Helsedirektoratet legger til grunn at alle nasjonale retningslinjer skal være utarbeidet etter en metode med vekt på forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning og tverrfaglighet. Dokumentasjonen skal være tydelig og tilgjengelig og retningslinjene skal være, anvendelige og oppdaterte.
Det er en omfattende prosess å lage gode retningslinjer som tilfredsstiller krav til prosess, metode og transparens, som er det nivå Helsedirektoratet og andre liknende organisasjoner har lagt til grunn for utforming av anbefalinger.
Helsedirektoratet ønsker i arbeidet med nasjonale retningslinjer for kreftbehandling å bygge på det arbeid faggruppene tilsluttet Onkologisk Forum i en årrekke har gjort med å lage behandlingsveiledere /handlingsprogram. For å dekke behovet for detaljerte anbefalinger ved stråleterapi er det etablert et samarbeid med KVIST-gruppen (Kvalitetssikring i stråleterapi) ved Statens strålevern.
I dette retningslinjearbeidet har arbeidsgruppen gjort følgende for å sikre en god håndtering av kunnskapsgrunnlaget:
- I en tidlig fase av arbeidet har faggruppen avklart hva retningslinjene skal omfatte når det gjelder diagnostikk, behandling og oppfølging av spiserørskreft.
- Faggruppen har i samarbeid med Helsedirektoratet vurdert hvilke områder det har vært behov for kunnskapsstøtte fra Kunnskapssenteret. I forbindelse med de aktuelle retningslinjene ble det ikke funnet behov for egne kunnskapsoppsummeringer.
- Det ble søkt etter retningslinjer, meta-analyser og systematiske oversikter ved søk i Medline (PubMed). I tillegg ble det søkt i Cochrane- og HTA-databasene etter systematiske oversikter som ikke er indeksført i Medline. Forfatterne har søkt på temaet i PubMed og for øvrig i medisinsk litteratur.
- Kunnskapssenteret bisto ved utarbeidelsen av første versjonen i 2007 arbeidsgruppen med gradering av kunnskapsgrunnlaget.