Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Anonymiseringstiltak for å offentliggjøre statistikk på laveste aggregerte nivå (kommunenivå)

Anonym statistikk som publiseres om fastlegestatistikk ivaretar personvernet til både fastleger og pasienter gjennom en rekke anonymiseringstiltak.

Anonymiseringstiltak for fastlegene

For å sikre anonymiteten til fastlegene i offentliggjort statistikk for en kommune gjøres en rekke tiltak:

  • å kontrollere for antall fastleger som har sendt inn refusjonskrav i alle de aktuelle tidsperiodene som tilgjengeliggjøres i samme statistikk. Dette sikrer at det ikke offentliggjøres statistikk fra kommuner med få fastleger der identifisering muliggjøres. Volumtallene fjernes ikke fra statistikken, men grupperes heller inn i "øvrige kommuner" innenfor sitt respektive fylke. 
  • og i tillegg settes en nedre terskelverdi for antall ganger en takst (eller annet volumtall) skal være registrert innenfor de aktuelle tidsperiodene for at kommunene skal vises med navn.

Anonymiseringstiltak for pasienter

For å sikre pasientenes personvern gjøres det en rekke anonymiseringstiltak på pasientnivå:

  • for volumtallene i all statistikk som offentliggjøres som består av takstene/konsultasjonene i de angitte tidsperiodene, sikres det også at volumtallene består av flere unike pasienter. Dette gjør at det ikke offentliggjøres statistikk som egentlig kun viser volumtall for en og samme pasient. Dette gjelder på laveste nivå i alle grupperinger som treffer volumtallet, også for hver aldersinndeling i de statistikkene der alder framkommer.
  • i statistikker med data der det er sannsynlig at samme pasient eller lege kan identifiseres i samme grupperinger av data, for eksempel i kommuner med lave tall, kan det være gjort tiltak som bruk av forskjellige aldersgrupperinger for å videre hindre muligheter for indirekte identifisering ved sammenstilling av data fra to forskjellige statistikker.

Konsekvenser for visningene

Anonymiseringstiltakene får konsekvenser for visninger på det laveste aggregerte stedsnivået, som oftest er kommuner. Kommuner som faller utenfor de predefinerte anonymiserte tersklene samles i en felles samlebetegnelse "øvrige kommuner" innenfor sitt respektive fylke. Konsekvensen av dette er at hvilke kommuner som vises, og hvilke som ikke vises, vil variere på tvers av statistikkene, men aldri innad i en statistikk. Dette betyr at man kan finne enkelte kommuners anonymiserte statistikk for aktuelle perioder i en visning, men at samme kommune ikke er tilgjengelig i andre visninger. Et eksempel på dette er Asker kommune, som tilfredsstiller terskelkravene, som ivaretar anonymisering av både fastleger og pasienter, og derfor tilgjengeliggjøres for statistikk om e-Konsultasjoner (takstkode 2ae). Likevel er Asker kommune anonymisert under samlekategorien "øvrige kommuner" for statistikken om bruken av samtaleterapi hos fastleger (takstkode 615), da kommunen ikke tilfredsstiller anonymiseringskravene.

Skulle det skje at det i et fylke i en periode kun er en kommune som havner i samlekategorien "øvrige kommuner", eller at utvalget av kommuner som ikke tilfredsstiller de predefinerte terskelverdiene til sammen ikke oppnår de samme terskelverdiene, vil fylkets minste visbare kommune flyttes til "øvrige kommuner" for å kompensere. Ved å holde kommuner som har et eller flere tilfeller av for lave terskelverdier konsekvent i samlekategorien "øvrige kommuner", unngår vi muligheten for bakveisidentifisering, samtidig som statistikkvisningene blir mer koherent. Av samme grunn tilgjengeliggjøres også kun statistikken fordelt på gjeldende fylke- og kommunestruktur, med tilbakevirkende kraft.

Ved å ekskludere kommuner som ikke tilfredsstiller disse anonymiseringstiltakene vil man ofte ikke kunne se statistikk for de små kommunene i Norge. Dette bidrar også til å minimere sjansen for identifisering av pasienter i disse kommunene. 

 

 

 

 

Først publisert: 09.12.2020