§ 5-3. Skjenkebevilling til Forsvarets messer for militært tilsatte m.v.


Lovtekst

Messer for militært tilsatte som drives i samsvar med retningslinjene for slik virksomhet kan gis bevilling av departementet til å skjenke alkoholholdig drikk.

Når særlige grunner tilsier det, kan departementet gi Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap adgang til å gi skjenkebevilling til messer for militært tilsatte ved anlegg som av hensyn til rikets sikkerhet er sikkerhetsgradert.

Før bevilling etter første ledd blir gitt, skal det foreligge uttalelser fra politiet, sosialtjenesten og kommunestyret. Melding om gitte bevillinger sendes politiet.

Departementet fastsetter de nærmere vilkår og innskrenkninger for utøvelsen av bevillingen som det til enhver tid finner nødvendig.

For øvrig gis bevillingen etter første ledd etter bestemmelsene i kapittel 4.

Kilde: lovdata.no

Kommentar

Myndigheten til å gi statlig bevilling etter § 5-3 er delegert fra departementet til henholdsvis Helsedirektoratet, Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på følgende måte:

  • Helsedirektoratet: Forsvarets messer for militært tilsatte som drives i samsvar med retningslinjer for slik virksomhet, jf. § 5-3 første ledd
  • Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Forsvarets messer for militært tilsatte ved anlegg som av hensyn til rikets sikkerhet er sikkerhetsgradert jf. § 5-3 andre ledd, se mer om dette i merknadene til bestemmelsen.

5.3.1 Generelt om bestemmelsen

Bestemmelsen regulerer skjenkebevillinger til Forsvarets messer for militært tilsatte. Det er kun messer for militært tilsatte, som drives i samsvar med bestemmelser og retningslinjer for skjenking av alkohol i Forsvaret, fastsatt av Forsvarsstaben og Forsvarets personell og vernepliktssenter, som kan gis statlig skjenkebevilling.

Bestemmelsene er en del av Forsvarets interne regulering og ble lagt til grunn da bestemmelsen om bevillingsplikt for befalsmesser ble vedtatt. Messene kan ikke benyttes av vernepliktige som er inne til tjeneste.

Bestemmelsen åpner ikke for

  • skjenking i kantiner eller andre lokaler beregnet for bruk av vernepliktige
  • privat bruk av befals- og fritidsmessene, selv om enkelte av brukerne er befal (for eksempel utleie av lokalene i forbindelse med bursdager, bryllup osv.)

Slik bruk og eventuell utleie av lokalene vil kreve ambulerende bevilling, jf. alkoholloven § 4-5. Slik søknad må rettes til kommunale bevillingsmyndigheter.

Utenlandske militæravdelinger på øvelse i Norge trenger ikke bevilling for å skjenke alkohol, forutsatt at skjenkingen er forbeholdt den utenlandske militæravdelingens eget personell, samt eventuelle norske gjester. Dersom det skjenkes andre enn de nevnte gruppene, kreves skjenkebevilling på vanlig måte som for messer for militært tilsatte.

5.3.2 Nærmere om bestemmelsens innhold

Myndigheten til å gi statlige bevillinger til Forsvarets messer for militært tilsatte i henhold til § 5-3 første ledd er delegert til Helsedirektoratet. Delegasjonen av bevillingsmyndigheten omfatter myndighet etter §§ 1-7c og 1-8 i disse sakene. Kontrollmyndigheten tilligger kommunen, jf. § 1-9. Kontrollmyndigheten følger altså ikke bevillingsmyndigheten for disse bevillingene.

Særregler gjelder også for gebyret. Det følger av § 7-1 at bevillingsmyndigheten fastsetter gebyret. For bevillinger gitt etter § 5-3 første ledd er imidlertid Fylkesmannen delegert myndighet til å fastsette årlig skjenkegebyr. Gebyret tilfaller kommunen, som også står for innkrevingen. Bevillingsmyndigheten, det vil her si Helsedirektoratet, fastsetter førsteårsgebyret samtidig med at ny bevilling gis.

Videre er myndigheten til å behandle søknader om utvidet skjenketid og skjenkeareal for en enkelt anledning delegert til Fylkesmannen, dog slik at det ikke gis utvidet skjenketid utover kl. 02.00.

Øvrige vilkår og innskrenkninger for utøvelsen av bevillingen fastsettes av departementet.

5.3.3 Adgang til å gi skjenkebevillinger i særlige tilfeller

Ifølge § 5-3 andre ledd kan departementet delegere bevillingsmyndighet for Forsvarets messer for militært tilsatte, knyttet til anlegg som er sikkerhetsgradert, til Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Vilkåret er at det foreligger «særlige grunner» som medfører at ordinær saksbehandling av søknad om bevilling ikke kan gjennomføres for messen knyttet til det aktuelle anlegget. De særlige grunnene må ha sammenheng med hensynet til rikets sikkerhet.

I henhold til tredje ledd er det ikke krav om innhenting av uttalelser fra kommunale myndigheter for bevillinger til slike messer. Dette kravet gjelder kun bevillinger etter bestemmelsens første ledd.

I bestemmelsens femte ledd er det presisert at heller ikke bestemmelsene i lovens kapittel 4 kommer til anvendelse for bevillinger hvor bevillingsmyndighet er gitt til Forsvaret eller Direktoratet for sivilt beredskap. Delegasjonen av bevillingsmyndigheten omfatter bevillingsmyndighet etter §§ 1-7c, 1-8 og 1-9.  

Av § 7-1 tredje ledd følger det at gebyret på bevillinger etter § 5-3 andre ledd tilfaller staten.

5.3.4 Saksbehandlingen når Helsedirektoratet er bevillingsmyndighet

Bestemmelsens tredje ledd stiller krav om at det innhentes forhåndsuttalelser. Uttalelser fra politi, sosialtjeneste og kommunestyret skal innhentes. En uttalelse vil gjerne inneholde både opplysninger om, og en vurdering av, søker og søknad mv. fra gjeldende instans. Se merknader til §§ 1-7 og 1-15. Vandelskravet i § 1-7b gjelder imidlertid ikke for bevilling etter § 5-3.

I henhold til fjerde ledd kan Helsedirektoratet fastsette de vilkår og innskrenkninger knyttet til bevillingen som det til enhver tid finner nødvendig. I henhold til alminnelig forvaltningsrett er det et krav at vilkårene er saklig begrunnet og i tråd med lovens formål. Videre må vilkåret ikke være uforholdsmessig tyngende for bevillingshaver.

Helsedirektoratet kan når som helst inndra bevilling etter § 1-8 siste ledd, uavhengig av om det har skjedd brudd på alkohollovens bestemmelser.

For øvrig gis bevillinger til skjenking i befals-/fritidsmesser etter bestemmelsene i kapittel 4. Dette innebærer blant annet at:

  • Det bare kan skjenkes alkoholholdig drikk som er levert av lovlige leverandører jf. § 4-1 andre ledd.
  • Bevillingen kan gjelde alkoholholdig drikk i gruppe 1, gruppe 1 og 2 eller all alkoholholdig drikk, jf., § 4-2 første ledd.
  • En statlig skjenkebevilling kan utvides til å omfatte innførsel for skjenking i egen virksomhet, jf. § 4-2 tredje ledd.
  • Bevillingen gjelder for et bestemt lokale, jf. § 4-2 fjerde ledd.
  • Skjenketidsbestemmelsene i § 4-4 kommer til anvendelse.
  • De bestemmelser som gjelder for bevillingen skal til enhver tid være oppfylt og bevillingen skal for øvrig utøves på en forsvarlig måte, jf. § 4-7.

Listen er ikke uttømmende.