Endetarmskreft - fem års relativ overlevelse

Indikatoren viser estimert overlevelse etter endetarmskreft.

Tilhørighet til regionalt helseforetak og helseforetak er definert ut fra pasientens bostedskommune eller bydel og de geografiske områdene som helseforetakene har ansvar for å betjene.

Resultater

I 2024 var fem års relativ overlevelse for pasienter med endetarmskreft 74,6 prosent på landsbasis. 
 
Målsettingen for denne indikatoren er at fem års relativ overlevelse skal ligge over 68 prosent. På landsbasis har estimert overlevelse etter endetarmskreft økt gradvis hvert år siden 2016, og målsettingen har vært oppnådd i hele måleperioden. 

Siden 2015 har alle fire helseregionene nådd målsettingen. I 2024 varierer estimert relativ overlevelse etter endetarmskreft mellom 70,8 prosent i Helse Nord til 77,6 prosent i Helse Vest.

Resultatene vises med 95 prosent konfidensintervall. Konfidensintervall beskriver usikkerheten til et estimat. Et bredere intervall signaliserer større usikkerhet enn et smalere intervall. Jo større usikkerhet, jo mer forsiktig bør man være med å tolke estimatet.

Forbehold

Generelt er det flere faktorer som kan påvirke overlevelsestall og forklare resultatene, blant annet:

  • Faktorer knyttet til svulsten, som utbredelse ved diagnosetidspunkt, histologisk type og svulstens biologiske egenskaper
     
  • Faktorer knyttet til pasienten selv, som alder, komorbiditet (flere ulike sykdommer samtidig hos samme person), sosioøkonomisk status og etnisitet
     
  • Faktorer knyttet til helsetjenesten, som kvaliteten av behandlingen som er utført
     
  • Faktorer knyttet til datakvalitet, som forskjeller i kompletthet i registrering


Det som er viktig å merke seg er effekten av tidlig diagnose på overlevelsestall. Tidlig diagnose gir lenger tid fra diagnose til død. Hvis kun diagnosetidspunkt endrer seg, og ikke dødstidspunkt, gir det utslag i et kunstig økt nivå for relativ overlevelse.

Regionalt helseforetak og helseforetak er definert ut fra pasientens bostedskommune eller bydel og de geografiske områdene som helseforetakene har ansvar for å betjene. Det betyr med andre ord at det er helsetjenesten til pasienter i et geografisk område som blir målt, ikke helsetjenesten som ytes ved et behandlingssted eller foretak, selv om dette ofte er sammenfallende. Ved å bruke denne definisjonen kan man også se bort ifra at noen helseforetak får henvist pasienter som har en mer utbredt kreftsykdom enn andre.

Metode

Periodetilnærmingen (Brenner H., 2004) er brukt for å beregne relativ overlevelse i en femårsperiode. For å følge utviklingen sammenlignes to ulike perioder. Periodetilnærmingen forutsetter ikke fem års oppfølgingstid for alle pasienter, og er derfor egnet til å forutsi overlevelsen for nylig diagnostiserte pasienter.

Ved beregning av forventet overlevelse er dødelighetsrater for hele landet brukt, oppgitt per kalenderår, ettårig alder og kjønn. Tallene er beregnet med 95 prosent konfidensintervall (usikkerhetsmargin).

Om indikatoren

Indikatoren viser relativ overlevelse for pasienter med endetarmskreft delt på forventet overlevelse i normalbefolkningen med tilsvarende alders-, kjønns- og bostedssammensetning i samme periode.

Stadig flere overlever endetarmskreft og dette måles ved fem års relativ overlevelse. Denne økningen er i stor grad et resultat av bedret kirurgisk behandling, og bruk av strålebehandling og cellegift. Overlevelse er et viktig resultatmål for endetarmskreftpasienter. Ved å måle overlevelse vil man kunne si noe om kvaliteten på behandlingen.

Fem års relativ overlevelse etter endetarmskreft skal være over 68 prosent for denne pasientgruppen i Norge. Denne målsetningen gjelder uavhengig av sykdomsutbredelse og hvilken behandling de har fått.

 

Først publisert: 29.11.2018 Siste faglige endring: 18.09.2025