Permanent nedsatt spyttsekresjon sees først og fremst etter to eller flere behandlinger og forekomst øker med antall behandlinger. Nedsatt spyttsekresjon kan føre til tannproblemer, og en anbefaler hyppigere undersøkelse ved tannlege og oppfølgning hos tannpleier.
Testikulær funksjon reduseres noe etter behandling med radioaktivt jod, men det skjer vanligvis en normalisering i løpet av 6 måneder. For unge menn hvor akkumulert aktivitet over 14,8 GBq, kan det eventuelt tilbys sædbanking. Menn som har vært til behandling med radioaktivt jod bør ikke foreta befruktning før minst 6 måneder etter radiojodbehandlingen.
Forbigående gonadesvikt sees også hos kvinner, og forbigående menstruasjonsforstyrrelser sees hos ca. 25 % i opptil 10 måneder etter radiojodbehandling. Det er lite holdepunkt for permanent gonadesvikt, mulig unntatt ved høye akkumulerte aktiviteter. I en stor undersøkelse av 627 kvinner behandlet med radioaktivt jod ble det ikke funnet noen forskjell i fertilitet, antall fødsler eller prematuritet sammenlignet med en kontrollgruppe. Det er rapportert om noe tidligere menopause (ca. 1 år) hos kvinner som har vært behandlet med radioaktivt jod. Kvinner som har vært gjennom behandling med radioaktivt jod bør ikke bli gravide før tidligst 6 måneder etter behandling (noen anbefaler minst 12 måneder).
Risiko for sekundær primær malignitet (SPM) er lav, men øker med akkumulert inngitt aktivitet. Noe sprikende resultat foreligger i litteraturen. Økt risiko for SPM er dog vurdert så vidt lav at amerikanske retningslinjer (Ringel et al., 2025) anbefaler ikke screening for SPM.