3. Kastrering

Bestemmelsen gjelder kirurgisk kastrering av menn (operativ fjernelse av testiklene) i den hensikt å dempe seksuallyst og aggressivitet. Kirurgisk kastrering har ikke vært anvendt i Norge på flere tiår. Det er usikkert om slik behandling har noen effekt og en vil i alle tilfelle først prøve med «kjemisk kastrering», det vil si legemidler som i hovedsak har samme effekt som fjerning av testiklene så lenge behandlingen pågår. Kjemisk kastrering kommer ikke inn under bestemmelsene i steriliseringsloven, og vil ikke bli gjennomført uten samtykke fra den det gjelder.

For søknad om kastrering gjelder bestemmelsene i § 4 tilsvarende som ved sterilisering. Ved eventuell søknad om kirurgisk kastrering i henhold til § 4 tredje ledd (person uten beslutningskompetanse og søknadskompetanse), vil søknaden også kunne fremsettes av politimesteren i det distriktet vedkommende har bosted eller oppholder seg.

Bestemmelsen oppstiller strenge krav for at Steriliseringsrådet skal kunne gi tillatelse til kastrering av en person som ikke selv kan samtykke til inngrepet. I lovens forarbeider (Ot.prp.nr. 63 (2005-2006) punkt 6.1) fremgår det at vilkårene for at Steriliseringsrådet skal kunne tillate kastrering uten samtykke er meget strenge.

Kravet om at mindre inngripende virkemidler ikke skal anses tilstrekkelige er meget strengt, og må vurderes opp mot de tiltakene som er nødvendige for å forhindre sedelighetsforbrytelser. I tilfeller der personen evner å ta standpunkt til inngrepet selv, kan ikke kastrering tillates uten samtykke.

Både avslag og innvilgelse av kastrering kan påklages. Det siste vil gjelde tilfeller der politimesteren har framsatt søknad om slikt inngrep. Vergen vil ha klageinteresse på vegne av personen det gjelder, og vedkommende selv vil også ha klageadgang.