Plateepitelkarsinom
En meta-analyse av observasjonsstudier har vist at høyt inntak av grønnsaker RR 0.56 (95 % CI: 0.45–0.69) og frukt 0.53 (95 % CI: 0.44–0.64) reduserer risiko for utvikling av plateepitelkarsinom i spiserøret (Liu, Wang, Leng, & Lv, 2013). Likevel konkluderer rapporten fra WCRF/AICR med at det finnes begrensede bevis for en beskyttende effekt av både grønnsaker og frukt (World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research, 2018b).
NSAIDs er i metaanalyser på observasjonsstudier vist å redusere risiko for kreftutvikling (OR 0.58; 95 % CI: 0.47–0.72) (L. Sun & Yu, 2011).
Adenokarsinom
En antar at det for adenokarsinom er forebyggende å unngå overvekt og å behandle eventuelle refluksplager. En har ikke kunnet dokumentere at antirefluksmedikasjon eller antireflukskirurgi reduserer forekomsten av adenokarsinom i spiserøret. Regelmessig inntak av ASA/NSAIDS hos personer med mye og/eller hyppig refluks reduserer risiko for adenokarsinom i spiserøret til OR 4.8; 95 % CI: 2.5–9.2) (Pandeya et al., 2010) når det sammenlignes med de umedisinerte (OR 13.9; 95 % CI: 6.5–30.0). Syrehemmer ved reflukssykdom beskyttet ikke mot kreftutvikling (Pandeya et al., 2010).
Metaanalyser av observasjonsstudier viser at også statiner reduserer risiko for kreft i spiserøret særlig hos pasienter med Barretts slimhinne (OR 0.59; 95 % CI: 0.45–0.78) (Singh, Singh, Singh, Murad, & Iyer, 2013). NSAID (HR 0.48; 95 % CI: 0.23–1.01) og statiner (HR 0.48; 95 % CI: 0.19–1.21) reduserte risiko for progresjon til høygradig dysplasi eller kreft i Barretts slimhinne, mens kombinasjonsbehandling potenserer effekten ytterligere (HR 0.24; 95 % CI: 0.07–0.82) (Kastelein et al., 2011).
Resultater av kjemoprevensjon i case–control-studier må likevel reproduseres i randomiserte kliniske studier.