I tillegg til behandling av LGD, er følgende også i tråd med de siste ESGE retningslinjene som kom i 2017 (Weusten et al., 2017). Disse beskriver dessuten nødvendige krav til kompetanse og erfaring som et ekspertsenter skal inneha, inkludert en prospektiv registrering av pasienter med BØ i en database.
Ved bekreftet høygradig dysplasi (HGD, Tis) –og/eller adenokarsinom, T1a, skal pasienten tilbys endoskopisk behandling. Dette innebærer reseksjon av lokaliserte forandringer (EMR) kombinert med RFA av resterende BØ. Endoskopisk submukosal disseksjon (ESD) har ikke vist seg å gi bedre resultater enn EMR, som er en enklere og tidsmessig raskere teknikk (Komeda, Bruno, & Koch, 2014; Terheggen et al., 2017). «Multiband mucosectomy» eller gummibånd EMR er den enkleste og foretrukne metode. Ved T1b kan EMR også være aktuelt om pasienten er «borderline fit» for kirurgi, forutsatt fravær av lymfeknuter og en begrenset submukosal innvekst (<500 µm). Dette er pasienter som må diskuteres nøye i MDT møter for spiserørskreft.
Høygradig dysplasi uten synlige lesjoner er sjelden, og utgjør færre enn 20% av pasientene med HGD. Fravær av synlige lesjoner hos en pasient med HGD, kan være en oversett lesjon, eller over-staging av histologien (66). Om pasienten ikke allerede er i et pakkeforløp, er start pakkeforløp aktuelt ved HGD.
Etter endoskopisk behandling bør kontroll med gastroskopi foretas hver 3. måned i ett år, deretter årlig. Ved eventuelt BØ bør hele området med BØ forsøkes fjernet med RFA.
For dysplasi og kreft I tidlig stadium utgående fra plateepitel (PE) gjelder det samme for endoskopisk behandling. Det betyr også her kirurgi fra og med T1b.
Ved lesjoner over 15 mm, manglende løft og usikkerhet om innvekst i submukosa, vil om ikke kirurgi er aktuelt, ESD i erfarende hender være bedre enn EMR (Malik, Sharma, Sanaka, & Thota, 2018).
Anbefalinger
Pasienter med dysplasi og intramukosalt karsinom bør få tilbud om endoskopisk behandling (evidensgrad C)
Endoskopisk behandling bør sentraliseres til få sykehus (evidensgrad D).