Etter primærbehandling får en ofte komplett klinisk respons, det vil si at det ikke er gjenværende tumor å finne ved klinisk eller radiologisk undersøkelse. I noen tilfeller vil det likevel senere tilkomme tumorvekst på nytt. Malignitet har da vært til stede hele tiden på tross av klinisk komplett respons.
Noen ganger går ikke tumor fullstendig tilbake. Radiologisk eller klinisk påvist restforandringer kan enten inneholde malignitet eller ikke. Dette kan være vanskelig å avdekke. En lokal ulcerasjon gir mistanke om pågående sykdom, men endelig histologi er nødvendig. Tumor kan også progrediere under eller etter behandlingen.
Det er ikke grunnlag for å skille de ulike tilstandene, som alle er en form for lokal behandlingssvikt, fra hverandre da de alle krever samme vurdering knyttet til vurdering av omfattende kirurgi.
De fleste randomiserte studier har vurdert klinisk respons 6–12 uker etter fullført kjemoradioterapi, men mange mener man kan/bør vente til 3–6 måneder etter strålebehandling (Glynne-Jones et al., 2017).
Mye tyder på at aktiv kontroll for å oppdage lokal behandlingssvikt øker andel av pasienter som diagnostiseres tidlig, og som dermed er mulig å operere med radikalt siktemål med salvage-kirurgi. Vanligvis angis lokal behandlingssvikt til 20–25 % (10 % første år og 8–15 % senere) av behandlede pasienter innenfor en treårsperiode (Clark, Hartley, & Geh, 2004; Renehan, Saunders, Schofield, & O'Dwyer, 2005).