All tumorrettet systemisk behandling er å anse som eksperimentelt ved meningeom. Dette gjelder både tradisjonell kjemoterapi, antihormonell behandling og såkalt målrettet terapi. Dersom slik behandling skal forsøkes bør det være innenfor kliniske studier.
Antiepileptika
Kramper er et ikke uvanlig debutsymptom ved meningeomer og anfall kan forekomme også i den postoperative perioden. Forebyggende antiepileptika er likevel som oftest ikke indisert før kirurgi hos pasienter uten tidligere krampeanfall.
Kortikosteroider
Kortikosteroider benyttes ofte preoperativt for å redusere hjerneødem. Metylprednisolon og deksametason har god effekt på tumorbetinget vasogent ødem. Man gir en relativ høy dose initialt og trapper dosen ned over 12–14 dager. En lavere vedlikeholdsdose kan være aktuelt for symptomatiske pasienter. Kortikosteroidbruk bør ledsages av protonpumpehemming som ulcusprofylakse.
Antikoagulasjon
Dyp venetrombose (DVT) er spesielt problematisk både fordi tromboembolisk risiko generelt er økt hos pasienter som gjennomgår hjernekirurgi og fordi meningeomer kan indusere en hyperkoagulasjonsreaksjonstilstand. I en liten serie hadde nesten tre fjerdedeler av pasientene tegn til postoperativ DVT etter kirurgi for intrakranialt meningeom (Sawaya et al., 1992). For øvrig er varighet av inngrepet sterkt knyttet til risiko for tromboemboliske komplikasjoner.
Profylaktisk antikoagulasjon kan redusere risikoen for tromboemboliske hendelser og bør vurderes i den postoperative perioden for alle pasienter med hjernesvulster, spesielt ved lang operasjonstid og postoperativ immobilisering. Subkutant administrert lav-molekylvekt heparin er anbefalt fra 2. postoperative dag for pasienter operert for et meningeom. Frem til oppstart antikoagulasjon bør pasienten ha kompresjonsstrømper.