Kontroll av pasienter behandlet for malignt lymfom har to formål, dels å påvise residiv eller sykdomsprogresjon, dels å identifisere komplikasjoner og andre uheldige følger av behandlingen.
Kontrollopplegget vil avspeile behandlingsmålet ved påvisning av residiv eller behandlingstrengende sykdomsprogresjon, lymfomets presentasjonsform og dets aggressivitet: Det er viktigere med hyppige kontroller ved et aggressivt lymfom der det er kurativt mål ved residivbehandlingen enn ved et indolent lymfom der ubehandlet observasjon er naturlig med mindre pasienten har plager av sykdommen. Undersøkelser har vist at de fleste residiver oppdages av pasienten selv mellom kontrollene (Elis et al., 2002). Det er heller ikke dokumentert at et tidlig påvist residiv gir bedre prognose enn der residivet er oppdages av pasienten selv (Guadagnolo, Punglia, Kuntz, Mauch, & Ng, 2006; Lin et al., 2012). Følgelig er et rigid kontrollopplegg med hyppige blodprøver og billedkontroller av begrenset verdi. De fleste residiver opptrer for øvrig i lokalisasjoner der det tidligere har vært sykdomsaffeksjon.