Øvelser, kompetanse og samhandling
Alle virksomheter i helsesektoren har ansvar for at egen organisasjon og eget personell er opplært og øvd i sine funksjoner, samt i samhandling og samarbeid med andre.
Scenariobaserte øvelser, som bygger på risikoanalyser og erfaringer fra tidligere hendelser og øvelser, skal bidra til å sikre at personell har forutsetninger for å løse sine oppgaver. Dette gir også en mulighet til å finne ut hvordan beredskapsplanene fungerer.
Alle virksomheter i sektoren forventes å dokumentere hvordan de gjør dette, og hvordan de benytter erfaringer og læring fra hendelser og øvelser i utformingen av beredskapsplanverk, øvelser, rutiner og prosedyrer.
Dette er hjemlet i Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid (lovdata.no)
Øvingsplanlegging
Det viktigste med øvingsplanlegging er å utforme øvelsens mål. Dette styrer alt arbeidet med øvelsen, fra dimensjonering til evaluering og implementering. Først når dette er bestemt kan man utvikle scenarioet man øver på.
Ulike modeller for øvelser
- Seminar/workshop
- Gjennomgang av planverk, oppgaver og roller
- Tabletop
- Spilløvelser
- Drill/ferdighetstrening
- Funksjonsbaserte øvelser
- Fullskalaøvelser
Nasjonal Helseøvelse (NHØ)
Helsedirektoratet har ansvar for å vurdere behov for, og ta initiativ til, øvelser i sektoren. Helsedirektoratet har ansvar for å planlegge og gjennomføre en Nasjonal helseøvelse (NHØ) annet hvert år. Planlegging og evaluering av øvelsene skjer i samarbeid med RHF-ene (se Nasjonal Helseberedskapsplan (s.11).
NHØ skal bidra til at den nasjonale helseberedskapen øves og styrkes gjennom å teste planverk, funksjoner, samhandling innenfor sektor, men også tverrsektorielt. Øvelsene skal treffe på flere nivåer, men hovedfokus er på gjerne på et overordnet strategisk nivå, men med klare forgreninger ned på operativt nivå i de regionale helseforetakene og spesialisthelsetjenesten.