Resultater
Andelen fristbrudd for pasienter som stod på venteliste ved utgangen av 2021 var 5,2 prosent. Det er tilnærmet uendret sammenlignet med utgangen av 2020, da andelen var 5,1 prosent. Resultatene for 2020 er likevel ikke direkte sammenlignbare grunnet midlertidige endringer i helselovgivningen som følge av covid-19 pandemien (se "forbehold ved tolkning"). Andelen fristbrudd var 3,4 prosentpoeng høyere ved utgangen av 2021 enn ved utgangen av 2019.
Det er nokså store variasjoner mellom regionene. Helse Nord RHF hadde høyest andel ved utgangen av 2021 med 9,0 prosent, mens Helse Midt-Norge lå lavest med 0,5 prosent. I Helse Sør-Øst RHF og Vest RHF var det fristbrudd for henholdsvis 4,1 og 6,2 prosent av pasientene på venteliste.
Forbehold ved tolkning
Resultatene for 2020 viser ikke en reell andel fristbrudd. Årsaken til dette er at dataene som ligger til grunn, ikke tar høyde for at plikt til å fastsette frist og varsle Helfo ved fristbrudd bortfalt i deler av 1. og 3. tertial og hele 2. tertial 2020.
Plikt til å fastsette frist og varsle Helfo ved fristbrudd bortfalt 27. mars i Midlertidig forskrift om endringer i helselovgivningen for å avhjelpe konsekvenser under utbruddet av Covid-19 fram til 27. mai og ble videreført fram til 1. oktober i Midlertidig forskrift om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19.
Dagens veileder for registrering av ventelister og frister har et tolkningsrom, som kan medføre ulike registreringspraksis. Dagens journalsystemer, som tallene er hentet fra, har ikke god nok funksjonalitet for oppfølging av frister og eventuelle fristbrudd. Det er dessuten forskjeller mellom helseforetakene i rutiner og arbeidsmåter ved mottak og registrering av henvisninger, rapportering og rapportoppfølging. Også ulik opplæring i kodepraksis kan gi varierende datakvalitet.
Andelen fristbrudd nasjonalt er i flere perioder høyere enn i hver av de enkelte regionene. Dette skyldes at private helseinstitusjoner, som ikke er inkludert i resultatene på regionnivå, står for en stor andel av fristbruddene nasjonalt.
For mer informasjon, se siste rapport for «Ventetider og pasientrettigheter» fra Norsk pasientregister.
Det er et brudd i statistikk for Akershus universitetssykehus HF og Sykehuset Innlandet HF mellom 2020 og 2021 fordi Kongsvinger sykehus er aggregert feilaktig med Sykehuset Innlandet for 2020 og 2019. Statistikken er korrigert for 2021.
Det er et brudd i statistikken fra 2016 grunnet endringer i Pasient- og brukerrettighetsloven. Før november 2015 ble pasient som skulle motta helsehjelp i spesialisthelsetjenesten delt i mellom 1) Pasienten med rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og 2) Pasienten med behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, men ikke rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Sistnevnte pasientgruppe var en gruppe som ble tildelt rett til helsehjelp, men ikke fikk en juridisk bindende frist for når helsehjelp skulle starte. Gruppen ble derfor heller ikke inkludert i tallene for fristbrudd. Fra november 2015 ble skillet mellom disse gruppene fjernet, og alle pasienter som skulle motta helsehjelp i spesialisthelsetjenesten skulle få en juridisk bindende frist. Totalt antall pasienter som ble inkludert i tallgrunnlaget for denne indikatoren økte derfor fra og med november 2015.
Om indikatoren
Behandlingssteder som er uten fristbrudd for pasienter på venteliste eller som ikke har pasienter på venteliste vises ikke i statistikken. Statistikken gir et øyeblikksbilde av antall pasienter på venteliste ved utgangen av hvert tertial og hvor stor andel av disse som har fristbrudd.
Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp skal få en frist for når helsehjelpen senest skal starte. Denne fristen for start av nødvendig helsehjelp er en pasientrettighet, og skal sikre god prioritering slik at pasientene med de mest alvorlige sykdommene behandles først. Fristbrudd oppstår altså når tentativ frist er overskredet.