Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

10. Hårvekst

Det kan gis bidrag til

Elektrolysebehandling er en behandlingsform ved hårvekst som innebærer at vev blir ødelagt ved hjelp av elektrisk strøm. Hårfjerningen foregår ved at en strømførende nål stikkes ned i huden mot hver enkelt hårsekk og en svak, kortbølget strøm sendes gjennom vevet. Nedre del av hårsekken må ødelegges for at håret ikke skal komme igjen.

 for sterkt sjenerende hårvekst (epilasjon) i ansiktet hos kvinner. Kvinnen må ha patologisk hårvekst (hirsutisme) i ansiktet og være psykisk plaget av hårveksten. Behandlingen må være forskrevet av en relevant legespesialist. Hvis kvinnen bor langt fra spesialist, er det tilstrekkelig med en erklæring fra en allmennlege.

Helfo skal ha gitt forhåndstilsagn før behandlingen starter. Det gis ikke bidrag for behandlinger som er foretatt før et forhåndstilsagn er gitt.

Det kan ikke gis bidrag til

Diatermi og elektrolysebehandling har til felles at det dreier seg om behandling ved hjelp av elektrisk strøm, men diatermi er et begrep for behandling med høyfrekvent strøm ved lav spenning som gir dyp varmevirkning. "Diatermi" er derfor et vidt begrep som også omfatter elektrolysebehandling.

,

Mikrodynbehandling er en kortbølgebehandling som ikke kan sidestilles med elektrolysebehandling.

 og lignende. Gjelder søknaden diatermi, bør Helfo henvende seg til kosmetologen og be om nærmere redegjørelse for behandlingen.

Bidrag til elektrolysebehandling beregnes på grunnlag av maksimalt 104 kroner per behandling (2023). En behandling anses å vare i 15 minutter. Antall behandlinger per dag er ikke begrenset. Det kan imidlertid ikke gis bidrag til mer enn 100 behandlinger per kalenderår.

Folketrygden dekker 90 prosent av utgifter som overstiger minstebeløpet. Dette eksempelet viser utregning basert på 40 behandlinger, hvor folketrygden dekker 1827 kroner:

 40 behandlinger x 104 kroner

=

 4160 kroner

 (minstebeløp)

 

- 2070 kroner

 

=

 2090 kroner

 90 % av kr 2 090 kroner

=

 1881 kroner

Voksbehandling etter organtransplantasjon

Etter organtransplantasjon kan det gis bidrag til voksbehandling i ansiktet og på andre steder på kroppen når sjenerende hårvekst hos kvinner skyldes bivirkning av medikament med virkestoffet ciklosporin.

Voksbehandling må skje innen 12 måneder etter transplantasjonen for at det skal kunne gis bidrag.

Det kan unntaksvis gis bidrag til voksbehandling når det er nødvendig å bruke relativt høy dose av medikamentet utover 12 måneder etter transplantasjonen. Dette må dokumenteres ved en legeerklæring som angir i hvilket tidsrom det er nødvendig med medikamentbehandling. Det kan da gis bidrag til voksbehandling innenfor det dokumenterte tidsrommet.

Hvis senere bruk av vedlikeholdsdose av ciklosporin også fører til generende hårvekst, kan det bare gis bidrag til elektrolysebehandling i ansiktet.

Utgifter som ikke dekkes

Det kan ikke gis bidrag til kremer eller andre hårfjerningsmetoder som brukes i forbindelse med, eller forsøkes i stedet for, noen av de ovennevnte behandlingsmetodene. Det kan heller ikke gis bidrag til laserbehandling. Helseforetaket vil i enkelte tilfeller ha ansvar for å dekke utgifter til nødvendig hårfjerning med laser.

Ved behov for kjønnsbekreftende tiltak, se Helsedirektoratets retningslinjer ved kjønnsinkongruens.

 

Sist faglig oppdatert: 01. januar 2023