Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

2. Epidemiologi

Epidemiologiske data taler for at hypofyseadenomer har en insidens på 4,0 per 100 000 per år. Ikke-hormonproduserende hypofyseadenomer utgjør ca. 50 % av disse. Prolaktinomer er hyppigst av de hormonproduserende adenomene med en insidens på 1,4–2,6 per 100 000 per år, mens insidens av akromegali er 0,35 per 100 000 per år og ACTH-produserende hypofyse­adenomer 0,14 per 100 000 per år (Agustsson et al., 2015; Raappana, Koivukangas, Ebeling, & Pirilä, 2010; Tjörnstrand et al., 2014). Svulster > 10 mm i diameter kalles makroadenomer og utgjør 65 % av de diagnostiserte hypofyseadenomene. Svulster < 10 mm kalles mikro­adenomer. Ved autopsi og ved undersøkelse av friske mennesker med høyoppløselig MR er det funnet mikroadenomer hos flere enn 10 % av befolkningen (Dekkers, Pereira, & Romijn, 2008). Dette betyr at de fleste hypofyseadenomer aldri blir diagnostisert. Tilfeldig påvist hypofyseadenom kalles hypofysært insidentalom. De fleste mikroadenomer som diagnostiseres er hormonproduserende, mens makroadenomer ofte er hormonelt inaktive. Et mikroadenom utvikler seg sjeldent til et makroadenom, mens ca. halvparten av alle makroadenomene vil ha vist sikker vekst om de observeres i fem år (Dekkers et al., 2008).

Primære hypofysekarsinomer er sjeldne og utgjør bare ca. 0,2 % av alle hypofysesvulster (Raverot et al., 2018). Hypofysekarsinom er ikke en histopatologisk diagnose, men defineres av påviste metastaser systemisk eller til sentralnervesystemet. Hypofyseadenom med invasiv og uvanlig rask vekst eller klinisk relevant vekst tross behandling defineres som aggressive hypofyseadenomer (Raverot et al., 2018).

Immunhistokjemisk farging ved Ki-67 og p53 er assosiert med invasiv vekst, men ikke patognomonisk. De fleste karsinomer er hormonproduserende, ofte ACTH-produserende makroadenomer eller prolakti­nomer. Om lag 10 % av alle intrasellære lesjoner er ikke hypofyseadenomer, men kan være Rathkes cyste, kraniofaryngeom, metastaser, chordom, meningeom eller andre sjeldne svulster (Dekkers et al., 2008; Freda, Wardlaw, & Post, 1996; Kaltsas, Evanson, Chrisoulidou, & Grossman, 2008).

Sist faglig oppdatert: 31. desember 2020