Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

9.1. Primær medikamentell behandling av metastatisk prostatakreft

Livslang kastrasjon med medikamenter eller orchiektomi danner grunnlaget for å oppnå sykdomskontroll. Annen behandling kommer i tillegg.

Alle pasienter som starter kastrasjonsbehandling mot metastatisk prostatakreft bør innen 3 mnd. vurderes for induksjonskjemoterapi med 6 kurer docetaksel 75 mg/kvm hver 3. uke (Sathianathen et al., 2018), eller et nytt antihormonelt legemiddel inntil progresjon (apalutamid, enzalutamid eller abirateron). Nytteeffekt på gruppenivå i form av bedret totaloverlevelse, forlenget progresjonsfrihet og tid til symptomutvikling, sammenlignet med kastrasjonsbehandling alene, må vurderes opp mot ulempen ved å eksponeres for utvidet medikamentell behandling tidlig i sykdomsforløpet, spesielt hos eldre og/eller komorbide. Overlevelsesgevinst er best dokumentert ved utbredte metastaser på diagnosetidspunktet og mer usikker ved langsomt progredierende metastaser flere år etter påvist lokalisert sykdom. Nye metoder har ved denne indikasjonen innført bruk av apalutamid hos pasienter som ikke er kandidater for docetaksel. De regulatoriske anbefalingene forventes å bli revurdert når abirateron går av patent høsten 2022.

To nylig publiserte studier viser overlevelsesgevinst av å kombinere kastrasjon og docetaksel med hhv. Abirateron (Fizazi et al., 2022) (PEACE 1) eller darolutamid (Smith et al., 2022) (ARASENS). PEACE 1 inkluderte bare pasienter med primærmetastatisk sykdom, denne andelen var ca 85% i ARASENS. Med basis i disse studiene anbefaler handlingsprogramgruppen at «trippelbehandling» vurderes, spesielt ved primærmetastatisk sykdom og høy metastasebyrde. Darolutamid har foreløpig ikke markedsføringstillatelse ved metastatisk prostatakreft.

Pasienter med primærmetastatisk prostatakreft og lav metastasebyrde bør vurderes for høydosert strålebehandling mot prostata etter oppstart kastrasjonsbehandling og eventuell gjennomført induksjonskjemoterapi pga. dokumentert overlevelsesgevinst i en randomisert studie (Parker et al., 2018). Høy metastasebyrde ble i den opprinnelige publikasjonen definert iht CHAARTED (Sweeney et al., 2015); dvs minst 4 synlige skjelettmetastaser på skjelettscintigrafi, hvorav minst en skal være utenfor coloumna/bekken og/eller viscerale metastaser. En senere analyse har vist at grensen for nytteverdi av prostatabestråling i metastatisk setting går ved 3 synlige skjelettmetastaser eller mindre, uavhengig av lokalisasjon (Burdett et al., 2019).

Sist faglig oppdatert: 14. oktober 2022