[Endret 10/26]
All undersøkelse og behandling som det gis stønad til, skal være innenfor rammen av nødvendig og faglig forsvarlig fysioterapi.
Det ytes stønad etter § 5-8 til nødvendige utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut. For at utgiftene skal anses nødvendige, må undersøkelsen eller behandlingen være rettet mot et sykdomsforhold, en skade eller lyte, og være av vesentlig betydning for pasientens behov for helsehjelp.
Undersøkelse og behandling som det kreves stønad for, må være faglig begrunnet ut fra pasientens tilstand. Tiltakene må være nødvendige for å undersøke, behandle eller følge opp den aktuelle helsetilstanden.
I fysioterapi inngår blant annet undersøkende, behandlede og rehabiliterende tiltak, herunder veiledning, opplæring og vurdering av behov for hjelpemidler. Behandling hos fysioterapeut inkluderer tiltak som har til hensikt å optimalisere funksjon, begrense et funksjonstap eller lindre smerter og symptomer. Dette fremkommer også av forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale § 9.
Fysioterapeuten må vurdere behovet for undersøkelse og behandling på grunnlag av anamnese, kliniske funn og øvrige relevante opplysninger, som henvisning, epikrise eller resultater fra bildediagnostiske undersøkelser. Behandlingens omfang og varighet skal stå i rimelig forhold til pasientens behov og forventede nytte av behandlingen. Fysioterapeuten må fortløpende vurdere om behandlingen har ønsket effekt og om videre behandling er nødvendig.
Folketrygden gir ikke stønad til forebygging av sykdom hos friske personer, jf. rundskriv til folketrygdloven § 5-1.Tiltak som hovedsakelig har til formål å fremme generell helse eller forebygge sykdom hos personer uten sykdom, skade eller lyte, anses ikke som nødvendig undersøkelse eller behandling etter § 5-8.
De undersøkelses- og behandlingsmetodene som brukes, må være faglig forsvarlige og basert på anerkjent fagkunnskap. Vurderingen av hva som er faglig forsvarlig må ses i sammenheng med helsepersonellovens krav til forsvarlig yrkesutøvelse. Fysioterapeuten er ansvarlig for den behandlingen som ytes og for at vilkårene for å kreve stønad er oppfylt.
Etter § 5 andre ledd gis det ikke stønad til alternativ behandling. Alternativ behandling er metoder som i all vesentlighet brukes utenfor helse- og omsorgstjenesten. Behandlingsformer som ligger klart utenfor fysioterapifaget i Norge, er for eksempel kopping, refleksologi (for eksempel fotsoneterapi), klassisk akupunktur, aromaterapi og magnetterapi.
Nåler kan brukes som et hjelpemiddel eller «verktøy» i forbindelse med fysioterapeutisk undersøkelse og behandling, for eksempel i forbindelse med triggerpunktbehandling og elektroterapi.
Hovedregelen er at to fysioterapeuter ikke kan utløse refusjon for å behandle samme pasient samtidig. Hvis pasienten har et så omfattende behandlingsbehov at det er nødvendig at to fysioterapeuter behandler samtidig, kan det gjøres unntak fra hovedregelen. Momenter som vil være av betydning ved vurdering, er blant annet om det vil medføre en vesentlig ulempe for behandlingen og pasienten å utføre to behandlinger etter hverandre. For å unngå at refusjonskravene automatisk blir avvist ved innsending, kan fysioterapeuten kontakte Helfo på forhånd og sende inn en begrunnelse for behovet for samtidig behandling. De aktuelle kravene kan da legges til manuell behandling og vurderes individuelt.