Ablasjon er en ikke-kirurgisk nefronsparende teknikk som destruerer tumorvev lokalt ved bruk av enten varme, f.eks. radiofrekvensablasjon (RFA) og mikrobølgeablasjon (MWA), eller kulde i form av kryoablasjon (CA). Det finnes også ikke-termisk ablasjon; irreversible electroporation (IRE). Ablasjon utføres perkutant bilde-veiledet, men kan også utføres intraoperativt.
Før ablasjon bør histologi foreligge, da histologi og ISUP grad har betydning for behandling og oppfølgning.
Pasienter som tilbys ablasjon må informeres om mulig noe høyere residivfrekvens enn ved kirurgi (Andrews et al., 2019; Campbell et al., 2021a; Campbell et al., 2021b). Ved påvist residiv gjøres som regel reablasjon eller kirurgisk behandling.
Ablasjon er et behandlingsvalg for selekterte pasienter med nyretumor <3cm (Campbell et al., 2021a; Campbell et al., 2021b). Termal ablasjon (TA) kan også brukes på noe større svulster (Campbell et al., 2021b; Richard et al., 2022). TA bør spesielt vurderes ved høy alder, komorbiditet, redusert nyrefunksjon, singel nyre, bilaterale tumorer, hereditært nyrecellekarsinom og pasientønske.
Metaanalyser av hovedsakelig retrospektive studier som sammenligner ablasjon og PN viser noe høyere risiko for lokalt residiv etter TA (Deng et al., 2026; Li et al., 2024; Liu et al., 2024; Wen et al., 2023; Yoon et al., 2018). De samme metaanalysene beskriver færre peri- og postoperative komplikasjoner, kortere liggetid og bedre bevaring av nyrefunksjoner ved ablasjon.
Det pågår en nordisk studie (RCT) som sammenligner ablasjon med partiell nefrektomi (RESTART) (Karolinska University Hospital, 2024–2037).
Stereotaktisk strålebehandling ved små svulster
Stereotaktisk strålebehandling kan være et alternativ til kirurgi, i første omgang hos inoperable pasienter med T1 svulster (Siva et al., 2024). Metoden gir god lokal kontroll, men forringer nyrefunksjonen (Huang et al., 2025). Det trengs data fra randomiserte studier. Ved svulster over 4cm bør man gi fraksjonert behandling.