Gravide med økt risiko for urinveisinfeksjon screenes for asymptomatisk bakteriuri ved første svangerskapskontroll. Ved påvist asymptomatisk bakteriuri tilbys antibiotika etter resistensbestemmelse, behandling som ved cystitt hos gravide.
Viser til Nasjonal faglig retningslinje: Antibiotika i primærhelsetjenesten – Urinveisinfeksjoner: Asymptomatisk bakteriuri (se «Praktisk – slik kan anbefalingen følges».)
For oppfølging og behandling, se Nasjonal faglig retningslinje: Antibiotika i primærhelsetjenesten: – Urinveisinfeksjoner – Asymptomatisk bakteriuri.
For å forebygge smitteoverføring fra mor til foster/barn bør alle gravide få tilbud om å bli undersøkt for følgende sykdommer på første konsultasjon:
Gravide oppbevarer helsekortet selv og får kopi av prøvesvarene. Helsekortet og annen mottatt dokumentasjon tas med til fødestedet. Resultat av tester og konsultasjoner noteres i helsekort for gravide og dokumenteres i EPJ.
For senere å kunne diagnostisere om mulige komplikasjoner under eller etter svangerskapet kan skyldes en infeksjon, anbefaler fagmiljøene for kliniske mikrobiologiske laboratorier i Norge at serum tatt ved infeksjonstesting ved første svangerskapskontroll oppbevares på mikrobiologiske laboratorier i 5 år. Se Strategimøte 2018 Diagnostikk av infeksjoner hos gravide, foster og nyfødte - en oppdatering (fhi.no)
De gravide bør informeres om rutinemessig oppbevaringstid.
Utfyllende informasjon både til helsepersonell og gravide kvinner om vaksinasjon av gravide, finnes her:
Vaksinen registreres i den gravides journal og i nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK (fhi.no)
Alle vaksinasjonssteder er ansvarlig for å ha rutiner for forsvarlig vaksinasjonsdrift, inkludert rutiner for opplæring av helsepersonell, og håndtering av alvorlige straksallergiske eller anafylaktiske reaksjoner hos gravide, jf. Lover og regler ved vaksinasjon (fhi.no).
Kommunen bestiller vaksiner til nasjonalt vaksinasjonsprogram fra Folkehelseinstituttet. For influensa- og koronavaksiner er det en begrensning på ett leveringssted pr. kommune. For kikhostevaksine vil den kunne bestilles på lik linje med andre vaksiner som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.
Veiledning for bestilling av influensavaksine til målgruppene for vaksinasjon blir sendt til kommunene hver vår, og vaksine blir sendt ut i oktober. Vaksine mot kikhoste inngår i kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste som oppfriskingsdose. Vaksinen kan bestilles hele året, fortrinnsvis samtidig som andre vaksinebestillinger til barnevaksinasjonsprogrammet. For mer praktisk informasjon: Vaksinebestilling (fhi.no)
FHI varsler abonnenter om oppdateringer av vaksinasjonsråd: Abonnementer (fhi.no)
Ifølge Smittevernloven §3-8 (lovdata.no) og Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 5 (lovdata.no) skal kommunen sørge for at utsatte grupper får et tilbud om vaksine mot influensa og covid-19. Vaksine mot kikhoste til gravide inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.
Vaksinene til gravide beskytter både mor og barn og gir ingen økt risiko for abort, tidlig fødsel, eller skader på fosteret, jf. Folkehelseinstituttets vaksinasjonshåndbok. Kikhostevaksine (Pertussis) (fhi.no), Kikhostevaksine til gravide (fhi.no), Influensavaksine til gravide (fhi.no), Vaksinasjon av gravide og ammende (fhi.no).
Vaksinasjon mot influensa, covid-19 og kikhoste i svangerskapet kan hindre alvorlig forløp av disse infeksjonene.
Influensa- og koronasykdom er like vanlig blant gravide som blant andre, men gravide har høyere risiko for å bli alvorlig syke. Sannsynligheten for alvorlig sykdom øker utover i svangerskapet. Alvorlig sykdom hos mor utgjør også en fare for fosteret. Spedbarn har økt risiko for sykehusinnleggelse ved influensa og koronasykdom. Vaksine til mor i svangerskapet, gir barnet beskyttelse det første halvåret etter fødsel, og lavere risiko for sykehusinnleggelse forårsaket av influensa eller koronasykdom. Studier viser at vaksinene gir like god beskyttelse for gravide som for andre friske voksne. (Folkehelseinstituttet, 2023b), Influensavaksine til gravide - vaksinasjonshåndboka (fhi.no), (Folkehelseinstituttet, 2021)
Vaksinasjon anbefales derfor både av hensyn til egen og barnets helse jf. Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 5 (lovdata.no). Gravide i 1. trimester som har en økt risiko for alvorlig influensa- og/eller koronasykdom på grunn av andre sykdommer, eller tilhører en av de andre målgruppene definert av Folkehelseinstituttet, anbefales også vaksine. Informasjon om risikogrupper finnes her: Koronavaksine (fhi.no), Influensavaksine til risikogrupper (fhi.no).
Spedbarn har den høyeste risikoen for alvorlig forløp av kikhoste. Risikoen er størst i tiden frem til de selv kan starte vaksinasjon ved 3-månedersalder. Når mor vaksineres i svangerskapet, vil antistoffer hun utvikler overføres til barnet, og gir høy beskyttelse mot alvorlig kikhoste frem til barnet starter vaksinasjon selv. Gravide kvinner skal derfor tilbys vaksine mot kikhoste i 2. eller 3. trimester, fortrinnsvis i svangerskapsuke 24. Vaksine mot kikhoste inngår i kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste som oppfriskingsdose. (Folkehelseinstituttet, 2023a), (Berg A.S et al., 2019)
Berg A.S, Furuseth E, Greve-Isdahl M, Grosvold IW, Næss LS, Nøkleby H, ... Stålkrantz J (2019). Kikhostevaksine til gravide - aktuelt for Norge? (Maternal Immunization against Pertussis. Evaluation for Norway) Oslo: Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2019/til-publisering_rapport_maternell-vaksinasjon-mot-kikhoste.pdf
Folkehelseinstituttet (2021). Vaksinasjon av gravide Oslo: Hentet fra https://www.fhi.no/contentassets/3596efb4a1064c9f9c7c9e3f68ec481f/2021-08-18-vaksinasjon-av-gravide.pdf
Folkehelseinstituttet (2023). Vurdering av målgrupper for vaksinasjon mot covid-19 høsten 2023 Oslo: Hentet fra https://www.fhi.no/contentassets/3596efb4a1064c9f9c7c9e3f68ec481f/vurdering-av-malgrupper-for-vaksinasjon-hosten-2023.pdf
Folkehelseinstituttet (2023). Vaksinasjon av gravide mot kikhoste for å hindre sykdom hos spedbarn Oslo: Hentet fra https://www.fhi.no/contentassets/fa4b285bc09445218b5bd36d68fa8512/20230220_hod-oppdrag_maternell-vaksinasjon-mot-kikhoste.pdf
Lege og/eller jordmor bør være oppmerksom på følgende smittsomme sykdommer hos gravide og tilby undersøkelse i tråd med veiledning fra Folkehelseinstituttet:
Se også Folkehelseinstituttets temaside Smittevernråd ved reiser (fhi.no). Råd for gravide ligger i flere av artiklene på siden, og omtaler råd vedrørende graviditet og malaria, zikafeber, toksoplasmose, diaré, og vaksiner generelt inkludert influensa.
Det anbefales ikke rutineundersøkelser for bakteriell vaginose under svangerskapet. Ved symptomer bør den gravide undersøkes for bakteriell vaginose, Candida albicans (sopp) eller Trichomonas vaginalis og eventuelt behandles.
Det anbefales ikke testing for CMV-virus av alle gravide utover de med symptomer på akutt infeksjon hos mor, eller ultralydfunn hos foster som kan tale for intrauterin infeksjon.
Det anbefales at det tilbys test for klamydia i svangerskapet på følgende indikasjoner: Gravide under 25 år, ved symptomer og som ledd i smitteoppsporing.
Det anbefales ikke rutinemessig undersøkelse for gonore hos alle gravide. Testing for gonore bør tilbys på bestemte kliniske og epidemiologiske indikasjoner. Se informasjon i lenken.
Det anbefales ikke å ta rutinemessige prøver for påvising av GBS hos friske, symptomfrie gravide kvinner. Påvisning av GBS i mengder som kan medføre smitte til barnet under fødsel, blir gjort etter mikrobiologisk dyrkning. Prøve tas fra ytre del vagina og rektum med samme prøvepinne. Prøve til dyrkning anbefales tatt av alle kvinner med fostervannsavgang uten rier før 37. uke. Ved negativt dyrkningssvar gjentas prøven hver uke inntil fødsel. Prøver anbefales tatt av alle kvinner med rier før uke 34.
Gravide som kan ha kroniske hepatitt C infeksjon bør tilbys testing for hepatitt C antistoff, etterfulgt av HCV-RNA hvis anti- HCV er positiv. Testing bør tilbys hvis den gravide har vært risikoutsatt for hepatitt C-smitte.
Det er ikke grunnlag for rutinemessig testing for herpes genitalis hos gravide. Kvinner som får påvist førstegangs (primær-) utbrudd etter 35. svangerskapsuke eller har residiverende herpes bør henvises til spesialisthelsetjenesten for eventuell behandling og planlegging av forløsningsmetode.
Dersom den gravide kvinnen utvikler feber uten annen åpenbar årsak og kostanamnesen inneholder opplysninger om inntak av produkter som kan inneholde listeriose, bør den gravide vurderes av en spesialist med tanke på testing og eventuelt behandling.
MRSA spres lett på føde- og barselavdelinger. Det er viktig for smittevernet på sykehuset at det kartlegges om den gravide har vært utsatt for MRSA-smitte. Den gravide bør undersøkes for MRSA dersom hun fyller kriteriene for undersøkelse ved innleggelse.
Alle gravide med ukjent immunitet som eksponeres for parvovirus B19 eller har typiske symptomer, med eller uten kjent eksponering, bør tilbys antistofftest (IgM og IgG) og viruspåvisning ved PCR-metode.
Kvinner med som ikke er vaksinert eller har usikker vaksinasjonsstatus bør få målt rubellaantistoff. Lege/jordmor som rekvirerer blodprøver i svangerskapet har ansvaret for å vurdere behovet for testing. Vaksinasjonsanbefaling avhenger av prøvesvaret.
Det er ikke innført rutinemessig screening av gravide. Indikasjoner for prøvetaking av antistoffer er særlig eksponering for kjente risikofaktorer (kontakt med katter eller katteavføring, konsum av kjøtt eller kjøttvarer som ikke er fullstendig gjennomstekt eller gjennomkokt) og planlagt eller nylig gjennomført utenlandsreise til land utenfor Nord-Europa.
Det er ingen særskilt anbefaling om tuberkuloseundersøkelse av gravide utover de krav til undersøkelse som følger av tuberkuloseforskriften.
Gravide som utsettes for vannkoppesmitte og ikke vet om de har hatt vannkopper, bør testes for antistoffer mot varicellavirus.
Siste faglige endring: 16. mai 2024