Resultater
77,3 prosent av legevaktene, hvor triagering er aktuelt, har et triageringsverktøy. I Oslo og i Vestfold og Telemark har alle de aktuelle legevaktene et triageringsverktøy. Møre og Romsdal har færrest legevakter med triageringsverktøy (57,1 prosent).
36 av landets 168 legevakter, 21,4 prosent, har oppgitt at det ikke er aktuelt med triagering fordi legevakten sjelden eller aldri har samtidighetskonflikter.
Om indikatoren
Legevaktordningen skal vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp, jf. akuttmedisinforskriften § 6 a1. Med triage menes å bestemme prioriteringsrekkefølgen av pasienter basert på grad alvorlighet og hastegraden av deres medisinske tilstand, når ressurssituasjonen er utilstrekkelig til å kunne behandle alle på samme tid.
Legevakter som dekker en stor populasjon (storbylegevakter) kan oppleve stor pågang til legevaktens lokaler. Det gjelder både pasienter som møter direkte uten å ha vært i kontakt med legevaktsentralen (LVS), og pasienter som først kontakter LVS og blir bedt om å komme til legevakten. Store legevakter kan dermed ha mange pasienter som oppholder seg på et venterom over lengre tid før de får tilsyn av lege. Triagering skal sikre at de mest kritiske pasientene sikres hjelp først.
I veilederen for legevakt anbefales det at legevaktene med samtidighetskonflikter har et standardisert verktøy for triagering av pasienter som møter på legevakten. Eksempel på standardisert verktøy for triagering: RETTS – Rapid Emergency Triage and Treatment System, METTS (Medical emergency triage and treatment system), MTS – Manchester Triage System, SATS - The South African Triage System.