WHO definerer phyllodestumor som «en mer eller mindre velavgrenset lesjon bestående av bindevev og epiteliale elementer, som ved fibroadenomer, men med større celletetthet og varierende grad av atypi i den stromale komponenten» (Esposito, 2012). Phyllodes er sjeldent forekommende og utgjør <1% av alle noeplasmene i bryst (Calhoun et al., 2014). De utgjør et bredt spekter av fibroepiteliale lesjoner, og klassifiseres som benign (ca. 70 %), borderline (ca. 20 %) eller malign (ca. 10 %).
Det er viktig å skille phyllodestumor fra fibroadenomer, idet phyllodes har en høy residivtendens og kan være maligne. Phyllodestumor forekommer oftere hos middelaldrende pasienter, 35-55 år gamle, altså 15-20 år eldre enn pasienter diagnostisert med fibroadenomer. De vokser ofte raskt og er derfor ofte store når de diagnostiseres. Størrelse og veksthastighet sier imidlertid lite om malignitetsgrad. Residivrater for benign phyllodestumor er 5-15% og sterk avhengig av operativ radikalitet. Mens lokale residivtendensen gjelder både de benigne og maligne phyllodes, ses metastaser kun ved malign phyllodes (ca. 10 %). Ved residiv kan en benign eller borderline phyllodes en sjelden gang utvikle seg i en mer malign retning. En malign phyllodestumor er et høygradig malignt sarkom. Risikoen for lokalt residiv ved malign phyllodes er i enkelte materialer så høy som 30 %. Metastasering skjer hematogent, hovedsakelig til lunger og skjelett (McCarthy et al., 2014).
Diagnosen phyllodestumor skal mistenkes ved en stor (>3cm) raskt voksende tumor i brystet. Diagnosen kan ofte ikke stilles sikkert på nålebiopsi (Dillon et al., 2006; Lee, 2008). MR skiller heller ikke sikkert phyllodes tumores fra fibroadenomer (Wurdinger et al., 2005).
Anbefalinger:
Hverken klinisk, billedmessig (mammografi, ultralyd, MR), eller ved biopsi (grovnål) er det mulig med sikkerhet å skille benign fra borderline eller malign phyllodestumor. Ved entydig biopsisvar om phyllodestumor, eller en raskt voksende fibroepitelial lesjon hvor phyllodestumor mistenkes, bør pasienten henvises sarkomsenter for vurdering.
En benign phyllodestumor kan være vanskelig å skille fra et fibroadenom, men er som regel større, og snittflaten har et kløftet utseende med økt stromal cellerikdom. Ved mikroskopisk undersøkelse av operasjonspreparatet anbefales at man vurderer mitoser, vekstmønster, stromal atypi, stromal overvekst, stromal cellerikdom, eventuelle maligne heterologe elementer og reseksjonsflater (Tan et al., 2016). Histologien bør vurderes av patolog med erfaring i denne type diagnostikk.
Ved operasjon av bekreftet eller mistenkt phyllodestumor skal man tilstrebe frie marginer (R0-reseksjon). Hvorvidt det kan gjøres brystbevarende inngrep, avhenger av muligheten for å oppnå radikalitet og et akseptabelt kosmetisk resultat. Det skal ikke utføres lymfeknutedisseksjon.
Ved R1-reseksjon av benign phyllodestumor er nytten av reeksisjon begrenset og ikke vel dokumentert (Rosenberger et al., 2021). Det vil som regel være trygt å observere pasienten. Ved R1-reseksjon av en borderline phyllodestumor bør det derimot gjøres reeksisjon. Ved R1-reseksjon av malign phyllodestumor skal man utføre en utvidet reseksjon, ofte med kompletterende mastektomi (MDACC, 2025). Pasienter med maligne tumores skal diskuteres i et tverrfaglig sarkommøte.
I en systematisk oversikt og metaanalyse av 54 studier var lokal tilbakefallsrate 8%, 13%, and 18% for benign, borderline, og malign phyllodes tumores. Median tid til tilbakefall er lik mellom de ulike subgruppene (14.7-22.5 mnd ) (Bishr et al., 2025) (academic.oup.com). De første årene etter kirurgi er således mest relevant med tanke på oppfølging.
Benigne phyllodes tumores progredierer sjelden til mer aggressive subtyper (Bishr et al., 2025). Det anbefales derfor ikke rutinemessig oppfølging av denne pasientgruppen ved RO reseksjoner men pasientene oppfordres til egenundersøkelse og rehenvisning til Brystsenter ved tegn til tilbakefall.
Pasienter operert for borderline phyllodestumor kontrolleres hver 6. måned i 1 år, deretter årlig i totalt tre år med klinisk undersøkelse og eventuell ultralyd.
Pasienter operert for malign phyllodestumor kontrolleres hver 6. måned i 2 år, deretter årlig i totalt fem år. Kontroller utføres med klinisk undersøkelse og eventuell ultralyd og mammografi. Klinisk undersøkelse alene er tilstrekkelig etter mastektomi. I tillegg skal det tas CT thorax i pasienter med malign phyllodestumor.