Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Statistikk og historikk om røyking, snus og e-sigaretter

Røyke- og snustall for ulike grupper, dødsfall av røyking. Tobakkssalg, avgifter og bruk av e-sigaretter. Internasjonal statistikk. Historikk for tobakksskadeloven og tobakksforebyggende tiltak.

Røyking blant voksne og unge

Sju prosent røyker daglig i den voksne befolkningen

  • Rundt 7 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år røykte daglig i 2023, om lag 7 prosent blant kvinner og 8 prosent blant menn. Totalt tilsvarer dette om lag 320 000 personer.
  • I tillegg sier rundt 9 prosent at de røyker av og til.
  • Det er flest som røyker daglig blant dem over 45 år, færrest blant de yngste.
  • Både blant menn og kvinner har det lenge vært en stor nedgang i røyking, og andelen som røyker daglig er halvert de siste ti årene.
  • Lavest andel som røyker daglig finner man i Oslo og Akershus med 5 prosent. Høyeste andel i Finnmark med 12 prosent (tall for perioden 2019–2023).

Tre prosent røyker daglig blant ungdom

  • Rundt 3 prosent av ungdom mellom 16 og 24 år røykte daglig i 2023. Dette tilsvarer om lag 18 000 personer.
  • I tillegg sier 17 prosent at de røyker av og til.
  • På ti år er andelen som røyker daglig blant unge kraftig redusert, fra 7 til 3 prosent.

Sosiale forskjeller i røyking

  • Det er svært stor forskjell mellom de ulike utdanningsgruppene når det gjelder røyking, målt i befolkningen i alderen 25–74 år.
  • Blant dem med kort utdanning (grunnskole) røykte om lag 19 prosent daglig i 2023. Blant dem med videregående skole røykte 10 prosent, og blant dem med utdanning på universitets-/høgskolenivå røykte 2 prosent.
  • Det har blitt færre som røyker i alle gruppene de siste årene, men forskjellen er fortsatt svært stor.

Tallene er fra Statistisk sentralbyrå (ssb.no).

Røyking blant gravide

  • Rundt 1 prosent av gravide røyker daglig eller av og til ved slutten av svangerskapet, viser tall for 2022. Det er 2 prosent av de gravide som sier de røyker ved begynnelsen av svangerskapet.
  • Det har vært en tydelig nedgang i andelen gravide som røyker. I 1999 var det 26 prosent av kvinnene som røykte ved begynnelsen og 18 prosent ved slutten av svangerskapet.

Tallene er fra Medisinsk fødselsregisters statistikkbank (fhi.no)

Snusbruk blant voksne og unge

Seksten prosent bruker snus daglig i den voksne befolkningen​

  • Rundt 16 prosent av befolkningen 16–74 år sier at de bruker snus daglig i 2023, noe som tilsvarer om lag 730 000 personer. Om lag 4 prosent sier de snuser av og til.
  • Det er flest som snuser daglig blant dem under 45 år.
  • Det er store kjønnsforskjeller, blant menn sier 21 prosent at de snuser daglig, mot 11 prosent blant kvinner.
  • Det har vært omtrent en dobling i andelen som snuser daglig de siste ti årene, fra 9 til 16 prosent. Blant menn har andelen gått opp fra 14 til 21 prosent, blant kvinner fra 4 til 11 prosent på ti år.
  • Det er i Nordland man finner flest som snuser daglig, om lag 18 prosent. Det er færrest som bruker snus i Rogaland, rundt 12 prosent (tall for perioden 2019–2023).
  • Snusbruk er ikke kartlagt blant gravide.

Tjue prosent bruker snus daglig blant unge 16–24 år

  • 20 prosent av unge i alderen 16–24 år sier at de bruker snus daglig, noe som tilsvarer om lag 120 000 personer. I tillegg sier 10 prosent at de bruker snus av og til.
  • Det er flere som snuser daglig blant unge menn, 22 prosent, mot 17 prosent blant unge kvinner.
  • Det har ikke vært økning i andelen som bruker snus daglig blant unge 16–24 år de siste ti årene. Den største økningen i denne perioden har vært i aldersgruppa 25–44 år.

Sosiale forskjeller i bruk av snus

  • Det har blitt betydelig forskjell mellom de ulike utdanningsgruppene når det gjelder snusbruk, målt i befolkningen i alderen 25–74 år.
  • Blant dem med kort utdanning (grunnskole) snuste om lag 20 prosent daglig i 2023. Blant dem med videregående skole snuste 17 prosent, og blant dem med utdanning på universitets-/høgskolenivå snuste 13 prosent.
  • For ti år siden var det ingen forskjell i snusbruk mellom utdanningsgruppene. Det har blitt flere som snuser i alle gruppene de siste årene, men økningen har vært størst blant dem med lav utdanning.

Tallene er fra Statistisk sentralbyrå (ssb.no).

Bruk av e-sigaretter

Utbredelsen av e-sigaretter og fordampere i den generelle befolkningen er svært lav og ser ikke ut til å ha økt betydelig i perioden 2015–2022. Det ser ut til at om lag én prosent bruker e-sigaretter daglig, og om lag to prosent av og til.

Folkehelseinstituttet har data om bruk av e-sigaretter og fordampere i rapporten Tobakk i Norge (fhi.no).

Statistikk over salg av tobakk

I store trekk har tobakkssalget gått ned i flere tiår. Særlig har salget av rulletobakk blitt nesten borte, mens snussalget har økt betydelig. Under koronapandemien økte det registrerte norske salget, sannsynligvis på grunn av at mer av tobakken ble kjøpt i Norge og ikke i utlandet.

Folkehelseinstituttet har data om blant annet registrert og uregistrert forbruk av tobakksvarer i rapporten Tobakk i Norge (fhi.no).

Tobakksavgifter

Særavgifter er avgifter som legges direkte på enkelte varer og tjenester og betales ved innførsel, produksjon eller omsetning.

Avgiftene på tobakksvarer blir hvert år fastsatt gjennom at Stortinget vedtar avgiftssatsene i statsbudsjettet.

Satser for 2024 (skatteetaten.no):

Sigaretter3,15 kr per stk
​Røyketobakk/sigarer3,15 ​kr per gram av pakningens nettovekt
Tobakk til oppvarming3,15 ​kr per gram av pakningens nettovekt
​Snus0,97 ​​kr per gram av pakningens nettovekt
Skråtobakk1,28 ​​kr per gram av pakningens nettovekt
​Sigarettpapir​ og -hylser0,0482 ​kr per ​stk
E-væske med nikotin5,11 kr per milliliter
Andre nikotinvarer0,4825 kr per gram av pakningens nettovekt

Totalt pleier tobakksavgiftene å utgjøre om lag 7 milliarder kroner årlig. Les mer i Skatter, avgifter og toll 2023 (regjeringen.no).

Dødsfall og samfunnskostnader

Dødsfall av røyking

Antall døde av røyking registreres ikke, og tallet må dermed beregnes. Global Burden of Disease-studien (GBD) beregnet dette til om lag 5 000 dødsfall i Norge i 2019. Se GBD-visualisering (healthdata.org).

Tobakksrøyk er den viktigste risikofaktoren for dødsfall i befolkningen under 70 år (20 prosent av dødsfallene), og den største risikofaktoren for tapte leveår i hele befolkningen.

Samfunnskostnader av røyking

Det er store samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med røyking, og et betydelig forventet tap av leveår og livskvalitet for den enkelte røyker. Helsedirektoratet har i en rapport anslått de samfunnsøkonomiske kostnadene ved røyking i Norge til å være opp mot 80 milliarder kr per år. I det anslaget inngår en økonomisk verdsetting av ca. 150–180 000 tapte kvalitetsjusterte leveår (QALYs), mens det i et lavere anslag på 8 milliarder kroner per år kun inngår kostnader for helsevesenet og produksjonstap på grunn av økt sykelighet og tidlig død.

Kilder til norsk statistikk om tobakksbruk

Folkehelseinstituttet

Statistisk sentralbyrå

OsloMet/NOVA

Kilder til internasjonal statistikk om tobakksbruk

Det finnes mange ulike kilder til statistikk om tobakk i andre land. Internasjonale sammenligninger og ulike databaser kan være nyttige i mange sammenhenger, men det er ofte vanskelig å sammenligne tall på tvers av landegrenser. For eksempel kan spørsmålsformulering, utvalgsstørrelsen eller alderen på de spurte være forskjellig. Det må derfor alltid tas noen forbehold når man sammenligner data fra ulike land.

Tobakkstall hos Verdens helseorganisasjon (WHO)

Statistikk om tobakksbruk i Norden

OECDs statistikk om tobakk

Tobacco Atlas

Historie og hendelser i tobakkslovgivning og -forebygging

Norges tobakkspolitikk har utviklet seg gjennom mange år, og tobakksskadeloven er over 40 år. Norge har i disse årene vært av landene i verden med sterkest tobakkslovgivning. 

Historie og hendelser
​År​Hendelser​
​1965​​Stortinget nedsetter et offentlig utvalg som skal «… avgi en betenkning… om hvilke tiltak som kan settes i verk for å motvirke at folk begynner å røyke og for å stimulere røykere til å opphøre med å røyke eller innskrenke sitt forbruk.»
​1967​Utvalgets rapport «Påvirkning av røykeadferd» anbefaler blant annet innføring av reklameforbud, helseadvarsler, opplysningstiltak og røykesluttiltak.
​1969​Stortingsmelding nr. 62 med handlingsprogram mot røyking legges frem.
​1971​Statens tobakksskaderåd opprettes ved kongelig resolusjon.
​1973​Lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer (tobakksloven) vedtas med reklameforbud, påbud om helseadvarselsmerking og forbud mot å selge tobakk til personer under 16 år.
​1975​Tobakksloven trer i kraft.
​1985​Rapporten «Lufta er for alle» fremlegges, den er Tobakksskaderådets forslag til lovregulering av vernet mot passiv røyking.
​1988​Endringer i lov om vern mot tobakksskader (den såkalte «røykeloven») trer i kraft. Dette innebærer vern mot passiv røyking i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang, inklusive arbeidslokaler og institusjoner. På visse strenge betingelser er det imidlertid fortsatt adgang til å tillate røyking slike steder. Det er unntak for serveringssteder og fortsatt tillatt å røyke der.
​1989​Forskrift om forbud mot import, omsetning og produksjon av nye nikotin- og tobakksprodukter trer i kraft.
​1993En forskrift gir røykeforbud ved minst en tredel av bordene, sitteplassene og rommene på overnattings- og serveringssteder.
​1996Det innføres forbud mot røyking i åpne restauranter (f.eks. kjøpesenterkafeer). Aldersgrensen heves fra 16 til 18 år. Forbud mot indirekte reklame trer i kraft. Ved forskrift innføres det forbud mot røyking inne i skoler og barnehager. Røyketelefonen opprettes.
​1998Planlagte innskjerpinger i forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder trer i kraft slik at det kan tillates røyking kun ved halvparten av bordene.
​1999​Strategiplan for det tobakksforebyggende arbeidet i Norge 1999–2003 fra Sosial- og helsedepartementet. Nasjonal kreftplan gir midler til ansettelse av folkehelserådgivere hos fylkesmennene.
​2002​EUs tobakksproduktdirektiv medfører endringer i tobakksskadeloven: forbud mot misvisende produktbetegnelser som f.eks. «light» og «mild», større helseadvarsler og hjemmel for å kreve produktopplysninger fra tobakksindustrien. Statens tobakksskaderåd blir en del av Sosial- og helsedirektoratet.
​2003​Direktoratet gjennomfører massemediekampanjen «Hver eneste sigarett skader deg» og en kampanje med fokus på tobakksindustriens arbeidsmetoder. Norge ratifiserer Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader (FCTC).
​2004​Forbud mot røyking på serveringssteder fra 1. juni, og Helsedirektoratet gjennomfører en massemediekampanje om at alle har rett til en røykfri arbeidsplass.
​2005​Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader trer i kraft.
​2006​Helse- og omsorgsdepartementet kommer med Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006–2010 og Nasjonal strategi for KOLS-området 2006–2011. Helsedirektoratet gjennomfører en massemediekampanje om kols.
​2007​Nasjonalt KOLS-råd opprettes med Helsedirektoratet som sekretariat. Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet vinner en sak i Høyesterett om røykeforbudets anvendelse i såkalte røykeklubber.
​2010​Forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer.
​2011​Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet vinner en sak i Høyesterett om røykeforbudets anvendelse på uteserveringer. ​Det innføres påbud om bildeadvarsler på sigaretter fra 1. juli, samt påbud om selvslukkende sigaretter.
​2012​​Det gjennomføres massemediekampanjer i januar og august. Det innføres påbud om bildeadvarsler andre tobakksprodukter enn sigaretter, men ikke på snus. Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet vinner en sak i Oslo tingrett om lovligheten av forbudet mot oppstilling av tobakksvarer.
​2013​Ny tobakksstrategi «En framtid uten tobakk»​ for perioden 2013–2016. Det gjennomføres massemediekampanjer i januar, februar, oktober og november. Forbud mot salg av pakninger med mindre enn 20 sigaretter, samt en normativ bestemmelse om barns rett til et røykfritt miljø.
​2014Fra 1. juli innføres tobakksfrie skoler og barnehager, adgangen ​til å ha røykerom oppheves, inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter skal være røykfrie. Massemediekampanjer i januar og august. Mobilapp for snus-og røykeslutt lanseres.
​2015Massemediekampanjer i januar og oktober. 
​2016​Massemediekampanje i mai/juni. ​​Stortinget vedtar endringer i tobakksskadeloven om implementering av EUs nye tobakksdirektiv og standardiserte tobakkspakker.
​2017​Røyketelefonen og Nasjonalt råd for tobakksforebygging nedlegges fra årsskiftet. Regler om standardiserte tobakkspakninger trer i kraft (sigaretter, rulletobakk og snus), og bruk av e-sigaretter blir forbudt på de samme stedene som det er røykeforbud etter «røykeloven». Snusprodusenten Swedish Match taper søksmål mot staten om å unnta snus fra standardisert emballasje.
​2018​Påbudt å registere salgssteder for tobakkssalg. Kommunene får tilsyn med en rekke bestemmelser i tobakksskadeloven.

2019

Regjeringen kom med ny tobakksstrategi som en del av Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn – Meld. St. 19 (2018–2019).
2020Det innføres forbud mot innførsel, utførsel og produksjon av tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon uten bevilling (bevillingsordningen trer i kraft 1. november 2020 med en overgangsperiode på 6 måneder.) Oppstart på en treårig røykesluttpilot med offentlig finansiering av legemidler til røykeslutt i region Vestre Viken HF.
2021En godkjenningsordning erstatter det tidligere forbudet mot nye tobakks- og nikotinprodukter.

Folkehelseinstituttet har en enda mer detaljert historisk oversikt over tobakk i Norge fra 1619 og framover (fhi.no).

Først publisert: 18.01.2019 Siste faglige endring: 19.01.2024 Se tidligere versjoner