Helsekartlegging vil være verdifullt for videre oppfølging og tiltak overfor både barnet og omsorgspersoner, uavhengig av hvor barnet bor. En helsekartlegging kan ha stor betydning både for barnet, foreldre/omsorgspersoner og barneverntjenesten som ev. skal gi hjelpetiltak inn i hjemmet, inkl. sped- og småbarn og ved andre plasseringshjemler enn de høringsnotatet legger til grunn.
Helsedirektoratet har kommet med følgende høringsinnspill:
"Helsedirektoratet mener det bør vurderes om sped- og småbarn bør inkluderes i målgruppen for helsekartlegging når det er stor usikkerhet rundt omsorgen og disse barna/familiene mottar tilbud om utredning på sped- og småbarnsentre. Disse barna kan også ha uavdekkede helsebehov som trenger videre oppfølging eller behandling og som kan medføre økt risiko for utilsiktede flyttinger". (…).
Helsedirektoratets anbefaling er at barn som mottar tilbud om utredning på sentrene for foreldre og barn, når det er stor usikkerhet om omsorgen, også bør inngå i målgruppen for helsekartlegging på sikt. Sped- og småbarn kan ha like store helsemessige utfordringer og problemer som eldre barn, og bør derfor likestilles i denne situasjonen. Det er imidlertid viktig å avklare hva som kan gjøres av kartlegging/utredning på sentrene for foreldre og barn og hva et kartleggingsteam ev kan bistå med.
Det er dokumentert gjennom forskning at både sped- og småbarn (særlig under 2 år, jf. Kripos-rapport) og barn og unge med funksjonsnedsettelser har økt risiko for å bli utsatt for vold. Videre er det økt risiko for seksuelle overgrep hos barn med funksjonsnedsettelser, jf. rapport fra NKVTS.
Den internasjonale forskningslitteraturen viser at jo yngre barna er når de utsettes for vold
første gang, desto flere voldshendelser vil de oppleve senere i barndoms- og ungdomstiden. Jo yngre barna er, desto mer alvorlige blir konsekvensene (vedlegg 1). At barn som utsettes for fysisk og psykisk vold i barndommen har økt sårbarhet for en rekke psykiske og somatiske helseplager, i tillegg til tilpasningsproblemer, risikoatferd eller selvdestruktiv atferd senere i livet, understreker viktigheten av å identifisere barn som opplever vold og omsorgssvikt tidlig.
En gruppe som ikke er del av målgruppen som er beskrevet i høringsnotatet er barn som akuttplasseres til beredskapshjem. Helsedirektoratet anbefaler at disse får et tilbud om forenklet sosialpediatrisk undersøkelse (med tanke på tilstander som kan være utløst/resultat av sosiale relasjoner, livssituasjon eller levekår, jf. vedlegg 3) og odontologisk undersøkelse (av tenner og munnhule og tilhørende sykdommer) innen 72 timer etter flytting. Formålet er å identifisere akutte helseproblemer som krever akutte tiltak og som kan betydning for plassering, samt avdekke og dokumentere tegn på vold, overgrep og omsorgssvikt.
Med henvisning til Bufdirs oppdrag om innføring av helsekartlegging fra høsten 2021, er Helsedirektoratets vurdering at det kan være hensiktsmessig å starte med innføring av helsekartlegging for den opprinnelige målgruppen, dvs. barn som plasseres utenfor hjemmet. En avgrenset målgruppe vil gi mulighet for å få på plass rutiner og systemer og evaluere, før målgruppen ev utvides, jf. anbefaling om utvidelse av målgruppen.