10. Straff

10.1.1 Generelt om bestemmelsen

Bestemmelsen setter strafferammene for alle overtredelser etter alkoholloven. Strafferamme for fengselsstraff er fastsatt i loven. For bøter er verken minstegrense eller maksimalgrensen fastsatt i loven. Straffeloven § 27 gir den alminnelige veiledning.

Det er ikke et vilkår for straff at lovbruddet er begått med forsett, jf første ledd. Uaktsomme overtredelser er også straffbare.

Forsøk på overtredelse er straffbart, jf. bestemmelsens siste ledd. Som eksempel på forsøk kan nevnes forespørsel om kjøp av hjemmebrent eller tilbud om salg. Videre vil kjøp av store mengder sukker og gjær etter omstendighetene kunne være forsøk.

Overtredelse av alkoholloven er av prosessøkonomiske grunner gjort til forseelser, selv om strafferammen overstiger grensen i straffeloven § 2. Overtredelse av § 10-1 tredje ledd regnes likevel som forbrytelse.

10.1.2 Hvem rammes av straffen

Straffebestemmelsen rammer for det første personer som har overtrådt lovens eller forskriftenes bestemmelser, for eksempel i form av skjenking til mindreårige eller salg av hjemmebrent. Også et foretak kan straffes dersom noen som handler på vegne av foretaket, har overtrådt lov eller forskrift, jf. straffeloven § 48a. Også driftsselskapet kan m.a.o. straffes dersom for eksempel en av de ansatte har skjenket til mindreårige.

10.1.3 Grensen mellom første, andre og tredje ledd

10.1.3.1 Første ledd

Overtredelser av alkohollovens bestemmelser straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder, med mindre det foreligger forhold som beskrevet i bestemmelsens andre eller tredje ledd. De aller fleste overtredelser mot alkohollovens bestemmelser vil bare rammes av § 10-1 første ledd.

10.1.3.2 Grove overtredelser

Alkoholloven § 10-1 omhandler tre forskjellige grader av overtredelse av alkoholloven. I andre og tredje ledd er det gitt regler om strengere straff ved grovere overtredelser. Når det gjelder overtredelser av alkohollovens bestemmelser om hjemmebrent, ulovlig brennevin etc., synes det som om domstolene har subsumert tilfellene av mer profesjonell karakter under andre og tredje ledd. Om en overtredelse hører inn under første, andre eller tredje ledd, hører til skyldspørsmålet.

Andre ledd omfatter særlig grove overtredelser av alkohollovens bestemmelser. Anvendelsen av bestemmelsen må bero på en konkret vurdering av omfanget av overtredelsen og av andre omstendigheter. Det kan for eksempel dreie seg om omfattende salgs- eller skjenkevirksomhet uten bevilling eller virksomhet rettet spesielt mot mindreårige. De tilfellene som er nevnt i tredje ledd, vil lett rammes av andre ledd hvis tredje ledd ikke kommer til anvendelse fordi kvantumet ikke er stort nok. Ved overtredelser som rammes av andre ledd, kan fengsel i inntil to år benyttes.

Tredje ledd omfatter overtredelser av lovens regler om smugling, salg, lagring og produksjon av alkohol, jf §§ 2-1, 3-1, 8-1, 8-2 og 8-3. Det kreves at overtredelsene gjelder et meget betydelig kvantum. Smugling av større varepartier for omsetning på markedet vil kunne rammes av denne bestemmelsen dersom varepartiet er stort nok. Ved overtredelser av det omfanget som presenteres her, kan fengsel i inntil 6 år benyttes. Ved overtredelse av forbudet mot fremstilling og destillering av hjemmebrent, jf. § 8-3, skal fengsel idømmes. Dette følger av § 10-1 fjerde ledd.

Bestemmelsen skjerper straffen i tilfelle av gjentatte brudd på alkohollovens regler. Den skjerpede strafferammen vil bare få betydning ved overtredelser som dømmes etter § 10-1 første ledd.

Dersom en skal benytte straffeskjerpelse ved gjentatt straffbar handling, må den nye straffbare handlingen være begått innen to år etter at den første straffen er sonet ferdig, jf straffeloven § 61 første jf. andre ledd, og det forhold at overtredelse av § 10-1 første ledd er en forseelse.

Bestemmelsene om inndragning finnes i straffelovens §§ 34-37 d. For at påtalemyndigheten skal kunne beslutte tilintetgjøring, må vilkårene for inndragning etter straffeloven være oppfylt.

Bestemmelsen gir grunnlag for tilintetgjøring av bl.a. smuglersprit og hjemmebrent. Den gir også hjemmel for å tilintetgjøre alkoholholdig drikk som for eksempel er gjenstand for ulovlig skjenking eller som er i ferd med å konsumeres på offentlig sted, jf alkoholloven § 8-9.

Inndragning av vinning ved salg av ulovlig tilvirket eller omdestillert alkoholholdig drikk reguleres av straffeloven § 34.

Regler for ransaking og beslag finnes i straffeprosessloven.

Regelen innebærer en utvidelse av adgangen til beslag som finnes i straffeloven §§ 35 og 36, ved at det ikke kreves at den skyldige, eller den han handler på vegne av, er kjent. Videre er beviskravet for at drikken faktisk har tilknytning til en ulovlig handling svekket.

10.5.1 Generelt om bestemmelsen

Regelverket om overtredelsesgebyr i alkoholloven trådte i kraft 17. september 2024, jf. lov om endringer i alkoholloven, atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr og strålevernloven (overtredelsesgebyr mv).

Overtredelsesgebyr er en administrativ reaksjon fra forvaltningen som går ut på at man skal betale et pengebeløp til det offentlige ved brudd på bestemte regler.

Overtredelsesgebyr skal være et effektivt og hensiktsmessig reaksjonsmiddel ved enkelte overtredelser. Når overtredelser kan få konsekvenser for den som bryter reglene, kan dette også bidra til at reglene følges og dermed hindrer at overtredelser skjer.

10.5.2 Hvem kan ilegge overtredelsesgebyr?

Helsedirektoratet kan ilegge overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr kan bare gis for brudd på regler hvor Helsedirektoratet er tilsynsmyndighet.

Kommunene, som fører kontroll med kommunale salgs- og skjenkebevillinger, kan ikke gi overtredelsesgebyr. Kommunene kan sanksjonere sine bevillingshavere etter prikktildelingssystemet i alkoholforskriften kapittel 10. I forarbeidene til § 10-5 har Helse- og omsorgsdepartementet i Prop. 60 L (2017-2018) uttalt at prikktildelingssystemet skal "(…) få virke noen tid og evalueres før man eventuelt ser på behovet for ytterligere reaksjonsmidler i form av overtredelsesgebyr, tvangsmulkt eller lignende for brudd foretatt av disse bevillingshaverne".

10.5.3 Hvem kan bli pålagt overtredelsesgebyr?

"Virksomheter" kan ilegges overtredelsesgebyr. Med "virksomhet" menes både fysiske personer og foretak som opptrer i næringssammenheng.

Eksempler på foretak er: selskap, samvirkeforetak, forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse, bo eller offentlig virksomhet. Hvis et enkeltpersonforetak bare består av en person, vil dette regnes som en fysisk person og ikke som et foretak.

Fysiske personer som opptrer som privatpersoner kan ikke ilegges overtredelsesgebyr.

Fysiske personer som har enkeltpersonforetak uten ansatte eller oppdragstakere kan ilegges overtredelsesgebyr. Dette betyr at for eksempel influensere som bryter reklameforbudet kan få overtredelsesgebyr.

Ansatte i en virksomhet eller oppdragstakere for en virksomhet kan ikke ilegges overtredelsesgebyr. Det er virksomheten som har ansvaret for eventuelle overtredelser, og dette gjelder også når en ansatt eller oppdragstaker har handlet i strid med interne instrukser eller rutiner. Det kan likevel i slike tilfeller være aktuelt å vurdere hvor vidt den ansatte eller oppdragstakeren har handlet som privatperson eller på vegne av virksomheten.

10.5.4 Når kan det gis overtredelsesgebyr?

Alkoholloven § 10-5 første ledd lister opp bestemte regler som det kan gis overtredelsesgebyr for brudd på. Disse er knyttet til følgende bestemmelser:

• Kravene til statlige bevillingshavere som tilvirker alkoholholdig drikk i §§ 6-6, 6-7 og 6-8 
• Kravet om registrering som utleverer av alkoholholdig drikk ved privatimport i § 2-4 og kravene i §§ 1-5, 2-5 og 8-11 som gjelder den som er registrert for slik utlevering
• Reklameforbudene i §§ 9-1 og 9-2 

Helsedirektoratet har ingen plikt til å ilegge overtredelsesgebyr ved alle brudd på disse reglene, men kan gjøre det når dette er forholdsmessig. Det stilles ingen krav om at det må være snakk om gjentatte brudd eller grove brudd.

Helsedirektoratet kan også bruke overtredelsesgebyr til å sanksjonere overtredelser av forskrifter som er gitt i medhold av bestemmelsene som er listet opp ovenfor. Dette gjelder likevel bare når dette er bestemt i forskrift. Forskrift om ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr etter alkoholloven § 1 fastsetter for eksempel at følgende brudd på følgende forskriftsbestemmelser kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr:

• forskrift 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. § 15-6
• forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. § 2-6
• forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk § 9-4
• forskrift 11. desember 1998 nr. 1300 om alkoholordningen for Svalbard § 4-2a 

Bruken av overtredelsesgebyr skal ses i sammenheng med andre reaksjonsmidler som eventuelt er tilgjengelige, slik som for eksempel: pålegg om retting, tvangsmulkt, inndragning av bevilling eller tilbaketrekking av registrering. Hensikten med overtredelsesgebyr er imidlertid ikke å få slutt på et ulovlig forhold, men ileggelse av overtredelsesgebyr er hensiktsmessig å vurdere når andre reaksjonsmidler ikke er mulige å bruke eller vil være for inngripende.

Krav om skyld

Det kan bare gis overtredelsesgebyr dersom overtredelsen er "forsettlig" eller "uaktsom". Det gjelder likevel ikke noe krav om at det må påvises skyld hos en enkeltperson.

Utgangspunktet for vurderingene av hva som er forsettlig og uaktsomt følger av alminnelige juridiske grunnprinsipper, som blant annet er nedfelt i straffeloven §§ 22 og 23.

Aktsomhetskravet for virksomheter er generelt høyt, fordi det forutsettes at virksomheter setter seg godt inn i de reglene som gjelder for utøvelsen av egen næringsvirksomhet. Når en ansatt handler på vegne av virksomheten, er det virksomheten som skal ilegges overtredelsesgebyr og ikke den ansatte selv.  Bestemmelsen må forstås likt som forvaltningsloven § 46 første ledd om administrativ foretakssanksjon. Dette betyr at skyldansvaret er uaktsomhet med mindre noe annet er bestemt i den enkelte særlov. Uaktsomhet skal her forstås som alminnelig (simpel) uaktsomhet. Uaktsomhetskravet kan oppfylles av en (eller flere) enkeltperson(er) som opptrer på vegne av virksomheten, herunder anonyme gjerningspersoner. Ansvaret kan også oppfylles gjennom summen av flere enkeltpersoners adferd (kumulative feil). Det vises for øvrig til merknadene til forvaltningsloven § 46 første ledd i Prop. 81 L (2021-2022), jf. Prop 60 (2023-2024)

Eventuell uvitenhet om regelverket vil ikke frita for skyld. Det er i norsk rett et grunnleggende prinsipp at det kan foreligge forsett uavhengig av om lovbryteren ikke kjenner til at handlingen er ulovlig, se straffeloven § 22 siste ledd. Uvitenhet om rettsregler, straffes også når uvitenheten er uaktsom, se straffeloven § 26. 

10.5.5 Hva blir det lagt vekt på ved utmåling og ileggelse av overtredelsesgebyr?

Forskrift om ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr etter alkoholloven § 2 inneholder noen momenter som det blant annet kan legges vekt på både ved utmålingen og ileggelsen av overtredelsesgebyr: 

• om overtredelsen retter seg mot eller har særlig virkning på barn og unge 
• om det har oppstått akutt fare for skade på helse 
• om flere personer rammes av overtredelsen 
• graden av skyld
• momentene i forvaltningsloven § 44 tredje ledd for fysiske personer og § 46 andre ledd for foretak. 

Det forhold at bestemmelsens ordlyd bruker ordet "kan" innebærer at det i utgangspunktet er overlatt til forvaltningens skjønn å avgjøre om de momentene som blir regnet opp, skal trekkes inn i vurderingen. Bruken av ordet "blant annet" innebærer også at listen over momenter ikke er uttømmende, og at det dermed også kan være andre momenter som kan vektlegges. Momentene som nevnes i bestemmelsen er likevel sentrale å legge vekt på når forvaltningsskjønnet utøves, nettopp for å ivareta hensynet til forutberegnelighet og likebehandling når det fattes vedtak om overtredelsesgebyr. 

10.5.6 Hvor mye kan man få i overtredelsesgebyr?

Størrelsen på overtredelsesgebyret fastsettes etter en individuell og konkret vurdering i den enkelte sak. Lovgiver/departementet har ikke vedtatt noen faste gebyrsatser.

Forskrift om ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr etter alkoholloven § 3 setter likevel en øvre ramme på "inntil fire prosent av virksomhetens årsomsetning eller inntil 20 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), der det høyeste beløpet utgjør den øvre rammen". Hvor høy den øvre rammen blir i den enkelte sak, vil derfor bero på om fire prosent av virksomhetens årsomsetning overstiger 20 G. 

Helsedirektoratet vil ta utgangspunkt i forholdene på vedtakstidspunktet eller eventuelt handlingstidspunktet når den øvre rammen skal fastsettes, slik som for eksempel siste avlagte årsregnskap. Dersom en virksomhet som begår en overtredelse er del av et konsern, fremgår det av forskriftens ordlyd at det er virksomhetens årsomsetning som skal legges til grunn, og ikke konsernets årsomsetning.

Folketrygdens grunnbeløp (G) reguleres årlig med virkning fra 1.mai.

10.5.7 Kan en overtredelse foreldes?

En overtredelse foreldes når det har gått to år siden overtredelsen "fant sted", jf. § 10-5 sjette ledd. Fristen for foreldelse regnes fra den dagen overtredelsen opphørte. En foreldet overtredelse kan ikke sanksjoneres.

Foreldelsesfristen avbrytes ved at det gis forhåndsvarsel eller fattes et vedtak om overtredelsesgebyr.

10.5.8 Kan vedtak om overtredelsesgebyr påklages?

Vedtak om overtredelsesgebyr ved på brudd på reklameforbudene i §§ 9-1 og 9-2 kan påklages til Markedsrådet, se § 10-5 siste ledd.

Vedtak om overtredelsesgebyr for andre overtredelser følger forvaltningslovens normalordning om at klager skal behandles av det nærmeste overordnede forvaltningsorganet, se forvaltningsloven § 28. Helse- og omsorgsdepartementet er det nærmeste overordnede forvaltningsorganet til Helsedirektoratet.