Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

1.1. Forekomst

Spiserørskreft er den 8. hyppiste kreftformen og den 6. vanligste årsak til kreftrelatert død på verdensbasis (Ferlay et al., 2020).

Basert på tall fra Kreftregisteret ble det i 2020 diagnostisert 388 nye tilfeller av spiserørskreft (Cancer Registry of Norway, 2021). Det er verdt å merke at tallene fra Kvalitetsregister for kreft spiserør og magesekk har noe høyere insidenstall for spiserørskreft (486 nye tilfeller i 2020). Årsaken til denne diskrepansen er at pasienten som har kreft i overgangen mellom spiserør og magesekk (ICD-10 C16.0) er inkludert som magesekkreft i Kreftregisterets statistikk, men inkluderes som spiserørskreft i Kvalitetsregisterets analyser.

Insidensen er svakt stigende, og har økt med over 20 % siden begynnelsen av 2000-tallet . Gjennomsnittlig alder ved påvisning av spiserørskreft er 70 år, og i Norge er kreftformen tre ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner (Cancer Registry of Norway, 2021; Norway, 2015). De to hovedformene av spiserørskreft er plateepitelkarsinom og adenokarsinom, med en klar overvekt av adenokarsinom (ca 4/5) i Norge, Vest-Europa og Nord-Amerika. Plateepitelkarsinom er hyppigst i cervikale og øvre thorakale del av spiserøret, adenokarsinom i distale del.

Plateepitelkarsinom utgår fra slimhinnen i spiserøret og tobakk og alkohol (brennevin) (Lagergren, Bergstrom, Lindgren, & Nyren, 2000), gir økt risiko for denne sykdommen. Antall nye tilfeller har sunket jevnt gjennom de siste tiår. Fordi risikofaktorene er de samme som for plateepitelkarsinom i øre-nese-halsregionen (ØNH), forekommer en del tilfeller med samtidig (synkron) eller etter­følgende (metakron) spiserørskreft og kreft i ØNH-området.

Adenokarsinom i spiserøret er den kreftformen som prosentvis øker mest i verden, og en antar at dette er relatert til økende overvekt og gastroøsofageal refluks (Lagergren, Bergstrom, Lindgren, & Nyren, 1999; Lagergren, Bergstrom, & Nyren, 1999). Langvarig refluks kan føre til intestinal metaplasi av stamcellene i de basale lagene av plate­epitelet i distale spiserør (Barretts øsofagus). Dette er en premalign tilstand, med årlig insidens for utvikling av kreft fra 0,3–0,6 % (de Jonge, van Blankenstein, Grady, & Kuipers, 2014; Sikkema, de Jonge, Steyerberg, & Kuipers, 2010). Hvorvidt alle tilfeller av adenokarsinom er assosiert med Barretts øsofagus er ikke sikkert avklart (Chandrasoma, Wickramasinghe, Ma, & DeMeester, 2007). Frekvens, varighet og alvorlighets­grad av refluks er assosiert med økende forekomst av Barretts øsofagus. Selv om overvekt er assosiert med refluks, er også overvekt i seg selv en risikofaktor for adenokarsinom i spise­røret (Lagergren, Bergstrom, & Nyren, 1999; World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research, 2018a). Det er betydelig overvekt av menn ved plateepitelkarsinom i spiserøret (6–8:1). For adenokarsinom vil kjønnsfordelingen nærme seg den som foreligger ved kreft i magesekk (1.3:1). Adenokarsinom er ikke assosiert med alkohol og relativt moderat assosiert med røyking (Wu, Wan, & Bernstein, 2001). Det er funnet en invers sammenheng mellom Helicobacter pylori-infeksjon type Cag A og adenokarsinom i spiserøret (Islami & Kamangar, 2008).

Strålebehandling for annen kreft i overkroppen øker risikoen for senere utvikling av karsinom i spiserøret (Y. Zhang, 2013).

Adenokarsinom utgjør 75–80 % av all spiserørskreft i Norge (Nasjonalt kvalitetsregister for kreft i spiserør og magesekk, 2017).

Insidens, mortalitet og relativ overlevelse av spiserørskreft i Norge er vist i figur 1.1 (Cancer Registry of Norway, 2021).

Spiserørskreft - Insidens, mortalitet og relativ overlevelse i Norge .png
Figur 1.1: Øsofagus (ICD-10 C15). Figurer fra Cancer in Norway 2020 (Cancer Registry of Norway, 2021).

 

Siste faglige endring: 28. juni 2022