3.2. Informasjon – psykoedukasjon ved ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse
Anbefalingen er gradert med SIGN-systemet, som nå er utgått. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår".
Opplæringen bør inkludere informasjon til nære familiemedlemmer, som foreldre, ektefelle, søsken, barn og andre, personell i barnehage og skole og andre dersom det gis tillatelse til dette.
De bør gis informasjon om symptomer, antatte årsaksforhold, forløp, behandlingsmuligheter og prognose (Helsepersonelloven; Pasient- og brukerrettighetsloven).
- Informasjonen gis til pasient og andre basert på de funn som er gjort i utredning/diagnostisering og må tilpasses.
- Barn og ungdom som er gamle nok, skal selv ha informasjon og opplæring.
- Det bør gis informasjon om brukerorganisasjonen ADHD Norge og eventuelt andre relevante brukerorganisasjoner.
- Informasjon bør gis om retten til tilpasset opplæring" (Opplæringslovens § 1-3). og/eller tiltak i forhold til arbeid, se nav.no.
- Informasjon bør også inneholde relevant kunnskap om bruk av ny teknologi som PC/lap-top, iPad, smarttelefoner og «apper».
For alle, uansett alder og alvorlighetsgrad, skal det gis god tilbakemelding om resultater av den diagnostiske kartleggingen.
For barn/ungdom er det foreldre/pårørende som får informasjonen. Barnet/ungdommen skal imidlertid også ha informasjon tilpasset alder/ modningsnivå. Informasjon til andre som er mye i kontakt med personen med ADHD/Hyperkinetiske forstyrrelse , for eksempel lærere, må vurderes. Slik informasjon kan gis dersom personen med ADHD/ Hyperkinetiske forstyrrelse eller pårørende gir tillatelse til det.
I basis for all hjelp til personer med ADHD/ Hyperkinetiske forstyrrelse og deres pårørende vil det ligge informasjon om tilstandens natur (symptomatologi, alvorlighetsgrad, testfunn, andre undersøkelsesfunn og annet. Dette sammen med generell kunnskap og viten om ADHD/ Hyperkinetiske forstyrrelse vil utgjøre psykoedukasjonsdelen av tiltakene. Imidlertid vil tilstanden over tid kunne endre seg, og det vil komme ny erfaring og nye forskningsfunn.
Som regel er det behov for psykoedukasjon gjennom flere konsultasjoner slik at det er anledning til å komme tilbake med spørsmål. Det bør informeres om andre kunnskapskilder om ADHD/ Hyperkinetiske forstyrrelse og kontaktinformasjon til brukerorganisasjonen ADHD Norge.
Med basis i kunnskap fra den diagnostiske kartleggingen og generell kunnskap om ADHD/ Hyperkinetiske forstyrrelse kan fagpersoner gi hjelp til bedre forståelse av vanskene og gi råd om enkle tiltak som kan prøves ut i hverdagen. Denne form for veiledning bør følges opp med regelmessige konsultasjoner.
ADHD Norge er en viktig ressurs i hjelp til personer med ADHD/ Hyperkinetiske forstyrrelse og deres pårørende på mange områder. Foreningen arrangerer informasjonsmøter, men har også nettverk av likemenn, leirvirksomhet og mye annet. Personer med ADHD/ Hyperkinetiske forstyrrelse og deres pårørende bør derfor informeres om ADHD Norges virksomheter og eventuelt hjelpes til kontakt med foreningen.
Anbefalingen er gradert til A. Basert på meget god dokumentasjon og vurderinger foretatt av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i minst en randomisert, kontrollert studie som en del av en samling litteratur/publikasjoner av overveiende god kvalitet og konsistens med den spesifikke anbefalingen.
Hos barn
Hos barn og ungdom har psykoedukative tiltak vist seg å ha effekt på kunnskap om ADHD/Hyperkinetiske forstyrrelse, syn på medikamentell behandling og oppfølging av behandlingstiltak (Montoya A et al, 2011). I løpet av den senere tid er det også gjennomført randomiserte kontrollerte studier som viser at systematisk psykoeduksjon bedrer kunnskap om ADHD, reduserer symptomer og øker sjansene for at igangsatte behandlingstiltak gjennomføres (Bai G et al, 2015; Ferrin M et al, 2016).
Hos voksne
Hos voksne med ADHD/Hyperkinetiske forstyrrelse er det påvist at psykoedukative tiltak medførte betydelig reduksjon av hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsvansker, samt bedring av selvfølelse og bedre fungering (Vidal R et al, 2013).
Lov om pasient- og brukerrettigheter
Lov om pasient- og brukerrettigheter definerer brukerrettighetene også i forhold til informasjon. Når det gjelder personer under 16 år er lovens ordlyd: «Er pasienten under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvaret informeres. Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette. Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret når pasienten er under 18 år».
Referanser
Bai G, Wang Y, Yang L, Niu W. Effectiveness of a focused, brief psychoeducation program for parents of ADHD children: improvement of medication adherence and symptoms. Neuropsychiatric Dis and Treat 2015;11 2721–35.
Ferrin M, Perez-Ayala V, El-Abd S, Lax-Pericall T, Jacobs B, Bilbow A, Taylor E. A randomized controlled trial evaluating the efficacy of a psychoeducation program for families of children and adolescents with ADHD in the United Kingdom: Results after a 6-month follow-up. J Atten Disord 2016; Feb 2. pii: 1087054715626509. [Epub ahead of print].
Lov om helsepersonell m.v. LOV 1999-07-02-64.
Lov om pasient og brukerrettigheter (pasient - og brukerrettighetsloven). LOV 1999-07-02-63.
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). LOV 1998-07-17-61.
Montoya A, Colom F, Ferrin M. Is psychoeducation for parents and teachers of children and adolescents with ADHD efficacious? A systematic literature review. Eur Psychiatry 2011;26(3):166-75.
Vidal R, Bosch R, Nogueira M, Gomez-Barros N, Valero S, Palomar G, et al. Psychoeducation for adults with attention deficit hyperactivity disorder vs. cognitive behavioral group therapy: a randomized controlled pilot study. J Nerv Ment Dis 2013;201(10):894-900.
Sist faglig oppdatert: 13. juni 2018