Mange medisinske faggrupper har i en årrekke lagt ned et betydelig arbeid for å komme frem til konsensusbaserte faglige anbefalinger for diagnostikk og behandling av ulike typer kreft. Som ledd i Nasjonal strategi for kreftområdet (2006–2009) fikk Helsedirektoratet i oppdrag å videreutvikle og oppdatere faggruppenes anbefalinger til nasjonale handlings-programmer for kreftbehandling, i nært samarbeid med fagmiljøene, de regionale helseforetakene, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og andre relevante myndigheter. Nasjonale handlings-programmer for kreftbehandling skal bidra til at det offentlige tilbudet i kreftomsorgen blir av god kvalitet og likeverdig over hele landet.
Målgruppen for handlingsprogrammet er spesialister og blivende spesialister innen ulike medisinske spesialiteter som indremedisin, kirurgi, onkologi, gynekologi, anestesi og allmenn-medisin. Annet helsepersonell som arbeider med den aktuelle pasientgruppen, som sykepleiere, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, sosionomer, prester og psykologer, utgjør også en selvsagt målgruppe. Det samme gjelder pasienter og pårørende som møter palliative problemstillinger.
Nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet er å betrakte som anbefalinger og råd, basert på oppdatert faglig kunnskap som er fremskaffet på en systematisk, kunnskapsbasert måte. De nasjonale retningslinjene gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelsestidspunktet, og er ment som et hjelpemiddel ved de avveininger tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten. Nasjonale retningslinjer er ikke direkte rettslig bindende for mottagerne, men bør langt på vei være styrende for de valg som skal tas. Ved å følge oppdaterte nasjonale retningslinjer vil fagpersonell bidra til å oppfylle kravet om faglig forsvarlighet. Dersom en velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra de nasjonale retningslinjene, bør en dokumentere dette og være forberedt på å begrunne sine valg. Sykehusenes eiere og ledelse bør tilrettelegge virksomheten slik at de nasjonale retningslinjene kan følges.
Målet med handlingsprogrammet for palliasjon i kreftomsorgen er å forbedre behandlingen av pasienter med inkurable kreftsykdommer og begrenset levetid, og å sikre et like godt behandlingstilbud i hele landet. Deler av handlingsprogrammet kan også være til nytte i behandlingen av kreftpasienter tidligere i sykdomsforløpet. Dette gjelder for eksempel retningslinjene for behandling av symptomer som smerte og kvalme. Palliativ behandling gjelder ikke bare kreftpasienter, og de mer generelle delene av handlingsprogrammet er derfor også relevante og aktuelle utenfor kreftomsorgen.
Innholdet i nasjonale retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen vil vurderes årlig og om nødvendig oppdateres. Oppdateringen utføres av en arbeidsgruppe som består av representanter fra fagmiljøet, FHI og Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet takker arbeidsgruppen for stor innsats i utarbeidelsen av de nasjonale retningslinjene.
Disse nasjonale retningslinjene for palliasjon i kreftomsorgen er publisert 14. oktober 2019.
Bjørn Guldvog
Helsedirektør