Resultater
7,7 prosent av pasientene som stod på venteliste ved utgangen av 2024 hadde ikke fått nødvendig helsehjelp innen oppsatt frist. Det er en nedgang fra utgangen av 2023, da andelen var 10,1 prosent. Det er store forskjeller mellom helseregionene hvor andel fristbrudd varierer fra 6,0 prosent i Helse Sør-Øst til 12,2 prosent i Helse Nord. Det er også stor variasjon mellom landets helseforetak, både innad i og mellom regionene.
Det publiseres kun nye resultater en gang i året for denne kvalitetsindikatoren. Resultatene publiseres i mai for alle tertialer det forutgående året. Hos FHI finner du månedlig oppdatert ventelistestatistikk fra spesialisthelsetjenesten med informasjon om ventetider, frister og henvisninger, se lenke.
Forbehold ved tolkning
Andelen fristbrudd publisert av Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) kan avvike noe fra hverandre. Dette skyldes at Helsedirektoratet kun inkluderer pasienter med en gyldig frist i nevneren. Det vil si at pasienter som mangler dato for frist, eller med fristdato før vurderingsdato, er ekskludert fra beregningen av indikatoren. Eventuelle avvik vil være marginale (desimalnivå).
Andelen fristbrudd nasjonalt er i flere perioder høyere enn i hver av de enkelte regionene. Dette skyldes at private helseinstitusjoner, som ikke er inkludert i resultatene på regionnivå, står for en stor andel av fristbruddene nasjonalt.
Innføring av nytt pasientjournalsystem ved helseforetakene i Helse Midt-Norge i perioden november 2022 til november 2024 har ført til mangler og feil i datagrunnlaget innrapportert til NPR. Innføringen har også innvirket på aktiviteten i sykehusene. Tallene for perioden 2022-2024 for Helse Midt-Norge RHF og landet kan påvirkes av dette.
Det kan være forskjeller mellom behandlingssteder når det gjelder rutiner ved mottak av henvisninger, samt ulik registreringspraksis og innrapportering av data til Norsk pasientregister.
Plikten til å fastsette frist og varsle Helfo ved fristbrudd bortfalt i store deler av 2020, som følge av utbruddet av covid-19. Dette tas det ikke høyde for i datagrunnlaget, og resultatene for 2020 viser derfor ikke en reell andel fristbrudd.
Det knytter seg usikkerhet til dataene for 2018 og første tertial 2019 for behandlingsstedene og helseforetakene i Helse Midt-Norge på grunn av omlegging av datasystem i regionen.
Om indikatoren
Et fristbrudd oppstår når helsehjelpen starter etter at frist for nødvendig helsehjelp har passert. Indikatoren gir et øyeblikksbilde av andel fristbrudd for pasienter i somatisk helsetjeneste, som står på venteliste per siste dato i perioden (utgangen av hvert tertial), og der fristdato har passert.
Som pasient med rett til nødvendig helsehjelp skal du få en frist for når helsehjelpen i spesialisthelsetjenesten senest skal være startet. Behandlingsfristen er en pasientrettighet, og skal sikre at ingen pasienter venter på helsehjelp lengre enn det som er forsvarlig. Målet er at ingen ventende pasienter skal oppleve fristbrudd.
Indikatoren inkluderer kun planlagt behandling, og ikke øyeblikkelig hjelp. Henvisinger med medisinske eller pasientbestemte utsettelser av behandlingsstart ekskluderes fra beregningene. Du finner mer informasjon om ventetider og pasientrettigheter hos FHI.