Målsetning: Tidlig diagnostikk og behandling for primært å redusere dødeligheten i befolkningen ved en enkel, skånsom og lett tilgjengelig undersøkelsesmetode som kan tilbys en definert risikopopulasjon over hele landet (prinsippet om likeutredning og likebehandling), og metoden må være dokumentert kostnadseffektiv.
Generelle forutsetninger
WHO utarbeidet i 1968 en liste med forutsetninger for screening (J. M. Wilson & Jungner, 1968). Norge har også egne kriterier:
Tilstand
- Tilstanden skal være et viktig helseproblem
- Tilstandens naturlige forløp skal være tilstrekkelig kjent
- Tilstanden skal ha en symptomfri fase som kan detekteres
Test
- Det må finnes en sikker, presis og validert test
- Kriterier og prosedyrer for videre oppfølging av testpositive må være definert
- Testmetoden skal være akseptabel for målgruppen
Behandling
- Det må finnes tiltak eller behandling som gir bedre effekt i tidlig stadium enn ved klinisk diagnostikk
- Tiltak/behandling må være etablert og godt dokumentert
- Tiltak/behandling skal være akseptabel for målgruppen
Screeningprogrammet
- Screeningprogrammet skal redusere sykdomsspesifikk dødelighet eller sykelighet av tilstanden
- Helsegevinstene må være større enn de negative effektene
- Personvern og juridiske aspekter må være ivaretatt.
- Screeningprogrammet skal være akseptabelt fra et etisk perspektiv
- Informasjon om deltagelse i screeningprogrammet må være kunnskapsbasert og bidra til informerte valg.
Kostnader, økonomiske konsekvenser
- Screeningprogrammet skal tilfredsstille kravene til kostnadseffektivitet (Investeringskostnader, kostnader ved innføring av programmet (eller innføring av endringen som er foreslått), årlige kostnader til programmet, sammenliknet med 0-alternativ).
- Det må foreligge en plan for ledelse, kvalitetssikring og evaluering av programmet.
Utfordringer ved lungekreft-screening
Det er en rekke utfordringer ved en eventuell innføring av et screeningprogram for lungekreft. Blant annet er utvalgskriterier og kapasitet i utredning sentrale spørsmål. For en grundig drøfting av dette, vises til et publisert nordisk protokoll-forslag (Pedersen et al., 2017).
Lavdose CT-screening
Lavdose CT har vist å være effektiv for å diagnostisere lungekreft i tidlig stadium (Spiro, 2012). Men pga. for eksempel lead-time og length-time bias er tidlig diagnostikk ikke alltid ensbetydende med at lungekreftdødeligheten også blir redusert.
Gjennom de siste 10 år har flere internasjonale studier (Aberle et al., 2011; Aberle et al., 2013; Dominioni et al., 2012; Oken et al., 2011; Saghir et al., 2012) undersøkt effekten av screening. Særlig to studier har fokusert på lungekreftdødeligheten. Den første studien er en amerikansk studie med over 50 000 deltakere (NLST-studien), og denne har vist redusert lungekreftdødelighet på 20 % og reduksjon av totaldødelighet med 6,7 %. NLST sammenlikner screening med enten lavdose-CT eller rtg. toraks av risikoindivider i alderen 55-75 år og som har røykt minimum 30 pakkeår (Aberle et al., 2011). En lignende større europeisk randomisert studie fra Nederland og Belgia (NELSON-studien) med ca 16000 deltakere sammenligner lavdose CT med en kontrollgruppe som ikke får noen intervensjon. NELSON-studien viste at dødeligheten ble redusert mer enn det som var vist i NLST med signifikant dødelighets-reduksjon på 26 % hos menn og opp mot 60 % hos kvinner. I NELSON har man brukt volummålinger ved vurdering av kreftsuspekte noduli, hvilket kan forklare at et lavt antall noduli er blitt henvist til videre utredning (2,3 %) sammenholdt med NLST (27 %) (de Koning et al., 2020).
I Norge og i det fleste land i Europa har man ventet på resultater fra NELSON før man evt ville anbefale screening av høyrisiko-individer. Både European Respiratory Society (ERS) og European Society of Radiology (ESR) anbefaler innføring av screening med lavdose CT (Kauczor et al., 2015). EU kommisjonen publiserte 20. september 2022 en anbefaling om å utbygge lungekreft screenings program for høyrisiko personer imellom 50 -75 år (https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_22_5562).
Estimater gjort utfra tidligere studier og fra beregninger fra det norske folkehelseinstituttet viser at et sted mellom 60000 og 80000 storrøykere i aldersgruppen 55-75 år oppfyller kriteriene til å være med i et norsk lungekreft-screeningprogram. Et norsk gjennomføringsstudie for lungekreftscreening (TIDL), i tidligere Akershus fylke, ble i 2022 satt i gang etter støtte fra Kreftforeningen (https://kreftforeningen.no/en/lung-cancer-screenings-to-begin-in-norway/). Resultatene viser at interessen er stor blant befolkningen for et tilbud om lungekreftscreening, over 10 % av de 125 000 inviterte signerte samtykke for å delta i forskningsprosjektet og bli vurdert for screening. Det anbefales at røykeavvenning inngår som en sentral del av et etablert screeningprogram.
Konklusjon
NLST og NELSON har vist signifikant reduksjon i lungekreftdødeligheten ved screening med lavdose CT. Internasjonale faglige retningslinjer og EU kommisjonen anbefaler at lungekreftscreening gjennomføres. Helsedirektoratet har igangsatt et utredningsarbeid for å vurdere om lungekreftscreening bør etableres som et systematisk tilbud i Norge.