Rundskriv til folketrygdloven § 5-22 - Bidrag til spesielle formål

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Helsetjenestekontoret 01.05.97

Rundskrivet ble endret 01.01.2020, jf. overskrifter med endringsmerking 1/20

[Endret 3/99, 7/02, 6/04, 7/04, 8/05, 9/06, 8/07, 12/07, 12/08, 1/09, 3/09, 1/14, 4/19]

Helse- og omsorgsdepartementet har, med hjemmel i folketrygdloven § 5-22 andre ledd, gitt forskrift om bidrag til spesielle formål.

Bidrag kan ytes til dekning av utgifter til bestemte formål som ellers ikke omfattes av folketrygdloven eller annen lov.

Det er et vilkår at utgiftene ikke dekkes pliktmessig, verken etter folketrygdloven eller etter annen lov, f.eks. etter lov om ansvar for skade som motorvogn. Det kan heller ikke ytes bidrag til dekning av utgifter som dekkes av tegnet forsikring.

Forskriftens § 1 er ikke uttømmende. Helsedirektoratet har gitt utfyllende retningslinjer.

Helsedirektoratets retningslinjer er uttømmende. Dersom formålet ikke er omfattet av retningslinjene om bidrag i dette rundskrivet, skal søknaden i utgangspunktet avslås. For ytelser mottatt i utlandet, og som ikke er særskilt nevnt i dette rundskrivet, vises det imidlertid til folketrygdloven § 5-24 med tilhørende rundskriv. Reiser saken problemstillinger av prinsipiell karakter, kan saken forelegges Helfo regelverk, resultatstyring og HR-forvaltning. Det må i så fall vedlegges medisinsk og helseøkonomisk dokumentasjon. Helfo regelverk, resultatstryring og HR-forvaltning tar deretter standpunkt til om saken med begrunnet innstilling bør sendes Helsedirektoratet til vurdering.

[Endret 3/99, 5/99, 9/99, 2/00, 8/00, 1/02, 4/02, 2/03, 3/04, 11/04, 12/04, 1/05, 4/06, 5/06, 9/06, 8/07, 9/07, 1/08, 12/08, 3/09, 1/12, 1/13, 1/14, 12/14, 12/15, 12/16, 3/17, 12/17, 1/19, 4/19, 1/20]

Det kan ytes bidrag til dekning av utgifter til de formål som fremgår av dette rundskriv.

Utgifter til det enkelte bidragsformål må overstige 1 927 kroner i kalenderåret. Utgifter til bandasje- og forbruksmateriell og legemidler, anses som utgifter til ett og samme bidragsformål.

Dersom bruker forsørger ektefelle (samboer/registrert partner) og/eller barn under 18 år, kan utgifter disse har hatt i kalenderåret til bidragsformål slås sammen med brukerens utgifter. Utgiftene kan også slås sammen dersom flere forsørgede barn under 18 år i samme familie har utgifter til bidragsformål. Hvert familiemedlems utgifter til det enkelte bidragsformål må ha nådd opp i 1 927 kroner før de kan slås sammen. Ved sammenslåingen kan utgiftene i sin helhet regnes med, dvs også utgiftene opptil 1 927 kroner. Familien betaler da samlet bare et minstebeløp i kalenderåret på 1 927 kroner. Dersom et familiemedlem har utgifter til et bidragsformål som ikke overstiger 1 927 kroner, kan beløpet ikke medregnes.

Når ikke annet er bestemt kan det ytes bidrag til dekning av 90 prosent av de utgifter som overstiger 1 927 kroner (av familiens samlede utgifter).

Hvert kalenderår skal ses for seg. Det innebærer at selv om utgiftene også påløper i etterfølgende kalenderår, er det bare utgifter i det enkelte år som overstiger 1 927 kroner, som gir rett til bidrag.

Ved enkelte bidragsformål er det satt et ”tak” på bidragets størrelse. Dette kan ikke overskrides.

Hvis medlemmets inntekt (pensjonsinntekt eller annen inntekt) ikke overstiger grunnpensjon etter lov om folketrygd med særtillegg, forsørgingstillegg og kommunale tillegg, kan det ytes bidrag til dekning av egenandelen (1 927 kroner + 10 prosent av det overskytende beløp), dersom vedkommende ikke er i stand til å betale egenandelen selv. Den egenandel medlemmet skal betale ved medisinsk behandling som dekkes pliktmessig av folketrygden, kan ikke tas med blant de utgifter som dekkes ved bidrag.

I en slik vurdering er det naturlig å se hen til:

• Ligningsattest/skatteoppgjør
• Kontooversikter som viser alle kontoer/konti med saldo
• Kontoutskrifter (dersom ikke nødvendig opplysninger kan bli dokumentert på annen måte)
• Lønnslipp
• Faktura for husleie, lån, strøm, SFO og fritidsaktiviteter
• Faste eller høye utgifter til helse og/eller tannbehandling

Vurderingen som gjøres er individuell og den er skjønnsmessig og den skal gjøres ut i fra den innsendte dokumentasjonen. Behovet skal vurderes ut i fra den nåværende situasjonen. En rettferdig likebehandling forutsetter at grunnlaget for vurderingene er de samme. Det vil si at man må ta hensyn til de samme utgiftene, inntektene og de samme personlige forholdene. 

Er medlemmet gift/samboer/registrert partner, skal partenes inntekter/pensjoner ses under ett, jf. folketrygdloven § 1-5 og partnerskapsloven av 30.4.93. Gjelder søknaden barn/ungdom under 18 år som ikke forsørger seg selv, skal foreldrenes inntekter legges til grunn. For skoleelever/studenter over 18 år, skal lån/stipend fra Statens lånekasse for utdanning likestilles med egen inntekt.

Bidrag forutsettes normalt gitt til (delvis) dekning av utgifter medlemmet har hatt og beregnet etter de retningslinjer som gjelder på kjøpstidspunktet eller på tidspunktet behandlingen fant sted. Dersom det er ønskelig å gi en slags forhåndsgaranti for dekning av fremtidige utgifter, må Helfo ta forbehold om at retningslinjene kan bli endret med øyeblikkelig virkning.

Som hovedregel må medlemmet selv betale utgiftene og deretter fremme søknad for Helfo.

Det er gjort unntak for en direkte oppgjørsordning mellom Helfo og apotek for utgifter til bestemte medikamentgrupper, se punktet prevensjonsmidler.

Dersom vilkårene for bidrag er oppfylt, og bidragsbeløpet er fastsatt kan Helfo - etter anmodning fra medlemmet - utbetale godtgjørelsen direkte til apoteket/leverandøren. Dette kan være aktuelt når medlemmet har store utgifter, f.eks. til dyrt bandasje- og forbruksmateriell. Slik utbetaling skal ikke inngå i den direkte oppgjørsordningen som Helfo har med apotek/leverandør.

Det er også gjort unntak for en direkte oppgjørsordning mellom Helfo og fysioterapeut for ridefysioterapi, se punktet RIDEFYSIOTERAPI.

I vedtak om bidrag skal det fremgå hvordan bidraget er beregnet.

Det kan vanligvis ikke ytes bidrag til dekning av utgifter som påløper under opphold i helseinstitusjon.

Det må godtgjøres ved erklæring fra fagkyndig hold (lege mv.) at vilkårene for rett til bidrag er oppfylt. Gjelder dog ikke for legemidler.

Søknad om bidrag må sendes Helfo innen seks måneder etter utløpet av det kalenderåret utgiftene påløp, se folketrygdloven § 22-13.

[Endret 3/99, 9/06, 8/07, 12/09]

Ved yrkesskade ytes bidrag som hovedregel på de samme vilkår som ellers gjelder.

Utgiftene kan imidlertid dekkes fullt ut dersom det foreligger årsakssammenheng mellom yrkesskade/yrkessykdom og behovet gjelder formål som ellers omfattes av folketrygdloven § 5-25.

[Endret 7/02, 2/03, 4/06, 9/06, 10/06, 8/07, 3/09, 1/10, 1/14, 10/19]

Vedtak etter § 5-22 kan påklages til Helseklage.

Vedtak etter § 5-22 er unntatt anke til Trygderetten - jf. § 21-12 sjette ledd.

[Endret 3/99, 9/06, 8/07]

Helsedirektoratet har forhåndsgodkjent vedtak om å yte bidrag til de formål som er nevnt nedenfor, dersom de generelle vilkår er oppfylt. Noen unntak og presiseringer er nevnt under de enkelte bidragsformål. I noen tilfeller kreves det forhåndstilsagn fra Helfo.

Helfo har ikke fullmakt til å yte bidrag til andre formål.

Cystisk fibrose

[Endret 3/99, 2/05, 12/08, 1/10, 4/18, 4/19]

Ved cystisk fibrose kan det ytes bidrag til full dekning av utgifter til forbruksmateriell som nevnt nedenfor. Annet spesielt medisinsk utstyr er godkjent på blå resept, jf. folketrygdloven § 5-14, forskriftens § 5, pkt. 7.

Det må godtgjøres ved erklæring fra spesialist i barnesykdommer eller spesialist i lungesykdommer eller fra tilsvarende avdeling i sykehus at søkeren lider av cystisk fibrose og trenger dette materiellet.

Hånddesinfeksjonsvæske

[Endret 4/19]

Daglig desinfeksjon krever bruk av hånddesinfeksjonsvæske og overflatedesinfeksjon. Dekning gis kun til væske.

Engangsslanger

50 sett slanger pr. år

Papirservietter

Spyttekrus

Normalforbruk er 1 - 3 pr. dag. Totalforbruk ca. 500 pr. år.

Hudlidelser

[Endret 3/99, 2/00, 9/01, 8/07, 12/07, 5/08, 3/09, 4/10, 10/13]

Det kan ytes bidrag til dekning av utgifter til reseptfrie salver, kremer og oljer, til bruk i behandling av betydelige (utbredte) og kroniske hudlidelser med uttørring av huden (herunder brannskader og pustulosis palma-plantaris). Det er et vilkår at behov for tilførsel av salver, kremer og oljer er / forventes å bli, varig (to år eller mer).

Dersom forverring av sykdommen nødvendiggjør bruk av kolloide sårplaster, kan det ytes bidrag til dette. Det kan ikke ytes bidrag til kolloide sårplaster dersom sårbehandlingen blir utført av hjemmesykepleien jf. helse- og omsorgstjenesteloven.

Dersom sårsstellet er fordelt mellom brukeren/pårørende og hjemmesykepleien, kan det ytes bidrag til kolloide sårplaster som brukeren/pårørende kjøper og benytter i sårbehandlingen. Når hjemmesykepleien utfører sårstellet, er det hjemmesykepleien som er ansvarlig for å dekke utgiftene til kolloide sårplaster.

Ved oppstart av behandling og deretter hvert tredje år, skal behandlingsbehovet og aktuelle produkter (spesifisert med produktnavn/type) godtgjøres ved erklæring fra spesialist i dermatologi, pediatri eller av lege ved Brannskadeavsnittet ved Haukeland sykehus. En slik erklæring skal inneholde følgende:

• pasientens persondata (navn, adresse, fødselsnummer)
• diagnose, med angivelse av hudlidelsens utbredelse
• produktnavn
• ca. totalforbruk av salver, ca. totalforbruk av kremer og ca. totalforbruk av oljer pr. år (det er ikke tilstrekkelig at legen angir ”etter behov” eller lignende)
• bekreftelse på at behovet for produktene forventes å bli varig

  Det er ikke krav om at produktene skal være kjøpt på apotek.

Kroniske og alvorlige sår og fistler

[Endret 3/99, 1/06, 6/08, 3/09, 6/09, 4/10, 11/10, 1/13, 10/13]

Det kan ytes bidrag til nødvendige utgifter til bandasjemateriell og medisinsk forbruksmateriell samt reseptfrie legemidler til bruk i sårbehandlingen av kroniske og alvorlige sår og fistler, som kreftsår, trykksår (liggesår) venøse leggsår, diabetiske sår og arteriosclerotiske sår. Det er et vilkår at materiellet er kjøpt på apotek eller i bandasjistforretning, og at behovet for materiellet varer minst tre måneder i løpet av et år.

Det kan ikke ytes bidrag til bandasjemateriell, medisinsk forbruksmateriell og reseptfrie legemidler dersom sårbehandlingen blir utført av hjemmesykepleien jf. helse- og omsorgstjenesteloven.

Dersom sårsstellet er fordelt mellom brukeren/pårørende og hjemmesykepleien, kan det ytes bidrag til materiellet som brukeren/pårørende kjøper og benytter i sårbehandlingen. Når hjemmesykepleien utfører sårstellet, er det hjemmesykepleien som er ansvarlig for å dekke utgiftene til bandasjemateriellet, det medisinske forbruksmateriellet og de reseptfrie legemidlene.

Elektrisk brystpumpe

[Endret 1/12, 1/13, 1/14, 12/14, 12/15, 12/16, 12/17, 1/19, 1/20]

Det kan fra 1. juli 2003 ytes engangsbidrag til full dekning av utgifter til elektrisk brystpumpe til barn med nedsatt sugeevne på grunn av leppe-/kjeve-/ganespalte.

Utgiftene til elektrisk brystpumpe dekkes fullt ut med inntil 3 011 kroner.

Det må godtgjøres ved erklæring fra relevant legespesialist at barnet har leppe-/kjeve-/ganespalte og har behov for elektrisk brystpumpe.

Elektriske brystpumper kan kjøpes/bestilles fra blant annet ammehjelpen, større apotek, gjennom forhandlere av medisinsk utstyr og forretninger som selger babyutstyr.

Hårvekst

Elektrolysebehandling

[Endret 9/99, 2/00, 8/00, 1/02, 2/03, 12/04, 9/06, 8/07, 1/12, 1/13, 1/14, 12/14, 12/15, 12/16, 12/17, 1/19, 1/20]

Det kan ytes bidrag til elektrolysebehandling for sterkt sjenerende hårvekst i ansiktet hos kvinner, når behandlingen er forskrevet av spesialist i vedkommende sykdom. Dersom medlemmet bor langt fra spesialist, kan erklæring fra allmenlege godtas. Det er et vilkår at det foreligger en patologisk hårvekst (hirsutisme) i ansiktet og at medlemmet er psykisk plaget av hårveksten.

Før behandlingen settes i verk, skal det foreligge forhåndstilsagn fra Helfo. Det ytes ikke godtgjørelse for behandlinger foretatt før forhåndstilsagn er gitt.

Det kan ikke ytes bidrag til diatermi, mikrodynbehandling o.l.

Diatermi, mikrodynbehandling og elektrolyse har det til felles at det dreier seg om behandling ved hjelp av elektrisk strøm. Mens diatermi er behandling med høyfrekvent elektrisk sjokk som gir dyp varmevirkning, brukes benevnelsen elektrolyse kun når de strømførende elektroder føres ned til hver enkelt hårrot. Diatermi er således et videre begrep enn elektrolyse, og benevnelsen kan også være et uttrykk for en elektrolysebehandling. Gjelder søknaden diatermi, bør Helfo henvende seg til kosmetologen og be om nærmere redegjørelse for behandlingen. Mikrodyn er en kortbølgebehandling og kan ikke sidestilles med elektrolysebehandling.

Bidrag til elektrolysebehandling beregnes på grunnlag av maksimalt 97 kroner pr. behandling. En behandling anses å vare i 15 minutter. Antall behandlinger pr. dag er ikke begrenset. Det kan imidlertid ikke ytes bidrag til mer enn 100 behandlinger pr. kalenderår.

Eksempel

Folketrygden betaler:

Voksbehandling

[Endret 3/99, 9/06, 8/07]

Når sjenerende hårvekst skyldes bivirkning av medikament med virkestoffet Cyclosporin A (brukt etter organtransplantasjon), kan det også ytes bidrag til voksbehandling både i ansiktet og på andre steder på kroppen.

Det kan ytes bidrag til voksbehandlinger når hårfjerningen skjer innen 12 måneder etter transplantasjonen. Etter den tid vil medlemmet vanligvis bare ha behov for en vedlikeholdsdose av medikamentet.

Dersom det unntaksvis er nødvendig med en relativt høy dosering av medikamentet utover 12 måneder etter transplantasjonen, må medlemmet fremlegge legeerklæring om hvilket tidsrom det er nødvendig med denne relativt høye doseringen. Helfo kan innenfor dette tidsrom yte bidrag til voksbehandlingen også utover 12 måneder etter transplantasjonen.

Hvis senere bruk av vedlikeholdsdose også fører til generende hårvekst, kan det kun ytes bidrag til elektrolysebehandling i ansiktet.

Utgifter som ikke dekkes

[Endret 3/99, 6/06, 10/13]

Det kan ikke ytes bidrag til kremer mv som brukes i forbindelse med eller forsøkes i stedet for noen av de ovennevnte behandlingsmetodene. Det kan heller ikke ytes bidrag til laserbehandling. Helseforetakene kan vurdere om det er medisinsk nødvendig å foreta hårfjerning med laser. Helseforetakene vil i slike tilfeller ha ansvaret for utgiftene til behandlingen.

Kurs/samlinger i utlandet

[Tilføyd 3/01, endret 1/02, 7/02, 11/02, 12/02, 11/03, 1/04, 4/04, 7/04, 11/04, 4/06, 9/06, 4/07, 8/07, 9/07, 11/07, 5/08, 3/09, 1/12, 5/12, 10/13, 1/14, 4/19. 1/20]

Barn med sjeldne tilstander

[Endret 4/19]

1.  Det kan ytes bidrag til dekning av nødvendige utgifter til deltagelse på kurs/samlinger i et annet nordisk land for foreldre med barn med medfødte sjeldne diagnoser/tilstander  når:

2.  Det kan ytes bidrag til dekning av nødvendige utgifter til deltagelse på kurs/samlinger i land utenfor Norden når det ikke finnes kompetansesenter eller fagmiljø med spesiell erfaring for den aktuelle diagnosen/tilstanden i Norge eller Norden. Bidrag ytes etter samme retningslinjer som nevnt under punkt 1.

Det må foreligge uttalelse fra kompetansesenter eller fagmiljø i Norge som dokumenterer at det ikke finnes et tilbud i Norge og eventuelt heller ikke i et annet nordisk land.

Bidrag ytes så lenge det ikke finnes tilbud i Norge. Det kan også ytes bidrag til personer over 18 år. Det gis ikke bidrag til samme type kurs/opphold flere år på rad. Dersom det skal gis bidrag til nytt opphold, må det foreligge endring i livssituasjon, for eksempel overgang fra barn til voksen, eller ny forskning eller lignende på området, som gjør det viktig for brukeren å få ny kunnskap og å møte andre i samme situasjon. Helfo må i hvert enkelt tilfelle vurdere nytten av kurset basert på det faglige innholdet. Dersom Helfo trenger bistand til å vurdere det faglige innholdet, kan Servicetelefonen for sjeldne tilstander kontaktes, telefon 800 41 710.

Barn med behov for behandling/ treningsopphold

3.  Det kan ytes bidrag til reise og opphold ved Doman-instituttet, Philadelphia, USA, i forbindelse med behandling/ trening etter Doman-metoden. Helsedepartementet har bestemt at det også kan ytes bidrag til reise og opphold i forbindelse med kurs i Europa når det er Doman-instituttet som arrangerer kurset.

For at det skal tilstås bidrag må det i søknaden (1) foreligge uttalelse fra barnets lege om at Doman-opplegget anses som faglig forsvarlig i det aktuelle tilfellet, og (2) foreligge en uttalelse fra regionalt helseforetak om at eksisterende habiliteringstilbud i Norge er mangelfullt. Basert på en skjønnsmessig vurdering kan det også være aktuelt å yte bidrag til personer som er over 18 år ved oppstart av trening med Doman-metoden. Det er ikke et vilkår at barnet har en sjelden diagnose/tilstand.

For reiser til Doman-instituttet, USA, og til kurs som Doman-instituttet arrangerer i Europa, kan det ytes bidrag til flere opphold, fordi  trenings/behandlingsopplegget kan strekke seg over mange år.

4.  Det kan fra 21.11.2005 gis bidrag til reise og opphold til ABR-tilbud (Advanced Bio-Mechanical Rehabilitation) i Belgia, og FHC (The Family Hope Senter – An International Center for the Development of Children) i Philadelphia USA. Det kan også gis bidrag til reise- og opphold dersom FHC arrangerer kurs i Europa og ABR-kurs arrangeres i annet europeisk land enn Belgia. Det er et vilkår at kursene inngår i FHC- eller ABR-program.

Bidrag kan gis til familier som ønsker ABR-tilbud eller tilbud fra FHC i stedet for tilbud fra Doman-instituttet. Det vil kunne være aktuelt å kombinere ABR-tilbud og FHC-tilbud.

Vilkårene for bidrag er de samme som ved behandling etter Doman-metoden, se pkt. 3 ovenfor.

5.  Det kan fra 16.3.2007 gis bidrag til reise og opphold for å kunne benytte Kozijavkin-metoden i Ukraina. Dette var en prøveordning fram til 16.3.2008, men ordningen videreføres inntil videre. Vilkårene for bidrag er de samme som ved behandling etter Doman-metoden, se pkt. 3 ovenfor.

Felles retningslinjer for refusjon av utgifter

Ved kurs/samlinger i utlandet (herunder trening/behandling etter Doman-metoden, ABR, FHC og Kozijavkin-metoden), ytes bidrag til nødvendige reise- og oppholdsutgifter, inklusiv eventuell deltageravgift, for foreldre og barnet med den sjeldne diagnosen/tilstanden. I enkelte tilfeller kan det også ytes bidrag til dekning av utgifter for søsken. Dette avhenger av program og tilbud på kursstedet. Det ytes ikke bidrag til øvrige slektninger, barnepasser eller ”avlastere”.

Utgifter til kost dekkes etter kvittering. Dersom det ikke er mulig å dokumentere kostutgifter ved kvittering, kan det etter praksis gis godtgjørelse etter et fast beløp tilsvarende sats for kostgodtgjørelse i forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse og behandling, jf. pasientrettighetsloven § 2-6 og spesialisthelsetjenesteloven § 5-5.

Ved behov kan det gis bidrag til andre ledsagere enn foreldre. Det må foretas en vurdering av hvor mange ledsagere det er behov for i det enkelte tilfellet. Hvis det er behov for mer enn en ledsager, skal det foreligge uttalelse fra barnets lege. Slik uttalelse må foreligge for hver reise, da barnets tilstand kan forandre seg over tid.

Assistenter som deltar i den daglige oppfølgingen av barnet, kan være aktuelle ledsagere forutsatt at assistentens deltakelse er nødvendig for gjennomføringen av kurset/samlingen. Det kan ikke gis bidrag dersom assistenten skal delta kun for å få nødvendig opplæring til å følge opp den daglige treningen etter kursoppholdet.

Utgifter til pass kan ikke dekkes som bidrag. Dette gjelder selv om familien må anskaffe nye elektroniske pass i forbindelse med reisen.

Opplæringspenger tilstås foreldre på samme måte som ved kurs/samlinger i Norge, jf. folketrygdloven §§ 9-13, 9-15 og 9-16. Det ytes ikke lønnskompensasjon til andre ledsagere enn foreldre.

Søknadene om kurs/samlinger i utlandet (herunder trening/behandling etter Doman-metoden, ABR og FHC) sendes Helfo.

Kurssentra mv

[Tilføyd ]

Forsvarets Veteransenter, Bæreia

[Tilføyd 1/02, endret 4/02, 1/04, 3/04, 6/05, 4/06, 9/06, 2/07, 8/07, 10/07, 2/08, 4/08, 12/08, 3/09, 8/09, 03/10, 02/11, 2/12, 2/13, 1/14, 2/14, 2/15, 3/17, 2/18]

Personer med krigsenkepensjon og ektefeller av krigspensjonister kan gis bidrag til opphold ved Forsvarets Veteransenter Bæreia.

Bidrag til dekning av utgifter kan gis for inntil fire uker. Det kan i særlige tilfeller gis bidrag for opphold i ytterligere inntil fire uker.

Tidligere opphold ved Forsvarets Veteransenter, Bæreia er ikke til hinder for et nytt opphold.

Det er et vilkår for bidrag at det foreligger somatisk eller psykisk sykdom og at opphold ved Forsvarets Veteransenter, Bæreia av den grunn anses nødvendig. Oppholdet må ta sikte på generell fysisk eller psykisk oppbygging av helsen, eller ha til hensikt å gi midlertidig avlastning i en tyngende livssituasjon. Det kreves ikke at oppholdet kan forventes å medføre varig bedring av tilstanden.

Det må foreligge erklæring fra behandlende lege eller sykehus med utførlige opplysninger om tilstanden og om hvorfor det er behov for opphold ved Forsvarets Veteransenter, Bæreia.

Tilsagn om bidrag fra Helfo må innhentes før oppholdet settes i verk. Helfo skal sende kopi av vedtak om rekreasjonsopphold til Forsvarets Veteransenter Bæreia, Bæreiaveien 588, 2208 Kongsvinger.

Selv om forhåndstilsagn ikke er innhentet, kan det likevel gis bidrag, dersom det er klart at tilsagn ville ha blitt gitt.

Det kan ytes bidrag til oppholdet etter sats fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Med virkning fra 1. januar 2018 er døgnsatsen 508 kroner.

Det er direkte oppgjør mellom Forsvarets Veteransenter, Bæreia og Helfo. Helfo skal derfor ikke utbetale bidrag til det enkelte medlemmet.

Utgifter til reise til og fra et opphold ved Forsvarets Veteransenter, Bæreia dekkes som bidrag. Reisebidrag utbetales direkte til det enkelte medlem. Bidraget beregnes etter de bestemmelser som er angitt i forskrift til pasientrettighetsloven § 2-6 og spesialisthelsetjenesteloven § 5-5 (forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling).

Personer som mottar krigspensjon har rett til opphold ved Forsvarets Veteransenter, Bæreia  etter nærmere angitte retningslinjer. Utgiftene dekkes fullt ut av krigspensjoneringen, og det gis derfor ikke bidrag til opphold for krigspensjonister. Det vises for øvrig til rundskriv H31-01 pkt. 3.10.

Kurssentra for blinde og svaksynte

[Tilføyd 1/02, endret 4/02, 11/03, 1/04, 2/04, 3/04, 6/05, 4/06, 9/06, 2/07, 8/07, 4/08, 3/09, 9/09, 11/09, 1/10, 2/11, 2/12, 1/13,1/14, 2/14, 2/15, 5/16,6/16, 3/17, 2/18]

Det kan gis bidrag til ferie- og aktiv rekreasjonsopphold i inntil 4 uker for blinde og svaksynte ved følgende kurssteder m.v.:

Tidligere opphold ved ett av de nevnte sentra/hjem er ikke til hinder for et nytt opphold.

Det er ikke nødvendig å innhente legeerklæring ved ferie- og avlastningsopphold (rekreasjonsopphold) for synshemmede.

Det kan ytes stønad til opphold der det også foregår studieaktivitet med støtte til voksenopplæringskurs hjemlet i opplæringsloven. Dette forutsetter at en innenfor et opphold kan finne rom for både aktiv trening og voksenopplæring med de kravene som stilles til opplæringskurs. Et slikt opphold kan da finansieres både med bidrag fra folketrygden etter § 5-22 og med voksenopplæringsmidler.

Det kan ytes bidrag til opphold for blinde/svaksynte og evt. nødvendig ledsager etter en døgnsats fastsatt av Helse – og omsorgsdepartementet. Med virkning fra 1. januar 2018 har Helse- og omsorgsdepartementet fastsatt  døgnsatsen til  1689 kroner for institusjoner for blinde og svaksynte som eies av Norges Blindeforbund: Hurdalsenteret, Evenes Kurs- og treningssenter og Solvik Kurs- og aktivitetssenter. Det legges til grunn totalt 3000 oppholdsdøgn.

Reiseutgifter til og fra et ferie- eller aktiv rekreasjonsopphold ved en av de nevnte sentra dekkes som bidrag. Det ytes bidrag til dekning av utgifter til fellestransport for brukere som har fått forhåndstilsagn om bidrag til oppholdet. Fellestransporten organiseres og forskutteres av kurssenteret, og inngår i den direkte oppgjørsordningen med Helfo. Øvrige reisebidrag utbetales direkte til det enkelte bruker. Bidraget beregnes etter de bestemmelser som er angitt i forskrift til pasientrettighetsloven § 2-6 og spesialisthelsetjenesteloven § 5-5 (forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling).

Montebellosenteret

[Endret 3/99, 2/00, 11/00, 7/01, 10/01, 4/02, 2/03, 3/03, 3/04, 6/05, 4/06, 9/06, 2/07, 8/07, 4/08, 12/08, 7/09, 10/09, 4/10, 3/11, 2/12, 2/13, 3/13, 1/14, 2/15, 5/16, 2/18]

Helse og omsorgsdepartementet har godkjent Montebellosenteret som rekreasjonshjem for kreftpasienter. Opphold skal vurderes etter retningslinjene nedenfor.

Det kan ytes bidrag til oppholdet etter døgnsatser fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Med virkning fra 1.1.2018 er døgnsatsene 2 241 kroner pr. pasient(klient)/pårørende eller person som står pasienten meget nær og 731 kroner  pr. friske søsken eller barn som pårørende til kreftsyke foreldre.

Det er direkte oppgjør mellom Montebellosenteret og Helfo.

Følgende retningslinjer gjelder:

Egenandel for pasient er 167 kroner per oppholdsdøgn fra 01.01.2018. Egenandel for pårørende/person som står pasienten meget nær er 112 kroner per oppholdsdøgn fra 01.01.2018. Kreftsyke personer under 15 år betaler ingen egenandel. Pårørende til kreftsyke barn under 15 år skal ikke betale egenandel. Personer under 15 år med kreftsyke foreldre skal ikke betale egenandel. Egenandelene innkreves av Montebellosenteret.

Helse- og omsorgsdepartementet har for 2015 satt tak for godkjente oppholdsdøgn til 14 000 for vanlig pasient(klient)/ pårørende, og 1 200 oppholdsdøgn for friske søsken/barn som pårørende til kreftsyke foreldre. Inkludert i rammen er opphold ved Montebello-Tunet.

Reiseutgifter til og fra Montebellosenteret dekkes som bidrag. Reisebidrag utbetales direkte til det enkelte medlem. Bidraget beregnes etter de bestemmelser som er angitt i forskrift til pasientrettighetsloven § 2-6 og spesialisthelsetjenesteloven § 5-5 (forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling).

Legemidler mv

Generelt

[Endret 3/99, 9/99, 2/00, 5/00, 11/00, 1/02, 4/02, 6/02, 7/02, 9/02,12/02, 2/03, 2/04, 4/04, 5/04, 1/05, 5/06, 7/06, 9/06, 12/06, 2/07, 12/07, 1/08, 5/08, 7/08, 12/08, 1/09, 9/09, 2/10, 3/10, 9/10, 1/11, 6/11, 10/11, 1/12, 1/13, 3/13, 6/13, 9/13, 1/14, 6/14, 8/14, 10/14, 12/14, 3/15, 4/15, 6/15, 7/15, 9/15, 10/15, 11/15, 11/15(2), 12/15, 1/16, 2/16, 4/16 (2), 6/16(2), 12/16, 3/17, 10/17, 11/17, 12/17, 4/19, 1/20]

Fra og med 2018 avvikles bidragsformålet Legemidler mv for nye brukere.

Bidragsordningen for legemidler begrenses til kun å gjelde brukere som har fått utbetalt refusjon etter § 5-22 for legemidler som er kjøpt i 2020. Det kan kun ytes bidrag for legemiddelutgifter oppstått i 2018 for de samme legemidlene som den enkelte bruker fikk bidrag til for hvert år fortløpende etter 2017. Det må fortsatt være brukeren selv som søker om refusjon på bakgrunn av påløpte utgifter.

Det legges opp til en toårig overgangsordning også i 2020. Det er krav om sammenhengende legemiddelbidrag fra 2017, det vil si at det ikke kan gis bidrag til legemidler i 2020 dersom det ikke ble gitt i 2019.

Det kan ytes bidrag til dekning av utgifter til legemidler som ikke dekkes pliktmessig etter folketrygdloven § 5-14

Bidrag kan ytes dersom det er et legemiddel som er:

• Forskrevet av lege (skriftlig eller muntlig resept fra lege) og kjøpt i reseptpliktig pakning.

og

• Legemiddel som har norsk markedsføringstillatelse og som er meldt omsatt i Norge av markedsføringsinnehaver. Disse legemidlene er oppgitt i Legemiddelsøk på Legemiddelverkets hjemmesider med markedsføringsdato.

eller

• (NAF- preparater). Legemidler som omfattes av Apotekforeningens serviceproduksjonsordning. Disse er oppgitt i egen preparatliste under serviceproduksjon på Apotekforeningens hjemmeside.  

Se unntak under Kreft/immunsvikt - Vanlig bidrag.

Det må fremlegges kvittering eller pasientliste fra apotek hvor følgende opplysninger fremgår: Medlemmets navn, preparatets navn, pris, kjøpsdato, apotekets stempel og forskrivende leges navn.

Det kan ytes bidrag til dekning av utgifter ut over 1 927 kroner. Utgifter til flere legemidler og bandasje- og forbruksmateriell som dekkes etter folketrygdloven § 5-22 kan ses under ett. Egne satser for bidrag og egenandel gjelder for legemidler til infertilitetsbehandling.

Det er ikke krav om at det foreligger søknad fra lege.

Enkelte legemidler skal finansieres av de regionale helseforetakene, se vedlegg til forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften). Det ytes ikke bidrag for disse legemidlene for utgifter etter dato for beslutning om at de regionale helseforetakene har finansieringsansvaret. 

For utgifter til legemidler som er kjøpt i 2017 og fortløpende år ytes det ikke bidrag til følgende:

Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at preparater omfattet av overnevnte ATC-koder er unntatt i sin helhet, selv om preparatet eventuelt benyttes for en annen indikasjon.

Det er også gjort unntak i Vedlegg 1 til rundskriv § 5-14.

Helse- og omsorgsdepartementet kan når særlige økonomiske eller medisinske grunner foreligger, bestemme at det ikke kan ytes bidrag til et nærmere angitt legemiddel. Dette gjelder pr. dags dato for Botox, Dysport, Vistabel, Xeomin,  Miacalcic, Azzalure, NeuroBloc, Orkambi, Forsteo og Resolor.

Infertilitetsbehandling og PGD-behandling

[Endret 9/02, 2/04, 4/05, 5/06, 9/06, 11/06, 1/07, 12/07, 12/08, 10/11, 1/12, 1/13, 1/14, 12/14, 12/15, 12/16, 12/17, 1/19, 1/20]

Det kan gis bidrag til utgifter til legemidler ved infertilitetsbehandling og PGD- behandling. Dette gjelder uavhengig av hvor behandlingen gjennomføres.  Det er derfor ikke av betydning om forsøkene skjer i offentlig eller privat sykehus, eller om behandlingen skjer i utlandet. Det er paret som har rett til bidrag uavhengig av hvem av partene som skal behandles. Den som skal behandles må ha medlemskap eller avledet rett etter folketrygdloven. Kravene i bioteknologiloven må være oppfylt.

Paret oppnår rett til bidrag når egenandelen er betalt. Egenandelen beregnes per par og er 18 067 kroner per 1.1.2020. Denne reguleres årlig. Det påløper ny egenandel ved oppstart av ny behandling etter fødsel.

Krav om bidrag må sendes til Helfo innen seks måneder etter at utgiftene oppsto – se nærmere under punktet «fremsettelse av krav for infertilitetsbehandling og PGD-behandling».

Infertilitetsbehandling:

Infertilitetsbehandling er behandling med legemidler til hormonstimulering alene, i forbindelse med inseminasjon eller i forbindelse med befruktning utenfor kroppen.

• Inseminasjon (AIH og AID)
• Befruktning utenfor kroppen (IVF og ICSI)

Legemidler til infertilitetsbehandling:

Det gis bidrag til hormonpreparater og preparater som direkte eller indirekte påvirker kjønnshormoner og forplantningsevne. Utgifter til sprøyter og kanyler regnes som en del av legemiddelutgiftene til infertilitetsbehandlingen.

Dersom særlige grunner tilsier at legemidler som ikke er markedsførte i Norge skal brukes i behandlingen, må lege søke på vegne av bruker.

Særlige grunner foreligger når markedsførte preparater har vært forsøkt, uten at ønsket effekt er oppnådd, eller dersom behandlingen har gitt uønskede bivirkninger. Særlige grunner anses også som oppfylt i de tilfeller relevant markedsført preparat av produksjonsmessige årsaker ikke er tilgjengelig på det norske markedet. Denne vurderingen skal foretas av farmasøyt i Helfo.

 Legemidlene som brukes i infertilitetsbehandlingen må være kjøpt i Norge. Dersom legemidlet er kjøpt i utlandet, må kravet vurderes etter folketrygdloven § 5-24 eller § 5-24a (regler for refusjon av behandling i utlandet).

Antall forsøk ved befruktning utenfor kroppen:

Ved befruktning utenfor kroppen er bidrag begrenset til inntil de tre første forsøkene per barn. Definisjon av barn – se ordliste «fødsel».

Når paret består av to kvinner kan kvinnene dele de tre forsøkene mellom seg.  Det gis kun refusjon til én av kvinnene dersom de behandles samtidig. Dette gjelder også ved hormonstimulering i forkant av behandling, og ved inseminasjon.

 Ved etablering av et nytt parforhold kan det gis refusjon til tre nye forsøk.

Forsøk:

Med forsøk menes en teknisk fullført behandling med uthenting av egg og tilbakeføring av befruktede egg i kvinnens livmor.  Innsetting av lagrede, befruktede egg fra samme egguttak er ikke å anse som ett nytt forsøk.

Dersom lagrede egg fra tidligere uttak benyttes til søskenforsøk regnes ikke dette som et fullstendig forsøk. Det påløper likevel ny egenandel ved oppstart av ny behandling etter fødsel.

Søskenforsøk:

Etter fødsel kan det gis bidrag til legemidler i forbindelse med tre nye forsøk. Det gjelder både etter fødsel som følge av vellykket behandling innenfor de tre første forsøkene, etter et senere egenfinansiert forsøk, eller etter graviditet som følge av ordinær befruktning.

Uttak av egg og sæd av medisinske årsaker:

Uthenting av egg og sæd med tanke på fremtidig barneønske må skje av medisinske årsaker. 

Det kan gis bidragsdekning for inntil tre uthentinger av egg innenfor en egenandel.

Dersom paret får barn, og ønsker å prøve på barn nummer to med de frosne embryoene og/eller nye ordinære forsøk påløper ny egenandel for legemidlene knyttet til disse innsettingene.  

 Menn som har behov for legemiddelbehandling i forkant av høsting av sæd i forbindelse med fremtidig barneønske kan få bidragsdekning etter samme bidragssats.

Dokumentasjonskrav ved infertilitetsbehandling

 Når behandlingen foregår i Norge skal følgende dokumentasjon sendes Helfo:

• Egenerklæring fra paret på at vilkår i bioteknologiloven er oppfylt. Denne skal være underskrevet av begge.
• Bekreftelse fra behandlende lege
  • om at vilkårene i bioteknologiloven er oppfylt.
  • ved IVF og ICSI skal bekreftelsen fra legen også inneholde opplysninger om type behandling og om behandlingen gjelder det første, andre eller tredje forsøket.
  • Spesifiserte originale kvittinger fra apotek (navn på apotek, pasient og lege, samt preparatnavn og pris)

 Når behandlingen foregår i utlandet skal følgende dokumentasjon sendes Helfo:

• Egenerklæring fra paret på at vilkår i bioteknologiloven er oppfylt. Denne skal være underskrevet av begge.
• Bekreftelse fra lege som utøver sin praksis i Norge
  • om at bioteknologiloven § 2-3 eller § 2-4 (vilkår for inseminasjon eller vilkår for befruktning utenfor kroppen) er oppfylt, og
  • om at det er foretatt en helhetsvurdering av paret som beskrevet i bioteknologiloven § 2-6, og at det anbefales at assistert befruktning gjennomføres. 
  • bekreftelse fra behandlende lege med opplysninger om
    • type behandling (for eksempel IVF, ICSI, inseminasjonsbehandling)
    • Ved IVF og ICSI skal det også gis opplysninger om behandlingen gjelder det første, andre eller tredje forsøket.
    • Spesifiserte originale kvittinger fra apotek (navn på apotek, pasient og lege, samt preparatnavn og pris)

 Skjemaer for dokumentasjon finnes på www.helfo.no.

PGD-behandling:

Med PGD-behandling menes Pre implantation Genetic Diagnosis - genetisk testing av embryoet før innsetting i livmoren.

Ved denne behandling ytes det bidrag etter samme vilkår som infertilitetsbehandling ved befruktning utenfor kroppen, med unntak av bioteknologilovens krav om befruktningsudyktighet. PGD-behandling skal være godkjent av PGD-nemda. 

Uavhengig av om det tidligere er gjennomført IVF eller ICSI-behandling vil paret få bidrag til legemidler for 3 forsøk. Det beregnes egen egenandel ved oppstart av PGD-behandling.

Dokumentasjonskrav ved PGD-behandling

Det må vedlegges dokumentasjon på at behandlingen er godkjent i PGD-nemda.

Ved PGD-behandling skal det foreligge legeerklæring som inneholder opplysninger om behandlingen gjelder det første, andre eller tredje forsøket.

Fremsettelse av krav for infertilitetsbehandling og PGD-behandling

Paret oppnår rett til bidrag når egenandelen er betalt. Krav om bidrag for utgifter til legemidler [utover egenandelen] sendes Helfo innen seks måneder etter at det enkelte legemidlet ble betalt (påløpt utgift/kvitteringsdato). Dette følger av folketrygdloven § 22-13.

Fristen på seks måneder løper uavhengig av om øvrig dokumentasjon (som for eksempel legeerklæring) foreligger i saken eller ikke. Øvrig dokumentasjon kan eventuelt ettersendes.

At paret har hatt utgifter til legemidler dokumenteres ved spesifiserte, originale kvitteringer. 

Øvrige definisjoner

Par:

Mann og kvinne eller to kvinner som er gift eller er samboere i ekteskapslignende forhold.

Fødsel:

Som fødsel regnes alle tilfeller der forløsningen har skjedd etter 26. svangerskapsuke. Dette gjelder selv om barnet er dødfødt. Dersom barnet er levende født før 27. svangerskapsuke, regnes dette som fødsel selv om barnet dør kort tid etter, jf. § 14‑9 siste ledd med merknader. Dødfødsel før 27. svangerskapsuke regnes ikke som fødsel, men som abort. Det vises til folketrygdloven §§ 14-5 jf.  14-9 med merknader.

 IVF:

In vitro fertilisering (befruktning utenfor kroppen)

ICSI:

Intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (Sædcelle plasseres i egget ved hjelp av mikroinjeksjon)

AIH:

Inseminasjon - Artificial insemination by husband

AID:

Inseminasjon - Artificial insemination by donor

Kreft/immunsvikt – Vanlig bidrag

[Endret 3/99, 9/01, 1/02, 4/02, 6/02, 2/04, 7/04, 9/10, 1/11, 10/15,10/16, 4/19, 1/20]

Fra og med 2018 avvikles bidragsområdet Kreft/immunsvikt - Vanlig bidrag for nye brukere.

Bidragsordningen for legemidler begrenses til kun å gjelder for brukere som har fått refusjon etter § 5-22 for legemidler som er kjøpt i 2017. Det kan kun ytes bidrag for legemidlerutgifter oppstått i 2020 for de samme legemidlene som den enkelte bruker fikk bidrag til for hvert år fortløpende etter 2017.Det må fortsatt være brukeren selv som søker om refusjon på bakgrunn av påløpte utgifter.

Det legges opp til en overgangsordning også i 2020. Det er et krav om sammenhengende legemiddelbidrag fra 2017, det vil si at det ikke kan gis bidrag i 2020 dersom det ikke ble gitt i 2019.

Etter søknad fra lege kan det ytes vanlig bidrag til:

• jernpreparater
• kaliumpreparater
• magnesiumpreparater
• vitaminpreparater (kun preparater med innhold av ett virkestoff)

Også reseptfrie legemidler og handelsvarer kan dekkes.

Preparatene skal være kjøpt på apotek. Det er ikke krav til at preparatene skal være kjøpt etter resept fra lege.

Legen må begrunne hvorfor pasienten skal bruke nevnte produkter. Det er krav til ny søknad fra lege etter to år.

Prevensjonsmidler – bidrag

[Endret 2/06, 1/12, 1/13, 1/14, 12/14, 2/15, 4/15, 7/15, 9/15, 12/15, 12/16, 3/17(2), 12/17, 1/19, 4/19, 1/20]

Kvinner kan fra og med måneden etter fylte 16 år til og med måneden før fylte 22 år få dekket utgifter til prevensjonsmidler etter en bidragssats vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Bidragssatsen settes til 120 kroner for tre måneders forbruk og 240 kroner for seks måneders forbruk. For prevensjonsmidler som har lenger virketid enn 6 måneder gis det bidrag på 480 kroner for hvert år av den korteste av følgende tidsperioder: Frem til kvinnen fyller 22 år eller prevensjonsmiddelets angitte virketid.  Kvinner som bruker prevensjonsmidler som er dyrere enn bidragssatsen må betale mellomlegget selv.

Ordningen omfatter prevensjonsmidler i ATC-gruppene G02B, G03AA, G03AB, G03AC og kobberspiral, som rekvireres av lege, helsesykepleier eller jordmor. Helsesykepleiere og jordmødre har begrenset rekvireringsrett jamfør forskrift om rekvirering og utlevering fra apotek § 2-5.

Det kan kun utleveres prevensjonsmidler for inntil seks måneders forbruk av gangen. Ved lengre utenlandsopphold kan det likevel utleveres prevensjonsmidler for inntil ett års forbruk. Langtidsvirkende prevensjonsmidler er unntatt slik tidsbegrensning. Bidragsatsen for ett års forbruk er 480 kroner.

Virketid og beskrivelse av langtidsvirkende prevensjon det kan gis bidrag til:

Ordningen baseres på direkte oppgjør mellom Helfo og apotek. For direkte oppgjør av kobberspiraler kreves det varenummer i Farmalogg. Det er bare de kobberspiralene som er angitt i tabellen som kan leveres ut med direkte oppgjør.

Helfo kan også yte bidrag til Nova T 380 spiral og andre kobberspiraler i etterkant, etter detaljert kvittering fra apotek eller resept og kvittering ved kjøp på annet utsalgssted.

Madrass- og puteovertrekk

[Tilføyd 1/01, endret 12/07, 1/10, 1/12, 1/13, 1/14, 12/14, 12/15, 12/16, 4/18, 1/19, 1/20]

Til barn og ungdom under 16 år med dokumentert middallergi kan det ytes et engangsbidrag til dekning av utgifter til madrass- og puteovertrekk. Utgiftene kan dekkes fullt ut ved bidrag med inntil 1 506 kroner inkl. mva. for madrassovertrekk og 307 kroner inkl. mva. for puteovertrekk. Overtrekkene skal være av en type som er anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund ( www.naaf.no ).

Hjelpemidlene må rekvireres av lege med vedlagt uttalelse/epikrise fra spesialist i barnesykdommer, lungesykdommer, øre-nese-halssykdommer, indremedisin eller hudsykdommer. Spesialist i allmennmedisin med godkjenning til å bruke takst for allergologisk utredning kan også rekvirere hjelpemidlene for trygdens regning. 

Reiseutgifter i forbindelse med bidrag

[Endret 3/04, 5/07, 8/07, 12/08, 3/09, 11/09, 8/18]

Det kan ytes bidrag til reiseutgifter i forbindelse med behandling og i forbindelse med opphold i kurssentra som det ytes bidrag til. Bidraget beregnes etter de bestemmelser som er gitt i forskrifter til pasientrettighetslovens § 2-6 og spesialisthelsetjenestelovens § 5-5. (Forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse og behandling.

Bidragsreiser inngår ikke i pasienttransportordningen og reiseutgifter i forbindelse med bidragsformål skal dekkes av Helfo. Fellestransporter som organiseres og forskutteres av kurssentra for blinde og svaksynte, kan inngå i kurssenterets oppgjør med Helfo.

Kan utgifter til bidragsformål ikke dekkes, fordi de samlede utgifter i kalenderåret er mindre enn bidragsformålets egenandel, kan reiseutgiftene likevel dekkes.

Med virkning fra 1.1.2009 kreves det ikke egenandel ved bidragsreiser.

Fra 1.1.2009 gjelder nye rutiner for brukere som trenger tilrettelagt transport ved bidragsreiser. Helfo og fysioterapeut som driver ridefysioterapi kan gi rekvisisjon for bruk av drosje dersom brukeren av helsemessige årsaker ikke kan benytte rutegående transport eller egen bil. Hvis brukeren har behov for drosje av kommunikasjonsmessige grunner, er det kun Helfo som kan gi rekvisisjon.

Reiseutgifter til bidragsformål skal føres på konto 2546000.

Tandemsykkel

[Endret 2/03, 12/04, 9/06, 12/07, 1/10, 1/12, 1/13, 1/14, 12/14, 12/15, 12/16, 4/18, 1/19, 1/20]

Tandemsykling har vist seg å være en velegnet treningsform for forskjellige kategorier funksjonshemmede, både synshemmede, bevegelseshemmede og psykisk utviklingshemmede. Det kan ytes bidrag til medlem over 26 år (fra 01.01.2003) til dekning av utgifter til anskaffelse av tandemsykkel.

Det må godtgjøres ved legeerklæring

• at søkeren på grunn av sin funksjonshemning ikke er i stand til å sykle alene,
• at han vil ha helsemessig utbytte av å sykle,
• at forholdene for øvrig synes å ligge til rette for bruk av tandemsykkel.

Navn og adresse på den/de personer som skal sykle sammen med medlemmet må oppgis. Skriftlig erklæring fra medsyklisten om at han/hun er villig til jevnlig å sykle med den funksjonshemmede, må legges frem.

Bidrag til anskaffelsesomkostninger til tandemsykkel dekkes med et beløp begrenset oppad til 12 045 kroner.

Ridefysioterapi

[Endret 11/97, 8/99, 9/99, 8/00, 11/00, 7/01, 4/02, 7/02, 10/02, 2/03, 8/03, 2/05, 4/06, 9/06, 8/07, 9/07, 6/08, 12/08, 3/09, 7/09, 02/10, 06/10, 02/11, 07/11, 07/12, 6/13, 1/14, 6/14, 8/14, 12/14, 6/16, 3/17, 8/18, 8/19]

Det kan gis bidrag til dekning av utgifter til ridefysioterapi hos fysioterapeut.

Målgruppe for bidragsordning er personer som har behov for fysioterapi på grunn av:

• en medfødt eller ervervet sykdom/funksjonshemming som gir bevegelses-, balanse- og/eller koordineringsvansker
• en fysisk eller psykisk funksjonshemming som medfører at vanlige aktiviteter ikke fører fram til en rimelig grad av fysisk utfoldelse

Ridefysioterapien må være av betydning som en erstatning for eller supplement til tradisjonell fysioterapi.

Som eksempel på personer som kan dra nytte av ridefysioterapi kan nevnes: personer med cerebral parese, lammelser, hjerneskader etter slag og ulykker, psykisk utviklingshemmede, psykisk syke og demente, blinde og hørselshemmede. Listen er ikke uttømmende.

Det må foreligge henvisning fra lege, manuellterapeut eller kiropraktor på blankett NAV 05-08.05 (”Henvisning til fysioterapi”). Henvisningen må angi diagnose og inneholde opplysninger om arten og graden av brukerens funksjonshemning.”

Ridefysioterapien må foregå ved et godkjent ridested under ledelse av fysioterapeut. Det er et vilkår for å få bidrag til ridefysioterapi at behandlende fysioterapeut har gjennomgått og bestått Norsk Fysioterapeutforbunds (NFF) kurs i ridefysioterapi, trinn 1 og 2 á 40 timer, eller at vedkommende fysioterapeut kan dokumentere tilsvarende kompetanse. NFF behandler søknader om godkjenning av kompetanse tilsvarende NFFs kurs. Kursene er åpne for alle fysioterapeuter og ikke begrenset til medlemmer av NFF.

Det er ikke et vilkår at fysioterapeuten er fastlønnet av kommunen eller har avtale om driftstilskudd fra kommunen.

Medlemmer i gruppe begrenses til åtte personer.

Kommunen skal uttale seg skriftlig om ridestedets tiltak til Helfo. Uttalelsen bør gis av helseetaten v/kommunelege. Kommunen skal ellers uttale seg skriftlig om ridestedet hvert annet år og når nytt ridested etablerer tilbud om ridefysioterapi. Helsedirektoratet og NFF har utarbeidet en sjekkliste som kan benyttes, se vedlegg 2 til § 5-22. Uttalelsen skal inneholde en vurdering av hvorvidt ridestedet generelt anses å ha et egnet ridetilbud til medlem med alvorlige fysiske og psykiske funksjonshemninger.

Videre bør uttalelsen inneholde vurdering av følgende forhold:

• tilgjengelighet til rideskolen for funksjonshemmede,
• sikkerhetstiltak og -utstyr.

Aktiv rideterapi forutsettes gitt i minst 30 minutter, mens (inntil) 10 minutter benyttes til å hjelpe pasienten på og av hesten, instruere og gi ham tid til å bli kjent med dyret. Fysioterapeuten og hjelper(e) må være til stede og rettlede pasienten.

Bidrag kan ytes for maksimalt 30 behandlinger pr. kalenderår. Fram til 1.7.2009 ble det gitt bidrag tilsvarende honorartakst A2c i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi. Fra 1.7.2009 er koblingen til takst A2c fjernet, og det gis bidrag etter en ny takst T99 Ridefysioterapi. Fra 1.7.2019 utgjør taksten 310 kroner per behandling. Bidraget gis fra første time. Den generelle regelen om minstebeløp gjelder ikke i saker om ridefysioterapi. Bidraget er begrenset til taksten, men fysioterapeuten kan selv fastsette honorar innenfor konkurranselovens rammer, jf. lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) av 5. mars 2004.

Fra og med 1. august 2014 bortfalt ordningen med søknad om forhåndstilsagn for bidrag til ridefysioterapi.

Det er etablert en direkte oppgjørsordning for ridefysioterapi fra 1. juli 2005. Alle fysioterapeuter har mulighet til å inngå avtale om direkte oppgjør for ridefysioterapi. Det er utarbeidet en særskilt mønsteravtale for ridefysioterapi, se vedlegg 1.

Før utbetaling til medlem, er det viktig at Helfo sjekker om fysioterapeuten har avtale om direkte oppgjør. I så tilfelle kan det ikke utbetales bidrag til medlemmet. Dersom fysioterapeuten ikke har avtale om direkte oppgjør, må Helfo kontrollere at fysioterapeuten har godkjent kompetanse.

Utgifter til ridefysioterapi til pasienter som oppholder seg i godkjent helseinstitusjon, kan ikke dekkes ved bidrag, men må betales av institusjonen som en del av dens utgifter.

Tvilling-/spesialvogn

[Endret 9/06, 12/07, 1/10]

Bidrag ytes som rett til utlån av tvilling-/spesialvogn fra hjelpemiddelsentral/ hjelpemiddellager.

Bidrag kan ytes til barn med medfødt hoftefeil (hofteluxasjon eller hoftedysplasi) som behandles med gips/Freijkas pute. Det samme gjelder for små barn med ervervede hoftelidelser som behandles tilsvarende i en kortere periode.

Barnets situasjon må dokumenteres ved erklæring fra lege. Søknader skal sendes til Helfo.

Det må fremgå av vedtaket at vognen er folketrygdens eiendom og skal leveres tilbake til hjelpemiddelsentralen umiddelbart etter endt bruk. Det må også fremgå av vedtaket at utlån er betinget av at den som mottar vognen betaler for den dersom den ikke leveres tilbake.

Det skal ikke betales egenandel eller pant.

Helfo sender kopi av vedtaket til hjelpemiddelsentralen i det fylket hvor barnet er bosatt.

Dersom hjelpemiddelsentralen ikke har passende vogn til utlån, kan ny vogn kjøpes inn av hjelpemiddelsentralen. Innkjøpet må begrenses til rimeligste vogn som fyller formålet. For øvrig skal de samme retningslinjer som gjelder for resirkulering av folketrygdens hjelpemidler fra hjelpemiddelsentral legges til grunn.

Veiledningstjenester i apotek

[Tilføyd 5/18]

For å bidra til god etterlevelse av legemiddelbehandling er det, som en prøveordning, etablert to veiledningstjenester i apotek, inhalasjons- og oppstartsveiledning. De kan være bruker- eller legeinitiert, og veiledningene er uten egenandel for brukeren. Veiledningene utføres av en farmasøyt med godkjent opplæring. Apotekene blir kompensert med direkte oppgjør fra Helfo.

Inhalasjonsveiledning

Inhalasjonsveiledning tilbys brukere av inhalasjonslegemidler mot KOLS eller astma for å bedre og eventuelt korrigere deres inhalasjonsteknikk. Etter gjennomført inhalasjonsveiledning vurderer farmasøyt utfallet av veiledningen. Dette registreres i apoteksystemet som en av tre forhåndsdefinerte kategorier:

1. Det ble ikke oppdaget feil, misforståelser eller usikkerhet.
2. Feil, misforståelser og usikkerhet ble korrigert.
3. Feil, misforståelser eller usikkerhet var av en slik alvorlighetsgrad at oppfølgende tiltak eller intervensjoner var nødvendig etter gjennomført inhalasjonsveiledning.

Veiledningen refunderes med kr. 80.

Oppstartsveiledning

Oppstartsveiledning (Medisinstart) kan gis til pasienter med hjerte- og karsykdommer som skal starte opp behandling med perorale blodfortynnende legemidler, blodtrykksende legemidler og/eller kolesterolsenkende legemidler, og som er forventet å ha etterlevelsesutfordringer

Oppstartsveiledning defineres som helsehjelp og det føres journal for hver av samtalene. Pasienten skal få med kopi av epikrise etter gjennomført oppstartsveiledning.  Epikrisen sendes fastlegen hvis legen har henvist til oppstartsveiledning, og ellers i de tilfellene epikrisen inneholder opplysninger som er relevante for legens oppfølging av behandlingen.

Oppstartsveiledning består av to oppfølgingssamtaler som dekkes med kr 225 for hver samtale forutsatt at

• bruker har gyldig fødsels- eller D-nummer
• virkestoffet og pasientgruppen dekkes av ordningen
• farmasøyten har kontrollert at det foreligger en resept før samtaler med pasienter avtales
• samtalen blir journalført i Medisinstartmodulen i FarmaPro
• legens eller farmasøytens HPR nummer er påført oppgjørskravet. 

[Endret 1/02, 1/03, 2/03, 6/03, 3/04, 6/04, 4/06, 9/07, 12/07, 7/09, 1/11, 12/14, 12/15]

Som følge av omprioriteringer, flytting av hjemler og finansieringsansvar, har enkelte formål over tid utgått som bidragsformål.

Følgende bidragsformål har bortfalt:

Aknebehandling hos kosmetolog

Bortfalt som bidragsformål fra 1. mai 1991.

Alarmapparat for sengevætere

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Kommunalt ansvarsområde.

Apnoemadrass/overvåkingsutstyr for spedbarn

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Fylkeskommunalt ansvarsområde.

Blodtrykksapparat og stetoskop

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Briller

Bortfalt som bidragsformål fra 1. juli 2009. Dekkes med hjemmel i folketrygdloven § 10-7.

Brystpumpe

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1985. Hjemmel for å yte bidrag til elektrisk brystpumpe ved leppe-/kjeve-/ganespalte er innført fra 1. juli 2003.

Båretransport

Hjemsendelse av båre etter dødsfall inntruffet i de nordiske land. Bortfalt som bidragsformål fra 1. mai 1997. Se forskrift av 26.10.2001 Nr. 1220 til § 7-4.

Cystisk fibrose - hjemmebehandling

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Dialysebehandling under ferieopphold i Spania

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Dialysebehandling under opphold i EØS-land dekkes etter EØS-avtalens artikkel 22 punkt 1 bokstav a.

Elektrostimulator for behandling av urininkontinens

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Fra 1. juli 1992 godtgjøres utgifter etter legemiddelforskriftenes § 3 første ledd punkt 9. Fra 1. januar 2003 overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Epidermolysis bullosa

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2015. Fra denne dato ytes det stønad til medisinsk forbruksmateriell som benyttes i behandling ved epidermolysis bullosa etter blåreseptforskiften § 5 punkt 13 og legemidler etter blåreseptforskriften §§ 2 og 3.

Ergometersykkel og andre former for treningsutstyr

Ergometersykkel til voksne bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1985 og for barn fra 1. januar 1996, jf. folketrygdloven § 10-7.

Fellesformål

Det kan ikke ytes bidrag til fellesformål, eksempelvis fotpleie, oppvarming av svømmebasseng, transport av funksjonshemmede til svømmebasseng mv. Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1985.

Forbruksmateriell ved følgende medisinske behandlinger

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2016. Fra denne dato ytes det stønad til måle- og administrasjonsutstyr som er nødvendig for å kunne bruke legemidler som refunderes etter blåreseptforskriften §§ 2 og 3.

Forbruksmateriell ved medisinsk behandling

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Fysioterapi i utlandet

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2011.

Fra 1.1.2011 iverksettes en ny refusjonsordning for pasienters utgifter til helsehjelp under midlertidig opphold i andre EØS-land, jf. folketrygdloven § 5-24a.

Hårvekst

Fjerning av sjenerende hårvekst hos kvinner andre steder enn i ansiktet bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Hva angår hårvekst som skyldes bivirkning av medikamentet Cyclosporin A, se HÅRVEKST.

Hjemreise

Bortfalt som bidragsformål fra 1. april 1990.

Høreapparat

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Dekkes etter folketrygdloven § 10-7.

Implanterbare høreapparater

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1996. Utgifter til implanterbare høreapparater til døvblitte og døvfødte dekkes av sykehusets budsjett.

Insulininjektor (nålefri)

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2004. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Insulinpumpe

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2004. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Irislinse/linse med farget iris

Bortfalt som bidragsformål fra 1. juli 2009. Dekkes med hjemmel i folketrygdloven § 10-7.

Kamuflasjekrem

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.

Kompresjonsplagg ved brannskader

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Kroniske sterke smerter

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2008. Hjemmel for stønad til legemidler ved kroniske sterke smerter ble fra samme dato lagt inn i § 5–14.

Lommespirometer

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Nervestimulator

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Fylkeskommunalt ansvarsområde.

Næringsmidler

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2008. Hjemmel med tilsvarende omfang ble fra samme dato lagt inn i § 5–14.

Opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra m.m.

Bortfalt som bidragsformål fra og med 1. juli 2001. Fra og med samme dato hjemlet i folketrygdloven § 5-20. Ansvaret overført til de regionale helseforetakene fra 1.1.2006. Fra samme dato ble § 5-20 opphevet.

Ortoptisk behandling

Bortfalt som bidragsformål fra 1. juli 2001. Dekkes etter folketrygdloven § 5-10a. Utbedring/behandling i offentlig poliklinikk dekkes etter Forskrifter og takster for offentlige poliklinikker.

Parykk

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1989. Dekkes etter folketrygdlovens § 10-7 bokstav i.

Pulsator m/mansjett

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Sprøytepumpe

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Støttebandasje og brokkbind

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Støttebandasjer (ortose), herunder støttekorsetter dekkes med hjemmel i folketrygdloven § 10–7 bokstav i.

Støttekontakt for funksjonshemmede barn

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Kommunalt ansvarsområde.

Tandemsykkel

Tandemsykkel til barn under 18 år bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1996, jf. lovens § 10-7.

Surstoff (oksygen)

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Sykdom i livets sluttfase

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2008. Hjemmel for stønad til legemidler ved sykdom i livets sluttfase ble fra samme dato lagt inn i § 5–14

Sykebehandling i utlandet

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2004 da de regionale helseforetakene overtok ansvaret for behandling av pasienter som ikke får et tilbud i Norge på grunn av manglende kompetanse. Rikstrygdeverket administrerte ordningen fram til 1. september 2004 da endringer i pasientrettighetsloven trådte i kraft.

Søvnutstyr

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Tannlegehjelp

Bortfalt som bidragsformål 1. januar 2008. Formålet ble i all hovedsak overført til folketrygdloven § 5-6. Skade oppstått som følge av behandling/undersøkelse i sykehus, bidrag ved mage-/tarmreseksjon og bidrag til like alvorlige bittavvik (som ble listet opp i forskriften) ble ikke videreført.

Tinnitusmaskerer

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1998. Dekkes etter folketrygdlovens § 10-7.

Telefon til dialysepasienter

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.

Transport av medisin og prøver

Bortfalt som bidragsformål fra 1. juni 1997.

Transport av pasient for pleie utenfor helseinstitusjon

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.

Transportutgifter ved obduksjon

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Fylkeskommunalt ansvarsområde.

Trykkammerbehandling

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1996. Utgiftene dekkes av sykehusets budsjett.

Tubigrip og silikongelplater

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Øyeplaster ved behandling for skjeling

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.