Om radikal reseksjon av primærtumor er mulig, bør kirurgi vurderes (Haugvik et al., 2016; Shafqat, Ali, Salhab, & Olszewski, 2015; Xie et al., 2016).
Ved NEC i esofagus anbefales ikke primær kirurgi ved stadium III, men kjemoradioterapi alene eventuelt etterfulgt av kirurgi (Deng, Ni, Wang, Wang, & Chen, 2016; Ku et al., 2008; Meng et al., 2013; Sorbye, Strosberg, Baudin, Klimstra, & Yao, 2014).
Kirurgi for fjernmetastaser, eller debulking kirurgi, er generelt ikke anbefalt.
Adjuvant behandling
Selv om studiedata mangler, har det aggressive forløpet og hyppigheten av metastaser etter kirurgi ført til at internasjonale guidelines anbefaler adjuvant kjemoterapi etter antatt radikal kirurgi i form av 4–6 sykluser av cis/carboplatin og etoposide (Brenner et al., 2004; Ku et al., 2008). Profylaktisk hjernebestråling anbefales ikke.
Behandling ved metastaserende sykdom, palliativ behandling
Pasienter med metastatisk NEC som er aktuelle for palliativ kjemoterapi må henvises hurtig for vurdering før allmenntilstanden fallerer. Median overlevelse var i en nordisk studie kun 1 måned for pasienter som ikke fikk palliativ kjemoterapi (Sorbye et al., 2013). I den samme nordiske studien gav behandling med cis/carboplatin og etoposide en responsrate på 31 %, PFS var 4 måneder og median overlevelse 11 måneder (Sorbye et al., 2013). Det var ingen forskjell på effekt av cisplatin sammenliknet med carboplatin. Svulster med Ki-67 < 55 % responderte dårligere på platin-basert kjemoterapi, men pasientene hadde likevel en lengre overlevelse. Re-behandling med platin-basert kjemoterapi etter en behandlingspause gir ny respons hos ca. 50 % (Sorbye et al., 2013).
Standard palliativ behandling er platin-basert kjemoterapi med etoposid. Pasienter med NEC utgående fra colon og rectum, samt NEC med Ki-67 < 55 % ser ut til å ha en dårlig respons på platin-basert kjemoterapi, og annen kjemoterapi kan vurderes (Sorbye et al., 2014; Sorbye et al., 2013).
Det foreligger kun små studier med 2. linjebehandling etter platin-basert kjemoterapi. Aktuelle regimer er temozolomide-basert kjemoterapi, FOLFIRI eller FOLFOX (Hentic et al., 2012; Sorbye et al., 2014; Welin et al., 2011). Immunterapi med check-point inhibitorer har hatt skuffende resultater for GEP-NEC med kun 5 % responsrate (Vijayvergia et al., 2020). Respondere har dog hatt langvarig effekt. Kombinasjonen ipilimumab og nivolumab gav respons hos 3 av 8 pasienter (Patel et al., 2020). Resultatene anses for svake til å anbefale bruk med unntak av til pasienter med MSI. MSI er til stede hos ca 6 % av NEC, og immunterapi kan ha effekt i denne gruppen.
SRI opptak ved NEC er vanlig. PRRT kan vurderes ved opptak på SRI dersom Ki-67 < 55 % (Carlsen et al., 2019; Sorbye, Kong, et al., 2020), vanligvis som 2. linjebehandling.