Resultatene for indikatoren er fra 2017 og vil mest sannsynlig bli oppdatert som nasjonal kvalitetsindikator neste gang i 2023. Se her for nyeste resultater av erfaringsundersøkelsen gjennomført av FHI innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Resultater
Pasientene gir høyest skår på spørsmål som omhandler miljøet med 78 poeng av 100 mulige. Spørsmål som omhandler behandlingen og behandlerne fikk 62 poeng, mens spørsmål om utbytte fikk 68 poeng. Det er ingen signifikante forskjeller mellom de regionale helseforetakene. Rangeringen mellom de 3 indikatorene var den samme som i 2014. Resultatene for tilfredshet med miljøet er gått opp fra 75 til 78 poeng på landsbasis fra 2014 til 2017.
HF-nivå
På spørsmål om miljøet er det ingen signifikante forskjeller mellom helseforetakene. For spørsmålene om utbytte av behandlingen skårer Sykehuset Sørlandet signifikant bedre enn gjennomsnittet på HF- nivå. På spørsmål om tilfredshet med behandlingen og behandlerne får Helse Vest Private signifikant bedre skår og Helse Nord Private signifikant dårligere skår enn gjennomsnittet. Ikke alle HF er inkludert i resultatene på HF-nivå på grunn av for få respondenter. Dette gjelder Sykehuset Østfold, Akershus universitetssykehus, Sykehuset Vestfold, Helse Fonna, Helse Nord- Trøndelag, Helgelandsykehuset, Nordlandssykehuset og Finnmarkssykehuset. Dette vil gi forskjellige gjennomsnitt på RHF og HF-nivå.
Metode
Dataene fra undersøkelsen i 2017 er slått sammen med resultatene fra 2015. Ved forrige publisering ble data fra 2013 og 2014 sett i forhold til resultatene fra 2014 og 2015. Med den siste undersøkelsen får vi to ulike datasett fra til sammen fire undersøkelser: 2013 og 2014 er slått sammen og 2015- 2017 er slått sammen. Dette gjelder data på HF-nivå for å få nok respondenter. På RHF-nivå er kun siste årgang tatt med. Måltallene i denne indikatoren er beregnede skårer. Skårene er konvertert fra 1-5 skala og angis på en 0-100 skala, der 100 er best (1=0, 2=25, 3=50, 4=75 og 5=100). Eksempelvis kan en skår på 60 statistisk sett være lavere enn gjennomsnitt på 65, men den rapporterte forskjellen (5 hundredeler) har ikke nødvendigvis reell klinisk betydning. Vi velger likevel her å trekke frem de institusjonene som statistisk sett skårer høyere og lavere enn gjennomsnittet på sitt rapporteringsnivå.
Spørsmålene som inngår i indikatorene:
Behandlingen og behandlerne
- Har du fått nok tid til samtaler og kontakt med behandlerne/personalet?
- Opplever du at behandlerne/personalet har forstått din situasjon?
- Har du hatt tillit til behandlernes/personalets faglige dyktighet?
- Har en fra behandlerne/personalet hatt hovedansvaret for deg?
- Har informasjonen du har fått om behandlingen din vært tilfredsstillende?
- Har du hatt innflytelse på behandlingen din?
- Opplever du at behandlingen har vært tilpasset dine behov?
- Har du fått hjelp med fysiske plager eller sykdom
- Har du hatt tilfredsstillende tilgang til psykolog?
- Har du hatt tilfredsstillende tilgang til lege?
- Opplever du at behandlerne/personalet har forberedt deg på tiden etter utskrivning?
- Opplever du at behandlerne/personalet har hjulpet deg slik at du kan få et meningsfullt liv etter utskrivning?
Miljøet
- Var måten du ble tatt imot på ved institusjonen tilfredsstillende?
- I hvilken grad har du blitt møtt med høflighet og respekt?
- Har du følt deg trygg ved institusjonen?
- Har institusjonen tilrettelagt for kontakt med andre pasienter på en tilfredsstillende måte?
- Har måltidene ved institusjonen vært tilfredsstillende?
Utbytte
- Alt i alt, hvilket utbytte har du hatt av behandlingen ved institusjonen?
- Alt i alt, er hjelpen og behandlingen du har fått ved institusjonen tilfredsstillende?
- Gjør hjelpen og behandlingen du får ved institusjonen deg bedre i stand til å forstå rusproblemene dine?
- Gjør hjelpen og behandlingen du får ved institusjonen deg bedre i stand til å mestre rusproblemene dine?
- Gir hjelpen og behandlingen du får ved institusjonen deg tro på at du vil få et bedre liv etter utskrivning?
Undersøkelsene ble gjennomført som tverrsnittsundersøkelser innenfor en gitt uke. Inklusjon av pasienter begrenset seg derfor til de som var innlagt ved institusjonen på de aktuelle tidspunktene. Med relativt få pasienter, på varierende sted i behandlingsforløpet og med ulike rusmiddeldiagnoser, blir variasjon i svar også stor. Dette medfører økt statistisk usikkerhet. Resultater presenteres på nivåene land, region og helseforetak.
Pasientgruppen er sammensatt, og det er forsøkt å ta hensyn til dette i de statistiske beregningene. Det kan likevel ikke utelukkes at resultat for noen behandlingssteder påvirkes av at pasientsammensetningen kan skille seg fra de øvrige behandlingsstedene.
En statistisk test som viser avvikende resultat fra et gjennomsnitt (statistisk signifikant forskjellig fra gjennomsnitt, enten over eller under), sier ikke noe om størrelsen på avviket, kun at det er overveiende sannsynlig at resultatet er forskjellig fra gjennomsnittsverdien, dersom man gjør samme undersøkelsen flere ganger (ikke et tilfeldig funn).
Referanseliste finnes i beskrivelsen av indikatoren.
Om indikatoren
Måling av pasient- og brukererfaringer er nødvendig for å kunne evaluere kvaliteten på helsetjenestene. Sammen med andre kvalitetselementer, knyttet til kliniske prosesser og resultater, brukes pasienterfaringer for å vurdere om det skjer endringer i kvalitet over tid. I tillegg til å være viktige i seg selv, korrelerer pasienterfaringer med klinisk effekt og pasientsikkerhet (1).
Indikatoren har som mål å beskrive erfaringene til personer som ser tjenesten fra innsiden. Kvalitetsindikatoren viser pasientenes erfaringer med behandlingen og behandlerne/personale, miljøet og opplevd utbytte av behandlingen.
En landsdekkende spørreundersøkelse gir systematisk informasjon om pasienterfaringer, både regionalt og lokalt. Ved å spørre og følge opp pasienters tilbakemeldinger blir helsevesenet bedre rustet til å gjennomføre forbedringer innen områder som er viktige for pasientene.
Brukererfaringer inngår i rammeverket for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (2) og er godt etablert i det norske lovverket. Lov om pasientrettigheter vektlegger blant annet informasjon og medbestemmelse. Lov om helseforetak og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er andre lover som begge setter krav til at ansvarlige instanser skal sørge for at tjenesteytende virksomheter etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer.
Det er ikke definert et normtall for indikatoren, men det er en målsetting at pasientenes opplevelse av behandlingen og opplevd utbytte skal være svært god.