God palliasjon forutsetter systematisk kartlegging av pasientens symptomer, behov, ressurser og totalsituasjon (S. Kaasa et al., 2008). Grundig anamnese og adekvat klinisk undersøkelse er kjernen i diagnostikken. Symptomer bør kartlegges regelmessig ved bruk av kjente, validerte metoder, uavhengig av sykdomsfase og behandlingsintensjon. Den enkleste, vanligste og anbefalte metoden å kartlegge symptomintensitet på, er at pasienten selv graderer intensitet av symptomet på en numerisk skala (NRS) fra 0 til 10 med et forankringspunkt i hver ende. Det er også viktig å kartlegge og angi pasientens funksjonsnivå for eksempel med ECOG/WHO status, da dette både er en viktig prognostisk faktor og et sentralt utgangspunkt for videre tiltak. Fagpersoner fra det tverrfaglige teamet bør benyttes aktivt i kartleggingsprosessen.
I tillegg til systematisk symptomkartlegging, anamnese og klinisk undersøkelse, kan det være riktig å supplere med blodprøver og bildediagnostikk. Utredningen må gjennomføres eller begrenses i samsvar med behandlingsintensjon og pasientens preferanser. Allmenntilstand, forventet levetid og gevinst av for eksempel bildediagnostikk, skal vurderes. God kunnskap om pasientens grunnsykdom, behandlingsmulighetene, samt pasientens livssituasjon, er påkrevd. Særlig ved langkommet sykdom, vil det sentrale målet med alle tiltak være bedre symptomlindring og/eller livskvalitet. Prinsippet som derfor bør følges hos denne pasientgruppen, er at resultater av gjennomført diagnostikk bør ha behandlingsmessig konsekvens. Etter systematisk kartlegging, kan målrettet behandling iverksettes. Valg av behandling baseres ofte på en kombinasjon av funn fra kartleggingen og empiri, og skal alltid skje i åpen dialog med pasienten og gjerne også hans eller hennes nærmeste pårørende. Det er sentralt at alle tiltak evalueres systematisk.
Grunnleggende prinsipper for kartlegging og behandling
- La pasienten angi sin opplevelse av situasjonen og sin forståelse av symptomer og plager
- Bruk numerisk skala fra 0 til 10 for pasientrapportering av symptomintensitet
- Kartlegg og grader funksjonsnivået ved bruk av ECOG/WHO status
- Kartlegg patofysiologiske forhold når det er mulig, dersom det får behandlingsmessige konsekvenser
- Involver fagpersoner fra det tverrfaglige teamet
- Iverksett tiltak etter gjeldende retningslinjer og i henhold til pasientens mål og ønsker
- Evaluer effekten av behandlingen
- Presiser hva som menes med effekt
- Evaluer ett tiltak om gangen (hvis mulig)
- Evaluer både medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak
- Vurder alltid aktuelle tiltak i lys av forventet levetid
- Ha kontinuerlig dialog med pasient og ev. pårørende om behandling, tiltak og prognose