Rusbehandling - bruk av spesifikke tilstandskoder

Indikatoren måler andel voksne i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som ved avsluttet henvisningsperiode har fått registrert spesifikke tilstandskoder med bruk av en kode fra ICD-10 kapittel V F00-F99 (psykiske lidelser og/eller atferdsforstyrrelser) i sin pasientjournal.

Resultater

I første tertial 2020 var andelen pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling som hadde en registrert spesifikk tilstandskode fra ICD-10 kapittel V F00-F99 (psykiske lidelser og/eller atferdsforstyrrelser) ved avsluttet behandling, 97,2 prosent på landsbasis. Sammenlignet med første tertial 2019 (96,2 prosent) er dette en økning på ett prosentpoeng.

Det er noe variasjon mellom helseregionene. Helse Nord RHF hadde 99,7 prosent registrert med spesifikk tilstandskode første tertial 2020. Helse Midt-Norge RHF hadde med 88,8 prosent den laveste andelen. Helse Vest og Helse Sør-Øst RHF hadde henholdsvis 99,1 og 98,1 prosent.

Målet for denne indikatoren er at det ved flere enn 90 prosent av avsluttede henvisningsperioder skal være registrert spesifikk kode fra ICD-10 kapittel V F00-F99 i pasientjournalen. Denne målsettingen oppnås på landsbasis.

På grunn av omlegging av datasystem i helseforetakene i Helse Midt-Norge RHF, er data på kvalitetsindikatorene for psykisk helse for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling påvirket. Resultat for Helse Midt-Norge RHF med underliggende HF og behandlingssteder påvirkes, dette gjelder resultat for hele 2018, og første tertial i 2019.

Forbehold ved tolkning

Denne indikatoren skiller ikke mellom omsorgsnivåer, men beregner måltallet fra avsluttede henvisningsperioder innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som kan inkludere både døgnbehandling og polikliniske kontakter.

Underliggende faktorer som kan forklare variasjoner:

  • Åpning og lukking av henvisningsperioder praktiseres ulikt av behandlingsstedene. Det er ikke teknisk mulig å videreføre en henvisningsperiode mellom institusjoner med ulike databaser. Dette kan føre til at en pasients behandlingsforløp kan stykkes opp i statistikkgrunnlaget og derfor telles mer enn en gang.
  • Kjennskap til kodingsregler kan variere, og påvirke registrering og bruk av koder.

Avgrensning:

  • Indikatoren vil med å se på bruk av spesifikke F-koder bare fange opp presisjonsnivået på den medisinske klassifikasjonen i TSB for pasienter som har en psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse og som er utredet og/eller behandlet innen TSB.
  • Indikatoren vil ikke avdekke korrekt bruk av R-koder som uttrykk for at pasienten ikke har en sykdom, men har vært til utredning og/eller har avsluttet utredning. 
  • Indikatoren vil ikke fange opp bruk av andre Z-koder som kode for hovedtilstand.

Om indikatoren

For å sikre et godt behandlingsforløp er utredning og diagnostisering av pasientens problemer en av flere viktige forutsetninger. Diagnose og tilstandsbeskrivelse er viktig for god kommunikasjon mellom helsepersonell.

Tilstandskoder skal rapporteres til Norsk pasientregister (NPR) ved hjelp av ICD-10. Gode data om hva pasientene har fått helsehjelp for er sentralt. Dette er for å kunne følge med på hva pasientene har fått behandling for, og for å planlegge framtidige tilbud.

Indikatoren beregner andel pasienter med spesifikke tilstandskoder fra kapittel V (F00-F99) Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Indikatoren bør brukes som styringsindikator for helseforetakene til å følge opp praksis for registrering, og grad av detaljering. Indikatoren kan også brukes for å følge opp behovet for opplæring i kodingsreglene, i tillegg til å oppnå forbedring av registreringspraksis.

Først publisert: 28.11.2019 Sist faglig oppdatert: 17.09.2020

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no