6. Forebygging av smittsomme sykdommer og screening for infeksjoner hos gravide
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Alle gravide bør få tilbud om dyrkning og resistensbestemmelse av bakterier i urin for undersøkelse av asymptomatisk bakteriuri i første trimester. For å unngå forurenset prøve er anbefalt prøvetakingsmetode midtstråle fra morgenurin. Ved positivt dyrkningssvar, tas ny urinprøve med dyrkning innen en uke.
En dyrkning kan påvise gruppe B streptokokker (GBS). Funn av GBS dokumenteres på Helsekort for gravide.
For oppfølging og behandling se Antibiotikabruk i allmennpraksis (antibiotikaiallmennpraksis.no).
For oppfølging og behandling, se Antibiotikabruk i allmennpraksis (antibiotikaiallmennpraksis.no).
Asymptomatisk bakteriuri (ABU) og Gruppe B-streptokokker (GBS)
En dyrkning av urin kan blant annet påvise GBS, som er en del av den normale bakteriefloraen. Funn dokumenteres på helsekort for gravide. En påvisning av GBS i urin er ingen screening av gravide. Forekomst av GBS kan endre seg under graviditeten. Et funn av GBS i urin tidlig i graviditeten er ikke nødvendigvis representativt når kvinnen kommer i fødsel. Påvisning av GBS i mengder som kan medføre smitte til barnet under fødsel, blir gjort etter mikrobiologisk dyrkning. Prøve tas fra ytre del vagina og rektum med samme prøvepinne. Det anbefales ikke å ta rutinemessige prøver for påvising av GBS hos friske, symptomfrie gravide kvinner. For mer informasjon om GBS: Gruppe B-streptokokker hos gravide og fødende kvinner Forebygging av sykdom forårsaket av tidlig infeksjon med gruppe B-streptokokker hos nyfødte (helsedirektoratet.no)
Urinstiks
Undersøkelser med stiks er en beslutningsstøtte i situasjoner hvor det er klinisk mistanke om urinveisinfeksjon, på grunn av symptomer som svie, smerter ved vannlatingen og hyppig vannlating.
For mer informasjon om asymptomatisk bakteriuri og behandling se Antibiotikabruk i allmennpraksis (antibiotikaiallmennpraksis.no).
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Gravide oppbevarer helsekortet selv og får kopi av prøvesvarene. Dokumentasjonen tas med til fødestedet. Resultat av tester og konsultasjoner dokumenteres i helsekort for gravide.
For senere å kunne diagnostisere om mulige komplikasjoner under eller etter svangerskapet kan skyldes en infeksjon, anbefaler fagmiljøene for kliniske mikrobiologiske laboratorier i Norge at serum tatt ved infeksjonstesting ved første svangerskapskontroll oppbevares på mikrobiologiske laboratorier i 5 år. Se Strategimøte 2018 Diagnostikk av infeksjoner hos gravide, foster og nyfødte - en oppdatering (fhi.no)
De gravide bør informeres om rutinemessig oppbevaringstid.
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Gravide i 1. trimester som har en risiko for alvorlig influensa på grunn av andre sykdommer, skal også tilbys vaksine.
Helsepersonell bør følge med på varsel fra Folkehelseinstituttet om vaksinasjon av risikogrupper. For mer informasjon, se Gravide og influensavaksine (fhi.no)
Bestilling av influensavaksiner
Kommunen bestiller vaksine til risikogruppene fra Folkehelseinstituttet, for videre distribusjon til vaksinatører (fastleger, helsesykepleier osv.). Veiledning for bestilling av influensavaksine til målgruppene for vaksinasjon blir sendt til kommunene hver vår, og vaksine blir sendt ut i september/oktober. For mer praktisk informasjon: Vaksinebestilling og preparater (fhi.no).
Målgrupper for influensavaksine
For nærmere omtale av målgruppene for influensavaksinasjon: Influensavaksine veileder for helsepersonell (fhi.no).
Ifølge Smittevernloven §3-8 (lovdata.no) og Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 5 (lovdata.no) skal kommunen sørge for at utsatte grupper får et tilbud om influensavaksine.
Det er foreløpig ikke vist økt risiko for alvorlig influensasykdom hos mor i 1. trimester, men gravide i 2. og 3. trimester, samt spedbarn under 6 måneder, har økt risiko for alvorlig sykdom og komplikasjoner som følge av influensa. Vaksinasjon av gravide vil i tillegg til å beskytte mor, også beskytte barnet de første 6 månedene etter fødsel. For nærmere begrunnelse av anbefalingen: Gravide og influensavaksine (fhi.no).
Gravide i 1. trimester som har en økt risiko for alvorlig influensasykdom på grunn av andre sykdommer, eller tilhører en av de andre målgruppene definert av Folkehelseinstituttet, anbefales også vaksine.
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Lege og/eller jordmor bør være oppmerksom på følgende smittsomme sykdommer hos gravide og tilby undersøkelse i tråd med veiledning fra Folkehelseinstituttet:
- bakteriell vaginose og utflod (fhi.no)
- cytomegalovirus (fhi.no)
- genital klamydia (fhi.no)
- gonoré (fhi.no)
- gruppe B-streptokokker (fhi.no)
- hepatitt C (fhi.no)
- herpes genitalis (fhi.no)
- listeriose (fhi.no)
- meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) (fhi.no), vankomycinresistente enterokokker (VRE) (fhi.no), extended spectrum betalactamase (ESBL) (fhi.no)
- parvovirus B19-infeksjon (fhi.no)
- røde hunder (Rubella) (fhi.no)
- toksoplasmose (fhi.no)
- tuberkulose (fhi.no)
- vannkopper (Varicella simplex) (fhi.no)
Se også Folkehelseinstituttets reiseråd til gravide (fhi.no) som tar for seg malaria, zikafeber, toksoplasmose, diaré, og vaksiner generelt inkludert influensa.
Bakteriell vaginose (fhi.no)
Det anbefales ikke rutineundersøkelser for bakteriell vaginose under svangerskapet. Ved symptomer bør den gravide undersøkes for bakteriell vaginose, Candida albicans (sopp) eller Trichomonas vaginalis og eventuelt behandles.
Cytomegalovirusinfeksjon (fhi.no)
Det anbefales ikke testing for CMV-virus av alle gravide utover de med symptomer på akutt infeksjon hos mor, eller ultralydfunn hos foster som kan tale for intrauterin infeksjon.
Genital klamydia (fhi.no)
Det anbefales at det tilbys test for klamydia i svangerskapet på følgende indikasjoner: Gravide under 25 år, ved symptomer og som ledd i smitteoppsporing.
Gonore (fhi.no)
Det anbefales ikke rutinemessig undersøkelse for gonore hos alle gravide. Testing for gonore bør tilbys på bestemte kliniske og epidemiologiske indikasjoner. Se informasjon i lenken.
Gruppe B-streptokokkinfeksjon (GBS) (fhi.no)
Det anbefales ikke å ta rutinemessige prøver for påvising av GBS hos friske, symptomfrie gravide kvinner. Påvisning av GBS i mengder som kan medføre smitte til barnet under fødsel, blir gjort etter mikrobiologisk dyrkning. Prøve tas fra ytre del vagina og rektum med samme prøvepinne. Prøve til dyrkning anbefales tatt av alle kvinner med fostervannsavgang uten rier før 37. uke. Ved negativt dyrkningssvar gjentas prøven hver uke inntil fødsel. Prøver anbefales tatt av alle kvinner med rier før uke 34.
Hepatitt C (fhi.no)
Gravide som kan ha kroniske hepatitt C infeksjon bør tilbys testing for hepatitt C antistoff, etterfulgt av HCV-RNA hvis anti- HCV er positiv. Testing bør tilbys hvis den gravide har vært risikoutsatt for hepatitt C-smitte.
Herpes genitalis (fhi.no)
Det er ikke grunnlag for rutinemessig testing for herpes genitalis hos gravide. Kvinner som får påvist førstegangs (primær-) utbrudd etter 35. svangerskapsuke eller har residiverende herpes bør henvises til spesialisthelsetjenesten for eventuell behandling og planlegging av forløsningsmetode.
Listeriose (fhi.no)
Dersom den gravide kvinnen utvikler feber uten annen åpenbar årsak og kostanamnesen inneholder opplysninger om inntak av produkter som kan inneholde listeriose, bør den gravide vurderes av en spesialist med tanke på testing og eventuelt behandling.
MRSA (fhi.no)
MRSA spres lett på føde- og barselavdelinger. Det er viktig for smittevernet på sykehuset at det kartlegges om den gravide har vært utsatt for MRSA-smitte. Den gravide bør undersøkes for MRSA dersom hun fyller kriteriene for undersøkelse ved innleggelse.
Parvovirus B19-infeksjon (fhi.no)
Alle gravide med ukjent immunitet som eksponeres for parvovirus B19 eller har typiske symptomer, med eller uten kjent eksponering, bør tilbys antistofftest (IgM og IgG) og viruspåvisning ved PCR-metode.
Røde hunder (Rubella) (fhi.no)
Kvinner med som ikke er vaksinert eller har usikker vaksinasjonsstatus bør få målt rubellaantistoff. Lege/jordmor som rekvirerer blodprøver i svangerskapet har ansvaret for å vurdere behovet for testing. Vaksinasjonsanbefaling avhenger av prøvesvaret.
Toksoplasmose (fhi.no)
Det er ikke innført rutinemessig screening av gravide. Indikasjoner for prøvetaking av antistoffer er særlig eksponering for kjente risikofaktorer (kontakt med katter eller katteavføring, konsum av kjøtt eller kjøttvarer som ikke er fullstendig gjennomstekt eller gjennomkokt) og planlagt eller nylig gjennomført utenlandsreise til land utenfor Nord-Europa.
Tuberkulose (fhi.no)
Det er ingen særskilt anbefaling om tuberkuloseundersøkelse av gravide utover de krav til undersøkelse som følger av tuberkuloseforskriften.
Vannkopper (Varicella simplex) (fhi.no)
Gravide som utsettes for vannkoppesmitte og ikke vet om de har hatt vannkopper, bør testes for antistoffer mot varicellavirus.
Sist faglig oppdatert: 07. januar 2021