1. Innledning

Nyrecellekarsinomene utgjør ca 80-90 % av alle maligne nyresvulster, og ca 2 % av årlige antall nye krefttilfeller i Norge (Bray, 2004). I Norge får ca. 500 personer i året diagnosen nyrecellekarsinom. I 2003 døde 244 pasienter av nyrekreft, hvilket utgjør 2,3 % av alle kreftdødsfall i Norge (SSB, 2005). Flere nyere studier tyder på at det er en reell økning i insidensen av nyrecellekarsinom. Den årlige økningen i verden og Europa antas å ligge på ca. 2 % (Ljungberg et al., 2007), de eneste unntakene er Sverige og Danmark, hvor det har vært en nedgang i løpet av de siste 20 årene (Lindblad, 2004). Økningen antas å være reell også når man korrigerer for økt bruk av moderne billedundersøkelser.

Den økte bruken av moderne bildeundersøkelser har ført til at flere tilfeller av nyrekreft blir oppdaget tilfeldig. Disse svulstene er oftest mindre, og mer lavgradige (Beisland et al., 2002b; Kato et al., 2004; Patard et al., 2002; Tsui et al., 2000a).

Insidensen av nyrecellekarsinom viser geografisk variasjon. De høyeste insidensratene er påvist i Øst-Europa og Nord-Amerika (IARC Working Group on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans, 2004). Det foreligger også studier som tyder på at rase har betydning for forekomsten (Chow et al., 1999; Vaishampayan et al., 2003). De fleste pasienter som blir diagnostisert med nyrecellekarsinom er mellom 60 og 80 år (Bray, 2004). Sykdommen er sjelden før 40-års alder, og forholdet mellom menn og kvinner er ca 1,5 til 1.