Etter kurativ rettet behandling opplever flere menn bivirkninger på kort og lang sikt. Spesielt opplever mange tap av ereksjonsevne, libido, urinlekkasje/obstruksjon. Rehabiliteringen må derfor tilpasses avhengig av hvilken behandling som er gitt.
Det vurderes individuelt om pasienten har behov for kontakt med uroterapeut, fysioterapeut, sexolog, ernæringsfysiolog eller andre relevante fagpersoner.
Fra behandlingsstart skal urologisk/onkologisk poliklinikk informere pasient, og eventuelt pårørende, om hvordan sykdom og behandling kan påvirke livskvaliteten.
Psykiske reaksjoner kan også komme lang tid etter avsluttet behandling.
Behov for profesjonell hjelp i rehabiliteringsfasen kan være de samme som i behandlingsfasen.
Mange pasienter kan ha nytte av et institusjonsbasert rehabiliteringsopplegg. Flere institusjoner har i dag tilbud til kreftpasienter med spesifikke diagnoser. Pasienter med nydiagnostisert prostatakreft, eller ved residiv, bør henvises til Pusterommene på sykehus som har dette tilbudet, eller andre tilsvarende tilbud.
Flere norske studier har konkludert med at fysisk trening under behandling av prostatakreft førte til bedre kondisjon, muskelmasse og livskvalitet (Bøhn, Fosså, Wisløff, & Thorsen, 2019; Gjerset et al., 2019; Thorsen et al., 2012). For pasienter med avansert prostatakreft er det også funnet bedring av livskvalitet og at fysisk aktivitet er assosiert med bedre prognose. Denne effekten ser ut til å være størst ved tidlig igangsetting.
Det er utarbeidet faglige råd om seneffekter etter kreftbehandling i regi av Helsedirektoratet (Helsedirektoratet, 2020) https://www.helsedirektoratet.no/tema/kreft, og flere sykehus bygger nå ut et tilbud for pasienter med betydelige plager etter behandling.