KAPITTEL 3. 10
Ernæring ved ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse

Det er gjennomført studier av ernæringsmessige intervensjoner hos barn og ungdom med ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse. Intervensjonene har bestått både i å fjerne stoffer eller tilføre ulike stoffer i kosten.

Under gis en kort oversikt over noen ernæringsmessige tiltak og studier gjort hos personer med diagnose ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse. Gjennomgangen bygger i hovedsak på oversikt fra NICE fra 2008 (NICE, 2008) og nyere oversiktsstudier (Sonuga-Barke et al, 2013; Nigg JT et al, 2012; Stevenson J et al, 2014; Heilskov-Rytter MJ et al, 2014).

Dietter uten fargestoffer

På 1970-tallet publisert Feingold studier av hyperaktive barn som fikk dietter uten salisylater og benzoater. Regimet har i Norge fått navnet Feingolds diett. Det er gjort relativt få vitenskapelige studier hvor effekt kan vurderes. Studier er gjort på mindre utvalg. De fleste er også gjort for mer enn 30 år siden slik at diagnostiske karakteristika er forskjellige.

I metaanalyser konkluderes det med en liten, men positiv effekt hos noen barn når man fjernet kunstige fargestoffer i maten (Heilskov-Rytter MJ et al, 2014). Det er ikke etablerte metoder for å identifisere mulige respondere på slik behandling. Dette må eventuelt prøves ut i praksis.

Dietter uten sukker

Det er en vanlig oppfatning at barn og ungdom blir hyperaktive hvis de får tilført mye fint sukker og at det er en sammenheng mellom sukker og hyperaktivitet/ADHD. Det vitenskapelige grunnlaget for sammenheng mellom sukker og hyperaktivitet/ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse er ikke klart dokumentert. Det er gjennomført noen studier av dietter der en har sammenliknet sukker og kunstige søtningsstoffer gitt til barn med ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse. Det er relativt få studier og de har metodologiske svakheter. Studier har ikke påvist at dietter uten sukker gir signifikante reduksjoner av symptomer på ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse (Heilskov-Rytter MJ et al, 2014). Det er derfor ikke vitenskapelig grunnlag for å anbefale dietter uten sukker ved ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse.

Eliminasjonsdiett ­ «Few foods diet»

Dietten har sitt utspring i mulige sammenhenger mellom reaksjon på næringsmidler (allergisk eller på annen måte) og hyperaktivitet/ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Det har vært prøvd ut dietter der en har fjernet de fleste næringsmidler og så gradvis introdusert ett og ett for å se om det da er tiltagende symptomer på ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse.

Det er relativt få studier. Fordi dietten blir justert individuelt, vanskeliggjøres generalisering av funnene. Det er stor variasjon i resultater, men en metaanalyse viste en liten positiv effekt på symptomer på ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse (Nigg JT et al, 2012). Det er ikke gjort adekvate sluttvurderinger av samlede diettprogrammer. Det er ikke kunnskap om hvilke matvarer som hyppigst gir hyperaktivitet eller symptomer på ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse (Heilskov-Rytter MJ et al, 2014).

Tilskudd av vitaminer

Det er begrenset kunnskap om eventuell vitaminmangel hos personer diagnostisert med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. I den senere tid er det gjort studier som viser hyppigere forekomst av vitamin D- mangel hos barn med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse (Kamal M et al, 2014).

I de studier som har vært gjort hos barn og ungdom med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse, har en ikke testet ut tilførsel av anbefalte doser av flere vitaminer, men undersøkt effekt av svært store doser (megadoser) av visse vitaminer. Kontrollerte studier av megadoser med vitaminene B3, B5, B6 og C har riktignok vist litt reduksjon i symptomer på ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse, men mer enn halvparten av de undersøkte fikk toksiske effekter på leveren (Heilskov-Rytter MJ et al, 2014).

Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å anbefale megadoser med vitaminer ved ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse. Vi mangler kunnskap om effekt av tilskudd med vitamin D og andre vitaminer i anbefalt dosering.

Tilskudd av mineraler

Det er gjennomført ulike studier av tilskudd av mineraler til personer med diagnose ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse (Heilskov-Rytter MJ et al, 2014). Det er funnet syv studier hos barn/ungdom med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse hvor tre undersøkte tilførsel av sink, to undersøkte tilførsel av jern og to undersøkte tilførsel av magnesium. Alle studier viser noe bedring i forhold til symptomer ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse, men det er ulike metodologiske svakheter i forhold til endelig konklusjon om effekter. Det er ikke er grunnlag for å anbefale supplement med sink, jern eller magnesium til barn/ungdom med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Tilførsel av sink kan imidlertid være aktuelt i områder i verden med hyppig mangel på sink (Heilskov-Rytter MJ et al, 2014). (Det sistnevnte er ikke tilfelle i Norge).

Tilskudd av vitaminer og mineraler (micronutrients)

Kontrollerte studier med tilskudd av mineraler, vitaminer og fettsyrer til innsatte i engelske fengsler har viste tydelig reduksjon av aggressiv atferd (Gesch CB et al, 2002). Det har også vært prøvd ut tilsvarende til personer med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse der en har gitt tilskudd av vitaminer og mineraler av ulike typer, såkalte micronutrients.

Det finnes flere åpne studier med både barn og voksne med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse som viser bedring av symptomer ved tilførsel av vitaminer og mineraler (Popper CW, 2014). Foreløpig er det ikke gjort noen kontrollerte studier av barn/ungdom der en spesifikt har sett på effekt av slik tilførsel. Det er publisert en kontrollert studie av voksne som har vist signifikant bedring av hukommelse av eksekutive funksjoner etter inntak av vitaminer og mineraler i 8 uker (Rucklidge JJ et al, 2014).

Vi mangler studier som kan belyse om tilførsel av kombinasjon av vitaminer og mineraler kan ha signifikant, positiv effekt ved ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse hos barn, ungdom og voksne.

Tilskudd av flerumettede fettsyrer

Fra 1980-tallet er det gjort mange forsøk med tilskudd av essensielle fettsyrer til barn og ungdom med ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse. De første studiene var på fettsyrer fra vegetabilske oljer, men de senere årene har studiene omhandlet tilførsel av fettsyrer fra fiskeolje, ofte betegnet som omegafettsyrer. Omega-3 fettsyrer inkluderer substansene docosahexaenoic acid (DHA), alphalinolenic acid (ALA) og eicosapentaenoic acid (EPA), mens omega-6 fettsyrene inkluderer gamma linolenic acid (GLA), linoleic acid (LA) og arachidonic acid (AA).

Studier av tilførsel av fettsyrer fra vegetabilske oljer har ikke gitt signifikant bedring av symptomer på ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse (Heilskov-Rytter MJ et al, 2014). Metaanalyser av tilskudd med omega-3- og/eller omega-6-fettsyrer har konkludert på ulike måter. Noen har konkludert med at det ikke er vist signifikant positiv effekt på symptomer på ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse av tilskudd med omega-3- og/eller omega-6-fettsyrer (Heilskov-Rytter MJ et al, 2014), mens andre har konkludert at det er en liten, men positiv effekt ved bruk av denne type kosttilskudd (Stevenson J et al, 2014).

Det er fortsatt usikkert om tilskudd med omega-3- og/eller omega-6-fettsyrer har signifikant positiv effekt på symptomer på ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse (Sonuga-Barke et al, 2013). Selv om det konkluderres med at tilførsel av omega-3/omega-6 fettsyrer ga en liten, men signifikant reduksjon av symptomer på ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse, er det fremdeles uklart hvilken klinisk signifikans disse symptomreduksjonene har.

Først publisert: 29. februar 2016 Sist faglig oppdatert: 13. juni 2018