2.1. Patogenese og etiologi ved Hodgkin lymfom

Hodgkin lymfom (HL) karakteriseres histologisk av et relativt lite antall tumorceller (Hodgkin og Reed-Sternberg celler – HRS) i et vev som domineres av ikke-neoplastiske celler. HL består av to entiteter; klassisk HL og nodulært lymfocyttrikt HL (tidligere paragranulom). Nyere biolo­giske studier har vist at HRS-celler stammer fra kimsenter B-celler, siden det kan påvises mono­klonal immunglobulin-rearrangering med somatiske mutasjoner i tumorcellene i de aller fleste tilfeller. Klassisk HL HRS-celler er positive for CD30 og ofte også for CD15. De er vanligvis nega­tive for CD45, men i ca. 20 % av tilfellene positive for CD20. Det er holdepunkter for at det fore­lig­ger en hemming av apoptose og at aktivering av den nukleære transkripsjonsfaktoren NFkB kan være viktig. HRS-celler i klassisk HL uttrykker ikke enkelte av de transkripsjons­fak­torer som er avgjørende for normal B-celle utvikling så som PU.1 og Oct-2. Amplifikasjon av kromosom 9 med PD-1L og PD-2L gir mulighet for vellykket behandling med anti PD-1 antistoffer.

Epstein-Barr virus har vært påvist i HRS-celler hos en høy andel av pasientene og kan være et etiologisk agens av betydning. Immunsuppresjon som ved HIV-infeksjon kan ha patogenetisk betydning.

Søsken av pasienter med Hodgkin lymfom har en tredoblet risiko for selv å utvikle Hodgkin lymfom mens risikoen for å utvikle andre lymfoproliferative sykdommer ikke er statistisk signifikant forskjellig for risikoen i normalbefolkningen (Kristinsson et al., 2009).