Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

9. Patologi

Hypofyseadenomer klassifiseres histopatologisk etter WHO Classification of Tumours: Tumours of Endocrine Organs og den gjeldende versjonen er fra 2017 (Osamura, Lopes, Grossman, Kontogeorgos, & Trouillas, 2016). Etter denne klassifikasjonen blir hypofyseadenomer inndelt i følgende typer:

  • Somatotropt adenom
  • Lactotropt adenom
  • Tyrotropt adenom
  • Kortikotropt adenom
  • Gonatotropt adenom
  • Null celle adenom
  • Plurihormonalt adenom

Hver adenomtype har flere undergrupper. WHO klassifikasjonen går bort fra å skille mellom «typiske» og «atypiske» hypofyseadenomer. Hypofysekarsinom er ikke en histopatologisk diagnose, men defineres av påviste metastaser systemisk eller til sentralnervesystemet.

Det finnes noen adenomvarianter som har et mer aggressivt forløp enn andre. Det er derfor viktig å identifisere disse adenomvariantene i den patologiske undersøkelsen. Dette gjelder særlig:

  • Sparsomt granulært somatotropt adenom
  • Lactotropt makroadenom hos menn /acidofilt stem cell adenom
  • Crooke cell adenom / stumt kortikotropt adenom
  • Plurihormonalt PIT1-positivt adenom

Det brukes immunhistokjemiske analyser for å undersøke/påvise ekspresjonen av hypofyse­forlapphormoner, dvs.: GH (veksthormon), prolaktin, TSH (thyreoideastimulerende hormon), ACTH (adrenokortikotropt hormon), FSH og LH (follikkelstimulerende hormon og luteini­serende hormon). Ikke-hormonproduserende adenomer med positiv immunhistokjemi på hypofyseforlapphormoner kalles stumme adenomer.

Immunhistokjemi på transkripsjonsfaktorer (PIT1, SF1 og TPIT) kan være meningsfylt å utføre, men bruken av disse antistoffene i diagnostikken er ennå ikke utbredt.

CK7/8 (CAM5.2) eller CK18 hjelper å skille mellom noen spesifikke adenomer. For eksempel sees ved såkalt «sparsomt granulært somatotropt adenom» ekspresjon av veksthormon og kuleformet cytoplasmatisk positivitet for lavmolekylære cytokeratiner. Økt proliferasjons­aktivitet (Ki67 >3 %) og økt mitotisk aktivitet er assosiert med aggressiv oppførsel og skal derfor inngå i den patologiske vurderingen av tumor. Nytten av p53-immunreaktivitet er usikker.

Hypofysebaklapptumorer er sjeldne og ikke nærmere omtalt i handlingsprogrammet. Imidler­tid kan de være en viktig differensialdiagnose. De vanligst forekommende hypofysebaklapp­tumorer viser ekspresjon av TTF1, som ikke finnes i hypofyseadenomer. I uvanlige biopsier fra hypofysen kan immunhistokjemisk farging på TTF1 bidra til å komme frem til riktig diagnose.

Sist faglig oppdatert: 31. desember 2020