Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

7.5. Organisering av behandling

Fastlege/primærlege har ansvar for pasienten frem til første kontakt med spesialisthelse­tje­nesten er tatt. Det vil deretter være aktuelle lokale sykehusavdeling, nevrologisk avdeling eller annen relevant avdeling som har ansvaret frem til første kontakt med neste ledd i behandlings­kjeden. Nevrologisk avdeling, eller annen avdeling ved sykehus uten nevrologisk avdeling, igangsetter nødvendig støttebehandling som antiødembehandling, antiepileptika og trombose­profylakse. Ved symptomatisk epilepsi legges en plan for medisinering videre i forløpet. Kjøre­egnethet skal vurderes hos alle pasienter i henhold til førerkortforskriftene. Tilsyn og eventuelt behandling av fysioterapeut, ergoterapeut og logoped vurderes individuelt. Sosio­nom bør involveres for å vurdere behov for sosialmedisinske tiltak for pasient og pårørende. Pasienter og pårørende som har behov for henvisning til psykolog eller psykiater bør tilbys det.

Neste ledd vil som oftest enten være nevrokirurgisk avdeling eller kreftavdeling. Lokal (nevrologisk) avdeling vil også ha ansvar for oppfølging av mange pasienter, dels alene og dels i samarbeid med kreftavdeling eller nevrokirurgisk avdeling. Ved sykehus uten nevrologisk avdeling vil ansvaret for hjernesvulstpasienter ofte ligge i indremedisinsk avdeling.

Det ledd i behandlingskjeden som til enhver tid har ansvar for pasienten, har også løpende ansvar for informasjon og dialog med pasienten. Dette omfatter medisinsk informasjon og hjelp med nødvendige sosialmedisinske tiltak. Dialog med pårørende er spesielt viktig ved kognitive symptomer som kan vanskeliggjøre forståelse, kommunikasjon og sykdomsinnsikt. Ved barn som pårørende må det tas spesielle hensyn.

Alle behandlingsbeslutninger tas av behandlende nevrologisk avdeling eller annen relevant avdeling når nødvendig utredning og vurdering er foretatt, eventuelt inkludert vurdering i multidisiplinært team. Beslutningen tas i samråd med pasient og helst pårørende.

Anbefalinger:

  • Kirurgi er hovedbehandlingen for de fleste pasienter med hjernesvulst. Behov for og type tilleggsbehandling vurderes av MDT
  • Operasjonstilgang og bruk av avanserte hjelpemidler vurderes individuelt avhengig av pasient og svulsttype. MR bør tas innen 72 timer postoperativt for å vurdere reseksjonsgrad og eventuelle komplikasjoner
  • Anfallsforebyggende behandling (antiepileptika) bør startes hos alle pasienter som har hatt ett sikkert eller overveiende sannsynlig symptomatisk epileptisk anfall
  • Ved bruk av kortikosteroider som antiødembehandling ved hjernesvulst bør laveste effektive dose brukes og det må fortløpende tas stilling til dose og behandlingslengde
  • Behandlende lege bør følge opp og om mulig forebygge bivirkninger av kortikosteroid­behandling over tid, der det er mulig
  • Tromboseprofylakse bør vurderes individuelt hos immobiliserte pasienter med hjernesvulst
  • Ikke-medikamentelle symptomrettede tiltak bør vurderes og igangsettes ved behov gjennom hele forløpet

Sist faglig oppdatert: 31. desember 2020