Medikamentell behandling ved metastatisk klarcellet nyrecellekarsinom inkluderer medikamenter fra flere legemiddelgrupper. Medikamentene kan brukes i monoterapi eller i kombinasjon avhengig av sykdomsutbredelse, risikogruppe og behandlingslinje.
Immunterapi
Immunterapi aktiverer immunforsvaret ved å hemme ulike sjekkpunkt på T-cellene.
Immunterapi med antistoff rettet mot PD-1/PD-L1 og CTLA-4 har revolusjonert behandlingen av metastatisk nyrecellekarsinom.
Immunterapi spiller en viktig rolle i behandlingen av metastatisk nyrecellekarsinom, både i kombinasjon med TKI i første linje og som monoterapi i senere linjer.
EAU retningslinjer, avsnitt 7.4.3.2. (uroweb.org)
Tyrosinkinasehemmere
Tyrosinkinaser er viktige signalmolekyler i cellene, og er sentrale i reguleringen av mellom annet celledeling, differensiering og apoptose (Olsen, 2019). I kreftceller kan tyrosinkinasene være overaktive fordi reguleringsmekanismene ikke fungerer. Begrepet tyrosinkinasehemmer (TKI) brukes vanligvis om små molekyler som binder seg direkte til tyrosinkinasen og slik hemmer vekstsignalene i kreftcellen. De fleste tyrosinkinasehemmere er multikinasehemmere. De viktigste målmolekylene for disse medikamentene er vaskulært endotel vekstfaktor-reseptor VEGFR 1,2 og 3. Andre viktige målmolekyler er platederivert vekstfaktor-reseptor PDGF-R, c-KIT og c-MET.
De ulike TKI varierer med tanke på bivirkninger og farmakokinetiske egenskaper og dette kan ha betydning ved behandlingsvalg.
TKI kan brukes i alle linjer.
EAU retningslinjer, avsnitt 7.4.2.1. (uroweb.org)
mTOR hemmere
mTOR er en proteinkinase som er essensiell for cellesyklusregulering. I tillegg til hemming av mTOR proteinkinasen, blokkerer mTOR hemmerne VEGF.
mTOR hemmere kan brukes i monoterapi og i kombinasjonsbehandling.
Andre
Kjemoterapi
Kjemoterapi har generelt ingen plass i behandlingen av nyrecancer. Men det kan vurderes for utvalgte pasienter, m.a. for pasienter med medullære nyrecellecarcinomer og samlerørskarsinomer.
Bevacizumab
Bevacizumab er et monoklonalt antistoff mot VEGF. Bevacizumab monoterapi eller kombinasjonsbehandling med interferon alfa anbefales ikke i Norge da det finnes bedre behandlingsalternativer.
Immunterapibasert kombinasjonsbehandling
For detaljert gjennomgang av de aktuelle studiene, vises til tabell 9.2 samt avsnitt 7.4.3 i EAU (uroweb.org)retningslinjer; alle kombinasjonene er aktuelle for førstelinjebehandling. Se detaljer vedrørende risikogruppe.
Dobbel immunterapi
Dokumentasjonen er basert på CheckMate 214-studien hvor tidligere ubehandlede pasienter med avansert/metastatisk klarcellet nyrecellekarsinom i intermediær og dårlig IMDC risikogruppe ble randomisert til kombinasjonsbehandling med ipilimumab/nivolumab eller sunitinib monoterapi (Motzer et al., 2018; Motzer et al., 2021b). Primære endepunkt var PFS, OS og ORR.
Andelen grad 3–4 bivirkninger var lavere for ipilimumab/nivolumab sammenlignet med sunitinib, men det ble registrert flere dødsfall i kombinasjonsarmen (8 (1.5 %) mot 4). Livskvalitetsdata var i favør av kombinasjonen (se avsnitt om bivirkninger av immunterapi).
Kombinert immunterapi og tyrosinkinasehemmer
Tre ulike kombinasjoner av immunterapi og TKI har vist overlevelsesgevinst ved førstelinjebehandling av metastatisk nyrecellekreft:
Pembrolizumab pluss aksitinib
Dokumentasjonen er basert på KeyNote-426-studien der tidligere ubehandlede pasienter med klarcellet nyrecellekarsinom ble randomisert til behandling med pembrolizumab i kombinasjon med aksitinib eller sunitinib (Rini et al., 2019). Primære endepunkt var PFS og OS i ITT-populasjonen.
68 % av pasientene i kombinasjonsarmen og 63 % i sunitinibarmen hadde grad 3–4 bivirkninger. (Se avsnitt om bivirkninger av medikamentell behandling.)
Nivolumab pluss kabozantinib
I CheckMate 9ER-studien ble pasientene randomisert til behandling med nivolumab i kombinasjon med kabozantinib eller sunitinib. Primært endepunkt var PFS i ITT-populasjonen (Choueiri et al., 2021a).
Grad 3–4 bivirkninger var høyere for nivolumab/kabozantinib sammenlignet med sunitinib (61 mot 51 %). (Se avsnitt om bivirkninger av medikamentell behandling.)
Pembrolizumab pluss lenvatinib
CLEAR/KEYNOTE 581-studien var en tre-armet studie hvor pasientene ble randomisert til behandling med pembrolizumab i kombinasjon med lenvatinib eller lenvatinib i kombinasjon med everolimus eller sunitinib alene (Motzer et al., 2021a). Primære endepunkt var PFS i ITT-populasjonen. Studien var ikke designet til å vise forskjellen mellom lenvatinib/pembrolizumab og lenvatinib/everolimus.
Grad ≥3 bivirkninger var høyere for pembrolizumab/lenvatinib sammenlignet med sunitinib (82.4 mot 71.8 %). (Se avsnitt om bivirkninger av medikamentell behandling.)
- | Checkmate 214 N 1096 Median oppfølging 67.7 måneder | KEYNOTE-426 N 886 Median oppfølging 42.8 måneder | CheckMate 9ERN 651
| CLEAR/KEYNOTE 581 N 1069 Median oppfølging 33.7 måneder |
Eksperimentell Arm | Nivolumab (NIVO) 3 mg/kg pluss ipilimumab (IPI) 1 mg/kg IV Q3W 4 doser deretter nivolumab 3 mg/kg IV Q2W vs. sunitinib 50 mg PO QD 4/2 uker | Pembrolizumab (Pembro) 200 mg IV Q3W pluss aksitinib (aksi) 5 mg PO QD vs. sunitinib 50 mg PO QD 4/2 uker | Nivolumab 240 mg IV Q2W pluss kabozantinib (kabo) 40 mg PO QD vs. sunitinib 50 mg PO QD 4/2 uker | Pembrolizumab 200 mg IV Q3W pluss lenvatinib (lenva) 20 mg PO QD vs. sunitinib 50 mg PO QD 4/2 uker |
Primære Endepunkt | PFS, OS og ORR i IMDC IMD/dårlig risiko populasjonen | PFS and OS i ITT-populasjonen | PFS i ITT-populasjonen | PFS i ITT-populasjonen |
IMDC Risikogruppe | God 23 % IMD 61 % Dårlig 17 % | God 31 % MD 56 % Dårlig 13 % | God 23 % IMD 58 % Dårlig 19 % | God 31 % IMD 59 % Dårlig 9 % |
ORR/CR-rate (%) ITT-populasjonen | 39/12 | 69/11.6 | 56/12 | 71/17.2 |
PFS (måneder) ITT-populasjonen Median (95 % CI) HR (95 % CI) | Ipi/nivo 12.3 Sunitinib 12.3 HR 0.86 (0.73–1.01) p=0.0628 | Pembro/aksi 15.7 Sunitinib 11.1 HR 0.68 (0.58–0.80) p<0.0001 | Kabo/nivo 16.6 (12.8–19.8) Sunitinib 8.3 (7.0–9.7) HR 0.56 (0.46–0.68) p<0.0001 | Lenva/pembro 23.3 Sunitinib 9.2 HR 0.47 (0.38–0.57) |
OS (måneder) ITT-populasjonen Median (95 % CI) HR (95 % CI) | Ipi/nivo 55.7 (46.3–64.6) Sunitinib 38.4 (32.0–45.0) HR 0.72 (0.62–0.85) | Pembro/aksi 45.7 (43.6-NR) Sunitinib 40.1 (34.3–44.2) HR 0.73 (0.60–0.88) p<0.001 | Kabo/nivo 37.7 (35.5-NE) Sunitinib 34.3 (29.0-NE) HR 0.70 (0.55–0.90) p=0.0043 | Lenva/pembro NR (33,6-NR) Sunitinib NR (38.4-NR) HR 0.72 (0.55–0.93) |
PFS (måneder) IMDC god Median (95 % CI) HR (95 % CI) | Ipi/nivo 12.4 (9.7–18.0) Sunitinib 28.9 (22.1–38.4) HR 1.60 (1.13–2.26) p=0.0073 | Pembro/aksi 20.7 Sunitinib 17.8 HR 0.76 (0.56–1.03) | Kabo/nivo 21.4 (13.1–24.8) Sunitinib 13.9 (9.6–18.5) HR 0.73 (0.48–1.11) | Lenva/pembro Median OS NA Sunitinib NA HR 0.41 (0.28–0.62) |
PFS (måneder) IMDC IMD/dårlig Median (95 % CI) HR (95 % CI) | Ipi/nivo 11.6 (8.4–16.5) Sunitinib 8.3 (7.0–10.4) HR 0.73 (0.61, 0.87) | Pembro/aksi 13,8 Sunitinib 8,2 HR 0.67 (0.55–0.81) | IMD Kabo/nivo 7.5 (12.3–20.3) Sunitinib 8.51 (7.0–9.8) HR 0.59 (0.46–0.76) Dårlig Kabo/nivo 9.92 (5.91–17.68) Sunitinib 4.21 (2.9–5.6) HR 0.35 (0.23–0.55) | IMD Lenva/pembro NA HR 0.39 (0.29–0.52) Dårlig Lenva/pembro NA Sunitinib NA HR 0.28 (0.13–0.60) |
OS (måneder) IMDC god Median (95 % CI) HR (95 % CI) | Ipi/nivo 74.1 (56.7-NR) Sunitinib 68.4 (56.7-NR) HR 0.94 (0.65–1.37) p=0.7673 | Pembro/aksi NR Sunitinib NR HR 1.17 (0.76–1.80) | NR (37.7-NR) Sunitinib NA HR 1.03 (0.55–1.92) | Lenva/pembro NR Sunitnib NR HR 1.22 (0.66–2.26) |
OS (måneder) IMDC IMD/dårlig Median (95 % CI) HR (95 % CI) | Ipi/nivo 47.0 (35.4–57.4) Sunitinib 26.6 (22.1–33.5) HR 0.68 (0.58–0.81) p<0.0001 | Pembro/aksi NR Sunitinib NR HR 0.64 (0.52–0.80) | IMD Kabo/nivo 37.6 (34.9-NE) Sunitinib 34.3 (35.7-NE) HR 0.74 (0.54–1.01) Dårlig Kabo/nivo 32.5 (20.9–39.4) Sunitinib 10.5 (6.8–20.7) HR 0.49 (0.31–0.79) | IMD Lenva/pembro 43.0 Sunitinib 41.1 HR 0.72 (0.52–1.00) Dårlig Lenva/pembro 36.9 Sunitinib 10.4 HR 0.39 (0.20–0.77) |
OS = total overlevelse.
PFS = progresjonsfri overlevelse.
ORR = objektiv respons rate.
CR = komplett respons.
NR = ikke målbart.
NA = kan ikke vurderes.
HR = hazard ratio.
CI = konfidensintervall.
Kilder: ADDIN EN.CITE.DATA (Albiges et al., 2020; Choueiri et al., 2021a; Motzer et al., 2021a; Motzer et al., 2022a; Porta et al., 2022; Powles et al., 2020; Rini et al., 2019)
Trippelbehandling
Resultater av den første studien med trippel behandling med ipilimumab/nivolumab og kabozantinib eller placebo, COSMIC-313, ble presentert på ESMO 2022 (Choueiri et al., 2022).
Resultatene viser at trippel behandling forlenger progresjonsfri overlevelse (PFS) og reduserer risiko for progresjon med 27 %. Objektive responsrater var 43 % og 36 % for triplett- og dublett kombinasjoner og komplett respons var sett hos 3 % pasienter i begge armer. Effekten ble overraskende kun sett hos pasienter som tilhørte intermediær risikogruppe. Hele 73 % av pasientene hadde grad 3–4 bivirkninger.
Grunnet moderat effekt og betydelig toksisitet anbefales det å vente på OS data før denne behandlingen tas i bruk.