Spiserørskreft er den 8. hyppiste kreftformen og den 6. vanligste årsak til kreftrelatert død på verdensbasis (Ferlay et al., 2020).
Basert på tall fra Kreftregisteret ble det i 2020 diagnostisert 388 nye tilfeller av spiserørskreft (Cancer Registry of Norway, 2021). Det er verdt å merke at tallene fra Kvalitetsregister for kreft spiserør og magesekk har noe høyere insidenstall for spiserørskreft (486 nye tilfeller i 2020). Årsaken til denne diskrepansen er at pasienten som har kreft i overgangen mellom spiserør og magesekk (ICD-10 C16.0) er inkludert som magesekkreft i Kreftregisterets statistikk, men inkluderes som spiserørskreft i Kvalitetsregisterets analyser.
Insidensen er svakt stigende, og har økt med over 20 % siden begynnelsen av 2000-tallet . Gjennomsnittlig alder ved påvisning av spiserørskreft er 70 år, og i Norge er kreftformen tre ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner (Cancer Registry of Norway, 2021; Norway, 2015). De to hovedformene av spiserørskreft er plateepitelkarsinom og adenokarsinom, med en klar overvekt av adenokarsinom (ca 4/5) i Norge, Vest-Europa og Nord-Amerika. Plateepitelkarsinom er hyppigst i cervikale og øvre thorakale del av spiserøret, adenokarsinom i distale del.
Plateepitelkarsinom utgår fra slimhinnen i spiserøret og tobakk og alkohol (brennevin) (Lagergren, Bergstrom, Lindgren, & Nyren, 2000), gir økt risiko for denne sykdommen. Antall nye tilfeller har sunket jevnt gjennom de siste tiår. Fordi risikofaktorene er de samme som for plateepitelkarsinom i øre-nese-halsregionen (ØNH), forekommer en del tilfeller med samtidig (synkron) eller etterfølgende (metakron) spiserørskreft og kreft i ØNH-området.
Adenokarsinom i spiserøret er den kreftformen som prosentvis øker mest i verden, og en antar at dette er relatert til økende overvekt og gastroøsofageal refluks (Lagergren, Bergstrom, Lindgren, & Nyren, 1999; Lagergren, Bergstrom, & Nyren, 1999). Langvarig refluks kan føre til intestinal metaplasi av stamcellene i de basale lagene av plateepitelet i distale spiserør (Barretts øsofagus). Dette er en premalign tilstand, med årlig insidens for utvikling av kreft fra 0,3–0,6 % (de Jonge, van Blankenstein, Grady, & Kuipers, 2014; Sikkema, de Jonge, Steyerberg, & Kuipers, 2010). Hvorvidt alle tilfeller av adenokarsinom er assosiert med Barretts øsofagus er ikke sikkert avklart (Chandrasoma, Wickramasinghe, Ma, & DeMeester, 2007). Frekvens, varighet og alvorlighetsgrad av refluks er assosiert med økende forekomst av Barretts øsofagus. Selv om overvekt er assosiert med refluks, er også overvekt i seg selv en risikofaktor for adenokarsinom i spiserøret (Lagergren, Bergstrom, & Nyren, 1999; World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research, 2018a). Det er betydelig overvekt av menn ved plateepitelkarsinom i spiserøret (6–8:1). For adenokarsinom vil kjønnsfordelingen nærme seg den som foreligger ved kreft i magesekk (1.3:1). Adenokarsinom er ikke assosiert med alkohol og relativt moderat assosiert med røyking (Wu, Wan, & Bernstein, 2001). Det er funnet en invers sammenheng mellom Helicobacter pylori-infeksjon type Cag A og adenokarsinom i spiserøret (Islami & Kamangar, 2008).
Strålebehandling for annen kreft i overkroppen øker risikoen for senere utvikling av karsinom i spiserøret (Y. Zhang, 2013).
Adenokarsinom utgjør 75–80 % av all spiserørskreft i Norge (Nasjonalt kvalitetsregister for kreft i spiserør og magesekk, 2017).
Insidens, mortalitet og relativ overlevelse av spiserørskreft i Norge er vist i figur 1.1 (Cancer Registry of Norway, 2021).
