke ut til å ha økt betydelig i perioden 2015–2017. Det ser ut til at om lag én prosent bruker e-sigaretter daglig, og om lag to prosent av og til.

Folkehelseinstituttet har data om bruk av e-sigaretter og fordampere i rapporten Tobakk i Norge (fhi.no).

Tobakksavgifter

Særavgifter er avgifter som legges direkte på enkelte varer og tjenester og betales ved innførsel, pr​oduksjon eller omsetning.

Avgiftene på tobakksvarer blir hvert år fastsatt gjennom at Stortinget vedtar avgiftssatsene i statsbudsjettet (regjeringen.no)​. Totalt utgjør tobakksavgiftene årlig om lag 7 milliarder kroner. 

​Tobakksvare 2019 Enhet​
​Sigaretter ​2,63 ​kr / stk
​Rulletobakk/sigarer ​2,63 ​kr / gram​
​Snus/skrå ​1,07 ​kr / gram​
​Sigarettpapir​ 0,0402 ​kr / ​stk

Samfunnskostnader av røyking

Det er store samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med røyking, og et betydelig forventet tap av leveår og livskvalitet for den enkelte røyker. Helsedirektoratet har i en rapport anslått de samfunnsøkonomiske kostnadene ved røyking i Norge til å være opp mot 80 milliarder kr per år. I det anslaget inngår en økonomisk verdsetting av ca. 150–180 000 tapte kvalitetsjusterte leveår (QALYs), mens det i et lavere anslag på 8 milliarder kroner per år kun inngår kostnader for helsevesenet og produksjonstap på grunn av økt sykelighet og tidlig død.

Internasjonal statistikk om tobakksbruk

Det finnes mange ulike kilder til statistikk om tobakk i andre land. Internasjonale sammenligninger og ulike databaser kan være nyttige i mange sammenhenger, men det er ofte vanskelig å sammenligne tall på tvers av landegrenser. For eksempel kan spørsmålsformulering, utvalgsstørrelsen eller alderen på de spurte være forskjellig. Det må derfor alltid tas noen forbehold når man sammenligner data fra ulike land.

Tobakkstall hos Verdens helseorganisasjon (WHO)

Statistikk om tobakksbruk i Norden

OECDs statistikk om tobakk

Tobacco Atlas

Historie og hendelser i tobakkslovgivning og -forebygging

Norges tobakkspolitikk har utviklet seg gjennom mange år, og tobakksskadeloven er over 40 år. Norge har i disse årene vært av landene i verden med sterkest tobakkslovgivning. 

​År​ Hendelser​
​1965​ ​Stortinget nedsetter et offentlig utvalg som skal «… avgi en betenkning… om hvilke tiltak som kan settes i verk for å motvirke at folk begynner å røyke og for å stimulere røykere til å opphøre med å røyke eller innskrenke sitt forbruk.»
​1967 ​Utvalgets rapport «Påvirkning av røykeadferd» anbefaler blant annet innføring av reklameforbud, helseadvarsler, opplysningstiltak og røykesluttiltak.
​1969 ​Stortingsmelding nr. 62 med handlingsprogram mot røyking legges frem.
​1971 ​Statens tobakksskaderåd opprettes ved kongelig resolusjon.
​1973 ​Lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer (tobakksloven) vedtas med reklameforbud, påbud om helseadvarselsmerking og forbud mot å selge tobakk til personer under 16 år.
​1975 ​Tobakksloven trer i kraft.
​1985 ​Rapporten «Lufta er for alle» fremlegges, den er Tobakksskaderådets forslag til lovregulering av vernet mot passiv røyking.
​1988 ​Endringer i lov om vern mot tobakksskader (den såkalte «røykeloven») trer i kraft. Dette innebærer vern mot passiv røyking i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang, inklusive arbeidslokaler og institusjoner. På visse strenge betingelser er det imidlertid fortsatt adgang til å tillate røyking slike steder. Det er unntak for serveringssteder og fortsatt tillatt å røyke der.
​1989 ​Forskrift om forbud mot import, omsetning og produksjon av nye nikotin- og tobakksprodukter trer i kraft.
​1993 En forskrift gir røykeforbud ved minst en tredel av bordene, sitteplassene og rommene på overnattings- og serveringssteder.
​1996 Det innføres forbud mot røyking i åpne restauranter (f.eks. kjøpesenterkafeer). Aldersgrensen heves fra 16 til 18 år. Forbud mot indirekte reklame trer i kraft. Ved forskrift innføres det forbud mot røyking inne i skoler og barnehager. Røyketelefonen opprettes.
​1998 Planlagte innskjerpinger i forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder trer i kraft slik at det kan tillates røyking kun ved halvparten av bordene.
​1999 ​Strategiplan for det tobakksforebyggende arbeidet i Norge 1999–2003 fra Sosial- og helsedepartementet. Nasjonal kreftplan gir midler til ansettelse av folkehelserådgivere hos fylkesmennene.
​2002 ​EUs tobakksproduktdirektiv medfører endringer i tobakksskadeloven: forbud mot misvisende produktbetegnelser som f.eks. «light» og «mild», større helseadvarsler og hjemmel for å kreve produktopplysninger fra tobakksindustrien. Statens tobakksskaderåd blir en del av Sosial- og helsedirektoratet.
​2003 ​Direktoratet gjennomfører massemediekampanjen «Hver eneste sigarett skader deg» og en kampanje med fokus på tobakksindustriens arbeidsmetoder. Norge ratifiserer Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader (FCTC).
​2004 ​Forbud mot røyking på serveringssteder fra 1. juni, og Helsedirektoratet gjennomfører en massemediekampanje om at alle har rett til en røykfri arbeidsplass.
​2005 ​Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader trer i kraft.
​2006 ​Helse- og omsorgsdepartementet kommer med Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006–2010 og Nasjonal strategi for KOLS-området 2006–2011. Helsedirektoratet gjennomfører en massemediekampanje om kols.
​2007 ​Nasjonalt KOLS-råd opprettes med Helsedirektoratet som sekretariat. Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet vinner en sak i Høyesterett om røykeforbudets anvendelse i såkalte røykeklubber.
​2010 ​Forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer.
​2011 ​Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet vinner en sak i Høyesterett om røykeforbudets anvendelse på uteserveringer. ​Det innføres påbud om bildeadvarsler på sigaretter fra 1. juli, samt påbud om selvslukkende sigaretter.
​2012 ​​Det gjennomføres massemediekampanjer i januar og august. Det innføres påbud om bildeadvarsler andre tobakksprodukter enn sigaretter, men ikke på snus. Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet vinner en sak i Oslo tingrett om lovligheten av forbudet mot oppstilling av tobakksvarer.
​2013 ​Ny tobakksstrategi «En framtid uten tobakk»​ for perioden 2013–2016. Det gjennomføres massemediekampanjer i januar, februar, oktober og november. Forbud mot salg av pakninger med mindre enn 20 sigaretter, samt en normativ bestemmelse om barns rett til et røykfritt miljø.
​2014 Fra 1. juli innføres tobakksfrie skoler og barnehager, adgangen ​til å ha røykerom oppheves, inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter skal være røykfrie. Massemediekampanjer i januar og august. Mobilapp for snus-og røykeslutt lanseres.
​2015 Massemediekampanjer i januar og oktober. 
​2016 ​Massemediekampanje i mai/juni. ​​Stortinget vedtar endringer i tobakksskadeloven om implementering av EUs nye tobakksdirektiv og standardiserte tobakkspakker.
​2017 ​Røyketelefonen og Nasjonalt råd for tobakksforebygging nedlegges fra årsskiftet. Regler om standardiserte tobakkspakninger trer i kraft (sigaretter, rulletobakk og snus), og bruk av e-sigaretter blir forbudt på de samme stedene som det er røykeforbud etter «røykeloven». Snusprodusenten Swedish Match taper søksmål mot staten om å unnta snus fra standardisert emballasje.
​2018 ​Påbudt å registere salgssteder for tobakkssalg. Kommunene får tilsyn med en rekke bestemmelser i tobakksskadeloven.

Folkehelseinstituttet har en enda mer detaljert historisk oversikt over tobakk i Norge fra 1619 og framover (fhi.no).

Først publisert: 18.01.2019 Sist endret: 18.01.2019