Statistikk og historikk om røyking, snus og e-sigaretter

Røyking og snusbruk blant voksne og unge

Se rapporten Tal om tobakk.

Røyking og snusbruk blant gravide

Røyking

Det er 0,8 prosent av gravide som sier de røyker daglig eller av og til ved slutten av svangerskapet, ifølge tall for 2024.
Det er 1,4 prosent av de gravide som sier de røyker ved begynnelsen av svangerskapet.
Det har vært en tydelig nedgang i andelen gravide som røyker. I 1999 var det 26 prosent av kvinnene som røykte ved begynnelsen og 20 prosent ved slutten av svangerskapet.

Snus

Det er om lag 2 prosent av gravide som sier de bruker snus ved slutten av svangerskapet, ifølge tall for 2024.
Det er om lag 5 prosent av gravide som sier de bruker snus ved begynnelsen av svangerskapet.
Det har ikke vært endringer i tallene i de årene det har vært målt, fra 2021 til 2024.

Tallene er fra Medisinsk fødselsregisters statistikkbank (fhi.no)

Dødsfall og samfunnskostnader

Dødsfall av røyking

Antall døde av røyking registreres ikke, og tallet må dermed beregnes. Global Burden of Disease-studien (GBD) beregnet dette til om lag 5 000 dødsfall i Norge i 2019. Se GBD-visualisering (healthdata.org).

Tobakksrøyk er den viktigste risikofaktoren for dødsfall i befolkningen under 70 år (20 prosent av dødsfallene), og den største risikofaktoren for tapte leveår i hele befolkningen.

Samfunnskostnader av røyking

Det er store samfunnsøkonomiske kostnader forbundet med røyking, og et betydelig forventet tap av leveår og livskvalitet for den enkelte røyker. Helsedirektoratet har i en rapport anslått de samfunnsøkonomiske kostnadene ved røyking i Norge til å være opp mot 80 milliarder kr per år. I det anslaget inngår en økonomisk verdsetting av ca. 150–180 000 tapte kvalitetsjusterte leveår (QALYs), mens det i et lavere anslag på 8 milliarder kroner per år kun inngår kostnader for helsevesenet og produksjonstap på grunn av økt sykelighet og tidlig død.

Kilder til norsk statistikk om tobakksbruk

I tillegg til Helsedirektoratets rapport Tal om tobakk fins det en del andre kilder til statistikk om tobakksbruk.

Folkehelseinstituttet

Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge (fhi.no) presenterer kunnskap og statistikk om helsetilstanden i Norge, og har også et kapittel om røyking og snusbruk.
I Medisinsk fødselsregisters statistikkbank er det mulig å lage egne tabeller og figurer (fhi.no).

Statistisk sentralbyrå

I SSBs statistikkbank (ssb.no) er det mulig å lage egne tabeller og figurer.

OsloMet/NOVA

Gjennom Ungdata har OsloMet/NOVA gjort analyser av røyking, snusing og vaping blant unge 13–19 år, se rapport for 2025 (nva.sikt.no).

Kilder til internasjonal statistikk om tobakksbruk

Det finnes mange ulike kilder til statistikk om tobakk i andre land. Internasjonale sammenligninger og ulike databaser kan være nyttige i mange sammenhenger, men det er ofte vanskelig å sammenligne tall på tvers av landegrenser. For eksempel kan spørsmålsformulering, utvalgsstørrelsen eller alderen på de spurte være forskjellig. Det må derfor alltid tas noen forbehold når man sammenligner data fra ulike land.

Tobakkstall hos Verdens helseorganisasjon (WHO)

Rapport om trender og tall om røyking WHO global report on trends in prevalence of tobacco use 2000–2030 (who.int)
Rapport om WHO-medlemslandenes lovgiving, regulering og bruk av tobakk, WHO report on the global tobacco epidemic 2023 (who.int).
Undersøkelsen «Health Behaviour in School-aged Children» gjennomføres i mange land, blant annet i Norge. Den seneste publiserte undersøkelsen som omfatter røyking er gjort blant 11-, 13- og 15-åringer i 2017/2018, og røyking er en av flere typer helserelatert atferd som blir presentert (who.int).

Statistikk om tobakksbruk i Norden

Sverige – Folkhälsomyndigheten: statistikk om tobakk i Sverige (folkhalsomyndigheten.se)
Danmark – Sundhedsstyrelsen: statistikk om tobakk i Danmark (sst.dk)
Finland – Instituttet for helse og velferd: statistikk om tobakk i Finland (thl.fi)
Island – Helsedirektoratet: statistikk om røyking i Island (island.is)

OECDs statistikk om tobakk

OECD-statistikk finnes på mange område for OECD-landene, deriblant om andel røykere og konsum av tobakk (oecd.org).

Tobacco Atlas

Oversikter og kart med mye fakta om tobakk utgitt av World Lung Foundation og American Cancer Society. Det dekker mange tema som andel røykere, tobakksdyrking, produksjon og salg av tobakk, kostnader, tobakksindustri, smugling og lovgivning (tobaccoatlas.org).

Historie og hendelser i tobakkslovgivning og -forebygging

Norges tobakkspolitikk har utviklet seg gjennom mange år, og tobakksskadeloven er over 40 år. Norge har i disse årene vært av landene i verden med sterkest tobakkslovgivning.

Historie og hendelser
År	Hendelser
1965	Stortinget nedsetter et offentlig utvalg som skal «… avgi en betenkning… om hvilke tiltak som kan settes i verk for å motvirke at folk begynner å røyke og for å stimulere røykere til å opphøre med å røyke eller innskrenke sitt forbruk.»
1967	Utvalgets rapport «Påvirkning av røykeadferd» anbefaler blant annet innføring av reklameforbud, helseadvarsler, opplysningstiltak og røykesluttiltak.
1969	Stortingsmelding nr. 62 med handlingsprogram mot røyking legges frem.
1971	Statens tobakksskaderåd opprettes ved kongelig resolusjon.
1973	Lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer (tobakksloven) vedtas med reklameforbud, påbud om helseadvarselsmerking og forbud mot å selge tobakk til personer under 16 år.
1975	Tobakksloven trer i kraft.
1985	Rapporten «Lufta er for alle» fremlegges, den er Tobakksskaderådets forslag til lovregulering av vernet mot passiv røyking.
1988	Endringer i lov om vern mot tobakksskader (den såkalte «røykeloven») trer i kraft. Dette innebærer vern mot passiv røyking i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang, inklusive arbeidslokaler og institusjoner. På visse strenge betingelser er det imidlertid fortsatt adgang til å tillate røyking slike steder. Det er unntak for serveringssteder og fortsatt tillatt å røyke der.
1989	Forskrift om forbud mot import, omsetning og produksjon av nye nikotin- og tobakksprodukter trer i kraft.
1993	En forskrift gir røykeforbud ved minst en tredel av bordene, sitteplassene og rommene på overnattings- og serveringssteder.
1996	Det innføres forbud mot røyking i åpne restauranter (f.eks. kjøpesenterkafeer). Aldersgrensen heves fra 16 til 18 år. Forbud mot indirekte reklame trer i kraft. Ved forskrift innføres det forbud mot røyking inne i skoler og barnehager. Røyketelefonen opprettes.
1998	Planlagte innskjerpinger i forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder trer i kraft slik at det kan tillates røyking kun ved halvparten av bordene.
1999	Strategiplan for det tobakksforebyggende arbeidet i Norge 1999–2003 fra Sosial- og helsedepartementet. Nasjonal kreftplan gir midler til ansettelse av folkehelserådgivere hos fylkesmennene.
2002	EUs tobakksproduktdirektiv medfører endringer i tobakksskadeloven: forbud mot misvisende produktbetegnelser som f.eks. «light» og «mild», større helseadvarsler og hjemmel for å kreve produktopplysninger fra tobakksindustrien. Statens tobakksskaderåd blir en del av Sosial- og helsedirektoratet.
2003	Direktoratet gjennomfører massemediekampanjen «Hver eneste sigarett skader deg» og en kampanje med fokus på tobakksindustriens arbeidsmetoder. Norge ratifiserer Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader (FCTC).
2004	Forbud mot røyking på serveringssteder fra 1. juni, og Helsedirektoratet gjennomfører en massemediekampanje om at alle har rett til en røykfri arbeidsplass.
2005	Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader trer i kraft.
2006	Helse- og omsorgsdepartementet kommer med Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet 2006–2010 og Nasjonal strategi for KOLS-området 2006–2011. Helsedirektoratet gjennomfører en massemediekampanje om kols.
2007	Nasjonalt KOLS-råd opprettes med Helsedirektoratet som sekretariat. Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet vinner en sak i Høyesterett om røykeforbudets anvendelse i såkalte røykeklubber.
2010	Forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer.
2011	Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet vinner en sak i Høyesterett om røykeforbudets anvendelse på uteserveringer. Det innføres påbud om bildeadvarsler på sigaretter fra 1. juli, samt påbud om selvslukkende sigaretter.
2012	Det gjennomføres massemediekampanjer i januar og august. Det innføres påbud om bildeadvarsler andre tobakksprodukter enn sigaretter, men ikke på snus. Staten ved Helse- og omsorgsdepartementet vinner en sak i Oslo tingrett om lovligheten av forbudet mot oppstilling av tobakksvarer.
2013	Ny tobakksstrategi «En framtid uten tobakk» for perioden 2013–2016. Det gjennomføres massemediekampanjer i januar, februar, oktober og november. Forbud mot salg av pakninger med mindre enn 20 sigaretter, samt en normativ bestemmelse om barns rett til et røykfritt miljø.
2014	Fra 1. juli innføres tobakksfrie skoler og barnehager, adgangen til å ha røykerom oppheves, inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter skal være røykfrie. Massemediekampanjer i januar og august. Mobilapp for snus-og røykeslutt lanseres.
2015	Massemediekampanjer i januar og oktober.
2016	Massemediekampanje i mai/juni. Stortinget vedtar endringer i tobakksskadeloven om implementering av EUs nye tobakksdirektiv og standardiserte tobakkspakker.
2017	Røyketelefonen og Nasjonalt råd for tobakksforebygging nedlegges fra årsskiftet. Regler om standardiserte tobakkspakninger trer i kraft (sigaretter, rulletobakk og snus), og bruk av e-sigaretter blir forbudt på de samme stedene som det er røykeforbud etter «røykeloven». Snusprodusenten Swedish Match taper søksmål mot staten om å unnta snus fra standardisert emballasje.
2018	Påbudt å registere salgssteder for tobakkssalg. Kommunene får tilsyn med en rekke bestemmelser i tobakksskadeloven.
2019	Regjeringen kom med ny tobakksstrategi som en del av Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn – Meld. St. 19 (2018–2019).
2020	Det innføres forbud mot innførsel, utførsel og produksjon av tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon uten bevilling (bevillingsordningen trer i kraft 1. november 2020 med en overgangsperiode på 6 måneder.) Oppstart på en treårig røykesluttpilot med offentlig finansiering av legemidler til røykeslutt i region Vestre Viken HF.
2021	En godkjenningsordning erstatter det tidligere forbudet mot nye tobakks- og nikotinprodukter.

Folkehelseinstituttet har en enda mer detaljert historisk oversikt over tobakk i Norge fra 1619 og framover (fhi.no).

Først publisert: 18.01.2019 Siste faglige endring: 01.12.2025 Se tidligere versjoner