Ved Senter for ben- og bløtvevssvulster, Haukeland universitetssykehus, er det siden 1994 erfaring med regional varmebehandling (hypertermi) ved lokalavansert ikke-metastatisk bløtvevsarkom. Etter fase II-erfaring med neoadjuvant termokjemoterapi rekrutterte en pasienter med høyrisiko bløtvevssarkom til en internasjonal fase III-studie der en randomiserte mellom neoadjuvant kjemoterapi med etoposid, ifosfamid og doksorubicin versus samme kjemoterapi forsterket av regional varmebehandling. Strålebehandling ble gitt postoperativ etter gjeldende retningslinjer. Studien rekrutterte 341 pasienter, hvorav 20 fra Norge, og viste signifikant bedret både sykdomsfri overlevelse og lokal kontroll i hypertermiarmen (R. D. Issels et al., 2010). Nylig presenterte data fra langtidsoppfølging viser en totaloverlevelsesgevinst på 11 % etter 9 år (54 % vs. 43 %) sammenlignet med kjemoterapi alene (R. Issels & Lindner, 2016).
Etter at denne protokollen ble lukket, har det siden desember 2006 vært aktivert en modifisert protokoll der ikke bare termokjemoterapi med doksorubicin og ifosfamid gis neoadjuvant, men også termokjemoradioterapi med strålebehandling, konkomitant ifosfamid og regional varmebehandling – «trimodal neoadjuvant behandling».
Regional varmebehandling (hypertermi) ved lokalisert bløtvevssarkom er vurdert i NyeMetoder, og er ikke innført til behandling av høyrisiko bløtvevssarkom, jf. Beslutningsforum 24.feb. 2020;: «Regional varmebehandling innføres ikke til behandling av høyrisiko bløtvevssarkom. Det er usikkerhet vedrørende dokumentasjon for effekt og bivirkninger av metoden, Beslutningen vil kunne tas opp til ny vurdering når resultater fra nyere studier foreligger. Inntil nye resultater foreligger, skal regional varmebehandling som tillegg til etablert behandling av høyrisiko sarkom kun skje i regi av kliniske studier.»