KAPITTEL 12. 2
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling: Oppgaver og roller

De regionale helseforetakenes plikt til å tilby tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a, første ledd, nr. 5 og § 2-1 a fjerde ledd (lovdata.no). TSB omfatter tilbud om døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske behandling, samt ambulante tjenester. TSB har også ansvar på områder som avrusning og øyeblikkelig hjelp.

Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige forutsettes å være tverrfaglig, noe som inkluderer medisinskfaglig, psykologfaglig og sosialfaglig kompetanse. Det må være spesialisert personell på faglige nøkkelposisjoner ved de ulike tilbudene slik at den faglige profilen og generelle utrednings- og behandlingstilbud ligger på et spesialistnivå. Det vurderes ikke tilstrekkelig at enkelte pasienter leilighetsvis får et tilbud om spesialisthelsetjenester da hele tilbudet må være kvalifisert slik at ulike typer spesialistutredning og behandling rutinemessig vurderes og iverksettes.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling må innenfor et HF kunne:

  • Kartlegge pasientens rusrelaterte problematikk, sosiale fungering og situasjon samt psykiske og fysiske forhold
  • Vurdere pasientens motivasjon og relasjonelle, familierelaterte og nettverksmessige situasjon
  • Vurdere pasientens kognitive funksjonsnivå, herunder kunne gjøre bruk av resultater fra relevante screening - og testverktøy
  • Foreta medisinske vurderinger av pasientens fysiske allmenntilstand og ev somatisk tilleggslidelser, herunder gjøre bruk av laboratorieanalyser og eventuelt andre spesialistutredninger
  • Stille diagnoser samt iverksette og følge opp med adekvat medisinsk, psykososial og psykoterapeutisk behandling
  • Avklare om pasienten har barn og sørge for, med foreldrenes samtykke, at disse barna får informasjon om foreldrenes situasjon og nødvendig oppfølging
  • Effektuere vedtak fra fylkesnemnd om tilbakehold uten eget samtykke og for undersøkelse og tilrettelegging av tilbud om behandling (RHF)

Uavhengig av hvilke(t) tilbud pasienten benytter seg av, skal pasientens individuelle behov legges til grunn.

Henvisninger til behandling i TSB sendes egne vurderingsenheter. Dersom vurderingsenheten mener det er behov for helsehjelp fra andre deler av spesialisthelsetjenesten (f.eks. psykisk helsevern) skal det sendes en henvisning med aktuelle opplysninger til riktig instans i spesialisthelsetjenesten.

Øyeblikkelig hjelp

De regionale helseforetakene skal peke ut det nødvendige antall institusjoner innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) som har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp til pasienter som trenger akutt behandling for sitt rusmiddelproblem jf. spesialisthelsetjenesteloven §3-1 annet ledd (lovdata.no). De regionale helseforetakene avgjør selv hvordan akuttilbudet skal organiseres, og må vurdere hvilke, og hvor mange institusjoner eller avdelinger som bør utpekes for å oppfylle en særlig plikt til øyeblikkelig hjelp.

Plikten til å gi akutt/øyeblikkelig behandling gjelder dersom det er påtrengende nødvendig og det ikke er forsvarlig å henvise pasienten til å følge de ordinære prosedyrene for inntak.

Det gjøres ikke en ny rettighetsvurdering eller settes ny frist, dersom pasienten henvises fra akuttenhet til poliklinisk behandling eller døgnbehandling. I det videre forløpet innebærer kravet til faglig forsvarlighet at disse pasientene prioriteres på linje med andre rettighetspasienter. Et akuttilbud innen TSB erstatter ikke akuttilbud innen psykisk helsevern eller somatikk. Hvis undersøkelsen av en pasient som er kommet inn som øyeblikkelig hjelp avdekker en annen tilstand i tillegg til den som utløste behovet, henvises pasienten videre for vurdering av den nye problematikken. En slik henvisning starter et nytt forløp, og skal rettighetsvurderes. De rettslige sidene ved øyeblikkelig hjelp-plikten er nærmere omtalt i ny retningslinje for avrusning.

Avrusning

Avrusning er tidsavgrenset helsehjelp som gis når en person ønsker å avslutte eller begrense sin bruk av rusmidler. Formålet er å sikre en medisinsk forsvarlig avrusning, lindre abstinensplagene og hindre komplikasjoner. Videre er målet å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler og sikre avrusning under medisinsk og psykososiale trygge forhold. Avrusning kan både finne sted poliklinisk og ved innleggelse på institusjon og kan skje både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten.

Avrusning er sjelden aktuelt som et enkeltstående tiltak og behandlingen bør oftest skje i tilslutning til videre oppfølging og/eller behandling. Det kan være skadelige konsekvenser av isolert avrusning ved opioidavhengighet ved at pasienten mister sin toleranse for opiater og dermed står i økt fare for å ta overdose rett etter en avrusning.

Se Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler

Poliklinisk behandling

Det polikliniske tilbudet er sammensatt og dekker blant annet utredningsarbeid, individualterapi, par-, familie- eller gruppesamtaler, etablering av LAR, oppfølging etter utskrivning fra døgnbehandling og samarbeidsmøter (ansvarsgruppemøter). Poliklinisk behandling gis gjerne i forkant eller i etterkant av døgnbehandling.

Dagbehandling

Et dagtilbud kan være tilbud i en døgninstitusjon der pasientene kan komme og følge et behandlingsopplegg på dagtid, eller det kan være tilbud i et eget dagsenter. Dagbehandlingens innhold vil være tilpasset pasientenes ulike behov, og vil derfor variere (arbeidstrening, skole, tilpasse seg ulike sosiale situasjoner o.l.)

Døgnbehandling

Ved innleggelse i døgnbehandling kan det kan tilbys et skjermet miljø og samtidig gi intensiv utredning og behandling. For mange mennesker med langvarige og omfattende problemer vil innleggelsesperiode også være en viktig fase for reetablering og nyorientering. Innleggelse gir gode muligheter for å «utforske rusfrihet» i et trygt og støttende behandlingsmiljø. Innleggelse gir også gode muligheter til å utforske rusfrihet og gi god nok tid til normalisering av nevrobiologiske skader. Arbeidet med rusmiddelfrihet, rusforebygging og oppfølging av eventuelle rusepisoder bør foregå systematisk og i dialog med den enkelte pasient. En del av arbeidet i døgnbehandling vil kunne være forebygging av visse typer atferd, som rusmiddelbruk og tilbakefall, trusler og vold og mangelfull deltakelse og forpliktelse, samtidig som man kan forvente at denne atferden fra tid til annen opptrer. Atferden bør da håndteres konstruktivt både overfor den enkelte pasient og de øvrige pasientene som inngår i fellesskapet.

Hensikten med døgnbehandling er blant annet å gjøre pasienten i stand til å ta i mot videre oppfølging på et lavere omsorgsnivå. For mange pasienter vil perioden etter utskrivning være en sårbar periode. Det er derfor viktig at pasienten tilbys dag- eller poliklinisk behandling for å sikre en god overgang fra å være innlagt til å flytte hjem.

Først publisert: 29. februar 2016 Sist faglig oppdatert: 24. januar 2017