KAPITTEL 3
Røde flagg og differensialdiagnoser ved TMD

Målgruppen for denne teksten er helsepersonell.

Røde flagg – Hastehenvisning

Røde flagg er kliniske funn og symptomer som kan tyde på annen alvorlig sykdom.

Anamnese, kliniske funn, symptomerVurder
Traume mot hodeHjerne-, nakke- og kjeveskade
Anamnese: Tidligere kreftMetastase
Smerte: Plutselig innsettende, intens smerte utløst av fysisk aktivitet (hoste, nysing, etc.)Intrakraniell patologi (blødning, og/eller infarkt, abscess, svulstsykdom)
Nevrologiske symptomer (an-, hypo-, parestesi, motoriske utfall)Infeksjon, intrakraniell patologi, svulstsykdom
VekttapOndartet svulstsykdom
FeberInfeksjon (septisk artritt, osteomyelitt, intrakraniell abscess)
Hevelse i ansiktet (kjeveledd, mellomansikt, mandibel, parotis)Infeksjon, artritt, svulstsykdom
Pågående utvikling av asymmetri i ansiktetArtritt, vekstforstyrrelse, svulstsykdom
BittforandringArtritt, vekstforstyrrelse, svulstsykdom
Uttalt trismus/gapevansker (< 5 – 10 mm)Infeksjon, svulstsykdom, artritt
SynsforstyrrelserKjempecellearteritt, svulstsykdom
Unilateral temporal ømhetKjempecellearteritt
Redusert unilateral hørselNasofaryngeal svulstsykdom
Vedvarende tap av luktesans, purulent sekresjon, nesetetthet, neseblødningNasofaryngeal svulstsykdom
Oppfyllinger på halsen, lymfadenopati (hode/hals)Infeksjon, svulstsykdom, cyste
Intense smerter som stråler mot underkjeveHjerteinfarkt



Differensialdiagnoser

Tilstander som har overlappende symptomer med TMD-relaterte diagnoser kan være forårsaket av en rekke odontogene og ikke-odontogene tilstander.

Odontogene tilstander

De hyppigste differensialdiagnosene ved TMD-plager er tannrelaterte. Odontogene årsaker til smerter i ansiktet omfatter blant annet karies, pulpitt, perikoronitt, apikal periodontitt, osteomyelitt og odontogen sinusitt.

Ikke-odontogene tilstander

Hodepine

Hos pasienter som har TMD-symptomer og hodepine, må det vurderes om hodepinen er relatert til TMD eller om det er en annen årsak til hodepinen.

Spenningshodepine. Ved spenningshodepine er smertene bilaterale og typisk trykkende eller strammende. Smertene er milde til moderate og forverres ikke av normal aktivitet. Smertene beskrives ofte som strammende over pannen og rundt hodet.

Migrene. Ved migrene kommer hodepinen som anfall av 4–72 timers varighet. Hodepinen er som oftest ensidig, sidevekslende, pulserende og forverres av fysisk aktivitet. Andre vanlige symptomer ved migrene er kvalme og/eller lys- og lydfølsomhet. Noen får varselssymtomer eller prodromer, kalt aura. Typisk er flimmerskotom, eventuelt parestesier og afasi.

Cluster (Hortons) hodepine. Cluster hodepine kommer som anfall med meget sterke ensidige smerter (mest uttalt i øyeregionen) som varer fra 15 minutter til 3 timer. Anfallene kommer hyppig (i «klaser»/«clusters») fra hver annen dag til 8 ganger per døgn i perioder på uker til måneder, for deretter å opphøre i måneder til år. Andre vanlige symptomer ved cluster hodepine er konjunktival injeksjon (rødt øye), tåreflod, miose, ptose, nesetetthet eller rhinoré på smertesiden. En viktig differensialdiagnose er paroksysmal hemikrani som har kortere og enda hyppigere anfall.

Medikamentutløst (kronisk hodepine). Dette er hodesmerter som opptrer på grunn av langvarig bruk av medikamenter mot hodepine. Effekten er motsatt av den som ønskes, hodepinemedikamentet forårsaker hodepine. Andre vanlige symptomer ved medikamentutløst hodepine er asteni, kvalme, rastløshet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse, depresjon og søvnforstyrrelser.

Nevropatisk smerte

Nevropatisk smerte oppstår ved skade eller sykdom på perifere nerver eller i det sentrale nervesystem. Nevropatiske smerter er kjennetegnet av tre typer smerter:

  1. Konstant smerte av mange ulike kvaliteter for eksempel brennende, verkende, stikkende.
  2. Paroksismal smerte med anfallsvise smerter av kort varighet.
  3. Provosert smerte som regel utløst av lett berøring.


Vedvarende idiopatiske ansiktssmerter (atypiske ansiktssmerter).
Dette er vedvarende ansiktssmerter og/eller intraorale smerter uten klare nevrologiske utfall. Smertene er vanligvis lokalisert til den nasolabiale fure eller på den ene siden av haken, men kan spre seg til større deler av ansiktet og halsen.

Trigeminus nevralgi. Trigeminus nevralgi forårsaker lynende, huggende smerte unilateralt, svarende til en eller flere trigeminusgrener, oftest en av de to nederste. Smerten varer oftest få sekunder, høyst et par minutter og kan utløses av berøring eller av kjevebevegelse. I typiske tilfeller er pasienten symptomfri mellom anfallene.

Glossofaryngeal nevralgi. Glossofaryngeal nevralgi forårsaker skarpe og stikkende smerter i mandlene, svelg, mellomøret og tungen. Smertene er uutholdelige og kan vare alt fra noen sekunder til et par minutter. Anfallshyppigheten varierer. Noen plages flere ganger daglig, mens andre kan være anfallsfrie i flere uker.

Postherpetisk nevralgi. Postherpetisk nevralgi defineres som smerte som varer lenger enn fire uker etter herpes zoster utbrudd, og kan vedvare i måneder og år. Typisk er intens, dyp og utstrålende smerte, smerte ved berøring og forlenget reaksjon på hudstimuli.

Sinusitt (bihulebetennelse)

Bihulebetennelse kan gi langvarige hodesmerter, ofte med pressende ubehag i midtansiktet og endret lukte- og smakssans. Nesetetthet, feber og nedsatt allmenntilstand.

Mastoiditt

Infeksjon i processus mastoideus skyldes akutt otitt. Feber, øresmerter og irritabilitet er vanlige symptomer ved mastoiditt. I tillegg til væske i mellomøre og/eller inflamert trommehinne vil processus mastoideus være øm og hoven med inflammert overliggende hud.

Karotidyni

Karotidyni er forårsaket av karforandringer i halspulsårene som medfører mangelfull blodforsyning til hjernen og som derav gir hodepine av ulik karakter. Karotidyni kategoriseres i tre typer: klassisk, migrenøs og arteriosklerotisk. Alle tre kategorier av tilstanden medfører smerte eller ømhet i den ene eller begge karotidarterier. Smertene kjennes ofte i nakken, ansiktet, øret eller hodet. Smerter forbundet med karotidyni forverres ved tygging og svelging, og utløses ofte i kaldt vær.

Øresymptomer

Det vurderes om symptomene er relatert til TMD eller om det er andre årsaker til øresymptomene.

Akutt mellomørebetennelse. Øresmerter og nedsatt hørsel er typiske symptomer ved akutt mellomørebetennelse. Feber og redusert allmenntilstand forekommer i varierende grad og i noen tilfeller vil man få trommehinneperforasjon.

Øretrompetdysfunksjon (otosalpingitt). Ved øretrompetdysfunksjon kan symptomene være dottfølelse eller tetthet, samt ubehag eller smerte i øret, øresus og svimmelhet. Tett øretrompet kan føre til mellomørebetennelse.

Barotraume mot øret. Symptomer ved barotraume («trykksjokk») er otalgi, hørselstap, øresus og eventuelt blødning fra øret. Dersom trykkbølgen når det indre øret vil man i tillegg oppleve svimmelhet.


Først publisert: 21. november 2016 Sist faglig oppdatert: 21. november 2016