Resultater
På landsbasis i 2021 hadde 69,6 prosent av førstegangsfødende i Robson gruppe 1 (dvs. med spontane rier, ett foster i hodeleie og minst 37 ukers svangerskap) fødsel uten større inngrep og komplikasjoner. Det er en liten økning fra 68,7 prosent i 2020. For flergangsfødende i Robson gruppe 3 (dvs. med spontane rier, ett foster i hodeleie og minst 37 ukers svangerskap) var det 93,2 prosent som hadde fødsel uten større inngrep og komplikasjoner. Dette var på nivå med 2021 da andelen var 93,3 prosent.
"Fødsel uten større inngrep og komplikasjoner" betyr her uten keisersnitt, tang eller vakuum, uten blødning over 1500 ml eller transfusjon, uten fødselsrifter grad 3 eller 4, og med Apgar-skår fem minutter etter fødsel ≥ 7 hos barnet.
Variasjonen i andelen førstegangsfødende (Robson gruppe1) med fødsel uten større inngrep og komplikasjoner, er relativt liten blant regionene i 2020. Helse Nord RHF hadde høyest andel med 72,5 prosent og Helse Vest RHF lavest med 64,0 prosent. Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF hadde andeler på henholdsvis 71,0 og 69,9 prosent.
Variasjonen blant regionene var enda mindre for andelen flergangsfødende (Robson gruppe 3) med fødsel uten større inngrep og komplikasjoner i 2020. Helse Nord RHF hadde høyest andel med 93,8 prosent og Helse Midt-Norge RHF lavest med 92,6 prosent. Helse Sør-Øst og Helse Vest hadde andeler på henholdsvis 93,5 og 93,1 prosent.
Forbehold ved tolkning
I Norge er fødeinstitusjonene inndelt i tre nivå etter risikoen til de fødende;
Fødende med lav risiko kan føde på fødestuer, mens fødende som har middels risiko blir henvist til fødeavdelinger eller kvinneklinikker. Fødende med høy risiko, for eksempel ved kompliserte svangerskap, risiko for svært tidlig fødsel eller der man forventer sykt barn, blir henvist til kvinneklinikker. Noen institusjoner har få fødsler og det kan være store svingninger i prosent- eller promilleberegninger når disse er basert på små tall.
Forskjeller mellom fødeinstitusjoner kan generelt ha mange forklaringer;
- Tilfeldigheter
- Ulik bruk av diagnostiske kriterier
- Risikosentralisering
- Variasjoner i fødejournalsystemenes data
- Variasjoner i meldepraksis og meldesvikt
- Feil i MFR (Medisinsk fødselsregister)-rutiner
- Reelle forskjeller i kvalitet
Det er ofte en kombinasjon av flere av disse.
Om indikatoren
Å unngå unødvendig inngripen i det normale fødselsforløpet samtidig som barnet fødes uten sykdom og skade som kunne vært unngått, og at mor har hatt en god fødselsopplevelse, er viktige prinsipper for moderne fødselsomsorg. WHO sitt Europakontor introduserte i 2001 prinsipper for perinatal omsorg nettopp for å demme opp for unødvendig inngripen og uhensiktsmessig bruk av teknologi i normale fødselsforløp og for å fremme kunnskapsbasert praksis. En studie fant at 72 prosent av de gravide som deltok i den norske mor og barn-undersøkelsen ønsket i utgangspunktet å føde naturlig.
Mindre inngrep i fødselsforløpet som f. eks. epiduralbedøvelse (34%), medikamentell stimulering av fødselsrier (34%) og kunstig igangsettelse av fødselen (18%) er blitt så utbredt at noen regner det som en del av den normale fødselen. Det er imidlertid ikke faglig enighet om dette. Noen mener at flere kvinner bør tilbys epiduralbedøvelse og at det burde være unødvendig å oppleve smerte under fødselen. Andre mener at fødselssmerten er en del av en fysiologisk prosess, og at fødselshjelperne ikke skal tilby epiduralbedøvelse uten god grunn. For å forstå at det finnes slike uenigheter blant fagpersoner og brukere, er det viktig å være klar over at det eksisterer ulike syn på hva en fødsel er, eller oppfattes som. Vanligvis beskrives to ytterpunkter, dette kalles «fødselsparadigmet». På den ene siden kan fødselen oppfattes som en naturlig, biologisk hendelse som enhver sunn og frisk kvinne kan beherske, og fødselshjelperne skal bare gripe inn dersom det er nødvendig. På den andre siden kan fødselen oppfattes som en medisinsk tilstand forbundet med risiko og unødvendig smerte, og at den beste hjelpen er at fødselen kontrolleres og overvåkes og at smerte lindres eller fjernes helt. I virkeligheten er det nok slik at fødselshjelpere, helsemyndigheter og brukere ikke har enten den ene eller den andre oppfatningen. De fleste mener nok litt av det ene og litt av det andre og er ikke bevisst disse forskjellene.
Det er imidlertid enighet om at større inngrep som keisersnitt og operative vaginale forløsninger bare skal utføres når det er god grunn for det, og at komplikasjoner som store fødselsrifter, store blødninger og barn som fødes med surstoffmangel skal unngås så godt det lar seg gjøre. I Norge selekterer vi gravide under svangerskapet for å vurdere hvilken type fødeinstitusjon kvinnen bør føde ved. Ved innleggelse i fødeavdeling eller kvinneklinikk blir det også gjort en risikovurdering for å finne ut hvilken type overvåking og beredskap som er best for den enkelte kvinne. Både norske og internasjonale studier tyder på at seleksjon fører til mindre unødvendige inngrep og bedre ressursutnytting.
Det vil være nyttig med en kvalitetsindikator som setter fokus på ønskete forløp. Både i Danmark og Storbritannia finnes kvalitetsindikatorer for ukompliserte fødselsforløp. Foruten å sette fokus på å fremme ukompliserte forløp, kan den – sett i sammenheng med de andre kvalitetsindikatorene - være et uttrykk for om svangerskapsomsorgen, fødselsovervåkning og den fødselshjelp som drives, er kvalitetsmessig god.