Resultater
Det er et mål at 85 prosent av pasienter med én svulst i brystet med størrelse under 30 mm, som ikke har fått forbehandling, skal få brystbevarende operasjon. På landsnivå var andelen 87,4 prosent i 2022.
Alle helseforetakene oppnådde målsettingen på 85 prosent i 2022 med unntak av Helse Nord som hadde en andel på 84,4 prosent.
Forbehold
Noen pasienter som egner seg for brystbevarende operasjon vil selv ønske mastektomi i stedet. Dette fordi de ikke ønsker strålebehandling og det er lang reisevei til sykehus som kan gi strålebehandling. Noen kvinner er redd for lokalt residiv dersom ikke hele brystet fjernes, andre kvinner ønsker å fjerne hele det "syke organet" (=brystet). Pasientene kan selv velge type operasjon og målet er derfor ikke 100 prosent brystbevarende operasjoner ved tumormål under 30mm. Faktorer som kan være med på å forklare variasjoner i tillegg til forskjeller i registrering kan være:
- Faktorer knyttet til svulsten, som utbredelse ved diagnosetidspunkt, svulstens biologiske egenskaper (reseptorstatus og HER2) og SN-status.
- Faktorer knyttet til pasienten selv, som i alder, komorbiditet (flere ulike sykdommer samtidig hos samme person) og sosioøkonomisk status.
- En forutsetning for brystbevarende kirurgi er at brystet strålebehandles og at det er frie reseksjonskanter etter operasjon.
- Brystets størrelse. Dersom brystet er lite, vil brystbevarende operasjon være vanskelig å få til teknisk sett.
- Boost-bestråling til kvinner under 50 år der det er gjort et onkoplastisk inngrep. Det kan være vanskelig å gjenfinne akkurat korrekt område for hvor den opprinnelige tumor var lokalisert i brystet.
- Multifokalitet som ikke har vært synlig ved billeddiagnostikk preoperativt eller som erkjennes etter operasjon. Det er usikkert hvor mange pasienter som kan ha en udiagnostisert multifokal sykdom.
- Noen svulster vil ved preoperativ utredning anses å være større enn 30mm og kunne bli anbefalt mastektomi dersom brystet er lite. På den annen side kan noen svulster vise seg å være større enn 30mm histologisk etter operasjon, og rereseksjon eller mastektomi kan bli nødvendig som et inngrep nr. 2. Billeddiagnostisk utredning gir ikke alltid korrekt informasjon om endelig histologisk utbredelse.
Om indikatoren
Det er de siste årene dokumentert i både nasjonale og internasjonale studier at brystbevarende operasjon gir minst like god prognose som fjerning av hele brystet (mastektomi). Det er et mindre omfattende inngrep enn mastektomi og gir mindre besvær i etterkant for pasienten. Inngrepet kan gjøres dagkirurgisk og behov for sykmelding er kortere enn ved mastektomi og det er sjeldent behov for primær eller sekundær rekonstruksjon med protese eller eget vev. Å bevare eget bryst gir det beste kosmetiske resultat på lang sikt og sensibiliteten og mulighet for amming i aktuell aldersgruppe bevares.
Det er ikke et mål at alle pasienter skal kunne tilbys brystbevarende operasjon fordi noen har svært store svulster i forhold til brystets størrelse eller svulster spredt over et større område av brystet. Etter brystbevarende operasjon, skal alle pasienter ha strålebehandling mot brystet. Det er noen få pasienter som ikke ønsker, eller egner seg for strålebehandling og disse skal ikke ha brystbevarende operasjon.
Kriteriene for å få tilbud om brystbevarende kirurgi er at pasienten kun har én kul i brystet som måler mindre enn 30 millimeter. Pasientene kan heller ikke ha fått cellegift eller strålebehandling før operasjon, eller være behandlet for brystkreft tidligere. Det er et mål at minst 85 prosent av pasientene som oppfyller disse kriteriene får brystbevarende kirurgi.
Regionalt helseforetak og helseforetak er definert ut fra pasientens bostedskommune eller bydel og de geografiske områdene som behandlingsstedene/helseforetakene har ansvar for å betjene. Det betyr med andre ord at det er helsetjenesten til pasienter i et geografisk område som blir målt, ikke helsetjenesten som ytes ved et behandlingssted eller foretak, selv om dette ofte er sammenfallende.