Hensikten med utredningen er å utelukke ikke-maligne tilstander, identifisere pasienter som kan få (og ha nytte av) reseksjon for kreftsykdom, samt avklare hvilke pasienter som bare skal ha et onkologisk tilbud. Dette er komplekst og tilligger avdelinger med spesialkompetanse i lever- og pankreaskirurgi. Muligheten for IgG-4 assosiert sykdom bør vurderes. Det kan være umulig å skille dette fra malignitet radiologisk, og adekvate laboratorieprøver bør tas. Også andre tilstander som infeksjon med actinomyces, PSC og biliære papillære neoplasier kan fremstå som hilære kolangiocarcinomer. Distale kolangiocarcinomer kan ofte ikke skilles fra papillekreft/pankreaskreft radiologisk.
Når skal det gjøres cytologi eller biopsi?
Ved kvalifisert mistanke om kolangiocarcinom eller galleblærekreft skal det ikke tas biopsi dersom pasienten vurderes for kirurgi. Det samme gjelder børstecytologi.
I noen tilfeller kan preoperativ histologisk eller cytologisk diagnostikk av PHCC være ønskelig. Diagnostisk kan man ved ERC eller PTC utføre børstecytologi, men spesifisitet og sensitivitet er lav. Kolangioskopi med biopsi har høyere sensitivitet og spesifisitet og kan brukes dersom strikturen tillater det (Badshah et al., 2019; Gerges et al., 2020). For begge modaliteter tilkommer en viss risiko for pankreatitt.
For pasienter som ikke skal resesseres, men hvor diagnose må sikres, kan EUS med FNA/B av tumor, eller lokoregional/perifer lymfeknute utføres.
Anbefaling:
- Det skal ikke gjøres perkutan biopsi ved mistanke om resektabelt (eller potensielt resektabelt) kolangiocarcinom/galleblærekreft. Cytologisk verifisering er ikke nødvendig for reseksjon og skal ikke rutinemessig forsøkes.
Anbefaling:
- Henvisning til spesialavdeling bør i tillegg til standard hematologiske prøver inneholde verdier for CRP, albumin, bilirubin og kreatinin. Det bør tas prøver for CA 19-9, CEA, aFP, IgG-total og IgG‑4, men svar kan ettersendes eller ringes slik at dette ikke forsinker henvisningen.
Anbefaling:
- Henvisning til spesialavdeling bør skje omgående ved mistanke om kreft i galleveier eller galleblære for pasienter der kirurgisk behandling kan være aktuelt. Det skal hos disse pasientene ikke gjøres noen endoskopisk eller perkutan instrumentering, herunder heller ikke noe forsøk på ERC, PTC, biopsi, EUS, børstecyt eller noen form for invasiv utredning, selv ved betydelig ikterus.
For galleblærekreft in situ er målet å avklare diagnose, indikasjon (fravær av metastaser) og teknisk resektabilitet. Distinksjonen mellom carcinoma-in-situ (TiS)/T1a og T1b er i utgangspunktet ikke mulig preoperativt, og tumor som er synlig på CT/MR må antas å være T1b eller høyere. Biopsi skal ikke benyttes i situasjoner der kirurgi kan være aktuelt.
Anbefaling:
- Ved mistanke om galleblærekreft in situ skal galleblæren/tumor ikke biopseres med mindre pasienten er uaktuell for kirurgisk reseksjon.