Veiledende opplegg for etterkontroller
Bakgrunn for og detaljert informasjon om det veiledende opplegg for etterkontroller presenteres i teksten som følger. For skjematisk oversikt over kontrollopplegget, se figur xx senere i kapitlet.
Veiledende opplegg for kliniske etterkontroller
Alle pasienter bør ha en klinisk 1-årskontroll på sykehus. Ved infiltrerende brystkreft anbefales deretter kontroll i regi av sykehus 2 og 5 år etter diagnosetidspunkt hos pasienter som får adjuvant systemisk behandling. Pasienter med lite bivirkninger og seneffekter kan kontakte fastlege ved behov og møte til kontroll på sykehus når det er aktuelt å endre eller avslutte endokrin behandling.
Årlig klinisk undersøkelse synes ikke lenger nødvendig, men foreslås gjennomført når pasienten er til klinisk kontroll på sykehus (Beltran-Bless et al., 2023; Sartor et al., 2025). Formålet vil da være å lære pasienten opp i og oppfordre til egenundersøkelse.
Begrunnelse for kontroller år 1, 2 og 5 i regi av sykehuset:
- Etter det første året (kirurgisk resultat, bivirkninger, compliance ved endokrin behandling)
- Etter 2 år (oppfølging og eventuell justering av endokrin behandling, oppfølging av bivirkninger/seneffekter)
- Etter fem år (seponering eller videreføring av endokrin behandling)
Noen pasienter vil ha plager/problemstillinger som kan trenge spesiell oppmerksomhet etter avsluttet behandling (fatigue, konsentrasjons-/hukommelsesproblemer, østrogenmangelsymptomer, seksuelle problemer, psykiske ettervirkninger, lymfødem, lokoregionale plager, arbeidslivs- utfordringer). Behandlende sykehus har et ansvar for å kvalitetssikre oppfølgningen av slike forhold hvor fastlege også vil ha en sentral rolle. Det er også viktig å sikre at det ved kontroller på sykehus dokumenteres både normale funn, residiv og metastaser i Norsk Bryst Cancer Register (NBCR).
Individualisert kontrollopplegg
Oppfølgning bør individualiseres på bakgrunn av diagnose, stadium, tumorbiologi, aktuell behandling, risiko for residiv, alder og komorbiditet. Dersom det gis utvidet endokrin behandling (ut over 5 år), er det også grunnlag for kontroll ved sykehuset i forbindelse med avslutningen av denne behandlingen.
1) Alder
- Ved høy alder og kort forventet levetid bør årlige mammografikontroller og kliniske kontroller utgå.
- Pasienter under 40 år som har fått systembehandling og pasienter med brystkreft i relasjon til svangerskap og amming kan ha behov for tettere oppfølgning og bør tilbys dette. Disse pasientene anbefales årlig kontroll hos sykehuslege på kirurgisk eller onkologisk avdeling de 5 første årene, men sjeldnere kontroller kan avtales hos dem som ikke opplever behov for så tett oppfølging. Videre kontroller bør også tilpasses individuelt.
2) Endokrin behandling
- Studier viser 25-50% av brystkreft- pasientene ikke tar adjuvant endokrin behandling som anbefalt (Dragvoll et al., 2022; Pagan et al., 2024; Schmidt et al., 2024; Woolpert et al., 2024). Manglende compliance påvirker prognosen negativt (Collin et al., 2021; Hershman et al., 2010), særlig hos yngre (Dumas et al., 2025).
- Yngre og eldre alder, lav utdanning, lite sosial støtte og manglende trygghet i beslutning om adjuvant anti-hormonell behandling er assosiert med lav compliance (Dragvoll et al., 2022; Hershman et al., 2010; Schmidt et al., 2024; Wassermann et al., 2019).
- Også de som er diagnostisert med stadium I brystkreft, som ikke har fått kjemoterapi og/eller har mye komorbiditet, er vist å ha lav compliance (Woolpert et al., 2024).
- Kommunikasjon med lege og samvalg har også betydning for om pasienter stopper adjuvant anti-hormonell behandling i løpet av behandlingsperioden (Cluze et al., 2012; Liu et al., 2013; Pagan et al., 2024). Samlet understreker dette behovet for å identifisere hindre for suboptimal compliance tidlig i behandlingen slik at det kan sørges for at pasienter får tilstrekkelig trygghet for beslutning om og oppfølging av adjuvant anti-hormonell behandling (Wassermann et al., 2019).
3) DCIS
- Det anbefales kontroll ved kirurgisk avdeling etter 1 år for oppfølgning av det kirurgiske resultatet og eventuelt strålerelaterte problemer.
Radiologiske kontroller etter gjennomført kurativ behandling
Mammografi er basisundersøkelse for brystkreftbehandlede. De fleste guidelines anbefaler ikke ultralydscreening som del av radiologisk oppfølging etter brystkreft (Camps-Herrero et al., 2024; Cardoso et al., 2019; Lewin et al., 2019; Swinnen et al., 2018). Dette anbefales heller ikke i Norge.
Mammografi er definert som standard digital mammografi eller tomosyntese inkludert syntetiske 2D-bilder.
Brystkreftopererte i aldersgruppen 50-69 år kan annethvert år ta mammografiundersøkelsene i Mammografiprogrammet.
Selv om Mammografiprogrammet har aldersgruppen 50-69 år som målgruppe, er det verdt å merke seg at noen kvinner kan være 51- 53 år før de får sin første invitasjon til Mammografiprogrammet, men alle får 10 invitasjoner.
- Mammografiundersøkelsene anbefales årlig i 5 år. Dersom pasienten ikke har nådd screeningalder etter 5 år, anbefales årlige kontroller inntil hun inkluderes i Mammografiprogrammet. Deretter anbefales mammografi annethvert år frem til 10 år etter diagnose, enten i Mammografiprogrammet eller etter klinisk henvisning dersom hun ikke har et tilbud i Mammografiprogrammet (Dunn et al., 2025).
- Etter fylte 80 år anbefales kun en mammografi ett år etter kirurgi.
- Det bør alltid gjøres en individuell vurdering om det er riktig å sette pasienten opp til kontroller, uavhengig av alder. Før pasienter over 80 år henvises til mammografikontroll, skal det gjøres etter en individuell klinisk vurdering av fastlege hver gang.
Det er ikke indikasjon for radiologisk kontroll av brystvegg eller rekonstruert bryst etter mastektomi.
Gravide/ammende som har vært behandlet for brystkreft anbefales mammografi som kontrollundersøkelse på lik linje med andre kvinner. Behov for ytterliggere mammaradiologiske undersøkelser besluttes av radiolog.
Kontroll etter brystkreft hos menn
Det er få menn som får brystkreft og få studier foreligger om disse (Hassett et al., 2020; Yamamoto et al., 2014).
- For mastektomerte menn uten genetisk disposisjon er det ikke nødvendig med mammografi da risiko for kontralateral brystkreft er lav.
- Dersom det er utført brystbevarende operasjon; anbefales mammografikontroller på aktuell side.
Ytterligere laboratorie-/billeddiagnostiske undersøkelser
Det er ikke vist effekt på overlevelse av å ta blodprøver hos pasienter med upåfallende anamnese og normal klinisk undersøkelse. Radiologiske undersøkelser utover mammografi er ikke rutine ved etterkontroll (Goldhirsch et al., 2005; Khatcheressian et al., 2006).
Ved mistanke om residiv/metastaser, vil supplerende undersøkelser være aktuelt. Det kliniske bildet vil avgjøre hvilke undersøkelser som gjennomføres. Terskelen for å utføre billeddiagnostikk bør være lav hos kvinner med tidligere HER2 positiv eller trippel negativ sykdom (Schumacher et al., 2022).
Aktuelle undersøkelser er:
- Utvidet blodprøveprofil
- Hematologiske prøver, kreatinin, s-Ca, albumin, leverprøver
- Evt. tumormarkører (for eksempel MUC1 (CA 15–3), CEA).
- Skjelettundersøkelser
- MR total- columna/bekken som et minimum. For å lete etter multiplisitet ved for eksempel mistanke om skjelettmetastaser er MR av et begrenset skjelettområde av mindre verdi.
- Leverundersøkelser
- Ultralyd lever eller CT/MR lever
- CT thorax
- CT thorax/abdomen/bekken
- PET/CT
- MR caput
Gynekologisk undersøkelse i forbindelse med bruk av tamoxifen
Postmenopausale kvinner har lett økt risiko for utvikling av endometriecancer ved bruk av tamoxifen (Early Breast Cancer Trialists' Collaborative Group (EBCTCG), 2011). Enkelte nyere studier har også vist økt risiko hos yngre brystkreftpasienter (Chu et al., 2020; Ryu et al., 2022). Klinikere bør informere kvinner som tar tamoxifen om risikoen for dette. Endometrieovervåking har ikke vist nytteeffekt med tanke på å øke sjansen for tidlig påvisning av endometriecancer hos kvinner som tar tamoxifen (ACOG, 2014). Rutinemessig gynekologisk undersøkelse med ultralyd er ikke nødvendig hos kvinner uten gynekologiske symptomer. Ved unormal vaginal blødning, blodig utflod (og lignende) bør pasienten henvises til gynekolog.
Overvåking av thyreoideafunksjon
De som har fått strålebehandling mot nedre del av hals, har høyere risiko for hypothyreose sammenliknet med den generelle befolkning (Falstie-Jensen et al., 2020; Joensuu et al., 1986; Reinertsen et al., 2009; Solmunde et al., 2023). De som får kurativ lokoregional strålebehandling for brystkreft, skal informeres om at strålebehandling mot halsregionen kan gi hypothyreose. fT4 og TSH bør kontrolleres ved symptomer forenlig med hypothyreose. Dette kan gjøres hos fastlege.
Andre forhold
Noen kvinner vil bli inkludert i prospektive kliniske studier med ulike former for behandling. Detaljer i etterkontrollopplegget for pasienter i slike studier vil eventuelt kunne være noe forskjellig fra det som er skissert ovenfor. Disse pasientene vil også vanligvis bli kontrollert ved de respektive kirurgiske (eller onkologiske) poliklinikker som har inkludert pasientene i studiene.