Vedlegg

Vedlegg 1 Fullstendig oppdragstekst

Vedlegg 2 Forutsetninger i den samfunnsøkonomiske analysen

Generelle forutsetninger

• Analysen tar utgangspunkt i en populasjonsstørrelse på 820 859 elever, som representerte elevtallet i skoleåret 2021-2022. Dette omfatter 634 674 elever i grunnskolen (årstrinn 1-10) og 186 185 i videregående skole (Statistisk sentralbyrå, 2021; Utdanningsdirektoratet, 2021a).
• Nytte- og kostnadsvirkningene er estimert for den populasjonen som ble lagt til grunn i analysen, tallfestet og verdsatt i 2022-kroner (inkludert realprisjustering der det var nødvendig) så langt det var mulig og hensiktsmessig, og presentert for den aktuelle elevpopulasjonen og per elev.
• Det ble antatt lik deltagelse i måltidene på tvers av modeller, satt til 100%. Siden det mangler god dokumentasjon om deltagelse i ulike ordninger og for ulike alderstrinn ville det innføre mer usikkerhet å sette ulike estimater for deltakelse i de ulike modellene. Selv om 100% deltakelse er urealistisk, blir sammenligningsgrunnlaget for kost-nytte vurderingen best ved anta like høy oppslutning. Å anta en annen deltagelse enn 100% ville uansett påvirket både nyttevirkningene og kostnadsvirkningene i lik grad for alle modellene, og ville derfor ikke påvirket rangeringen av modellene. Gitt den vesentlige usikkerheten i analysen, fokuserer vi på rangeringen av de inkluderte modellene og ikke de absolutte resultatene for modellenes lønnsomhet. 
• Det ble i analysen antatt at skolemåltid er servert kun som lunsj. Dette skyldes at lunsjmåltid forventes å utgjøre en noe større andel av elevenes totale daglige energiinntak (25%) sammenlignet med frokost (20%), og for å kunne sammenligne helsegevinster på tvers av modeller var det nødvendig å velge ett måltid. I tillegg har potensialet for endringer i måltidet blitt basert på hva elever spiser til lunsj i dag og ikke hva de spiser til frokost. Noen av skolemåltidsmodellene kan imidlertid anvendes som frokost, og mulig helsegevinst kan trolig ha overføringsverdi til frokost. Det antas at skolemåltid ikke har påvirkning på hvordan elevene spiser ellers i de årene de går på skolen (dvs. ingen positiv effekt om at de lærer å spise sunnere og derfor spiser sunnere utenfor skolen, eller negativ effekt med at de "kompenserer" og spiser mer usunt utenfor skoletiden enn tidligere).
• Det ble foreslått 7 skolemåltidsmodeller, hvorav 6 av modellene var basert på MHFAs kunnskapsinnhenting og den 7. modellen var et tillegg av erfaringsbasert kunnskap innhentet av Helsedirektoratet.
• Det forutsettes at skolemåltidet er gratis å delta i for elever/foresatte

Effekter

• Det ble utført en samfunnsøkonomisk analyse som tok i betrakting både prissatte og ikke-prissatte virkninger. Nyttevirkninger som ble verdsatt inkluderte helsegevinst som følge av forbedret kosthold. Nyttevirkninger som ble inkludert som ikke-prissatte virkninger inkluderte læring, trivsel, bærekraft i form av redusert kjøttinntak, bærekraft i form av redusert matsvinn, medvirkning til matlaging, og utjevning av sosial ulikhet. Alle kostnadsvirkningene inkludert i analysen ble verdsatt og inkludert som prissatte virkninger.

For å estimere helseeffekter av skolemåltid:

• Vi har antatt at de ulike skolemåltidsmodellene medfører forbedringer i elevenes gjennomsnittlige inntak av mat i skoletiden. Det betyr at det i gjennomsnitt blir en gevinst i elevenes totale kosthold pga. forbedringer skolelunsj, på populasjonsnivå. Her forutsetter vi også at innføring av skolemåltid gjelder for alle elever, og at sammensetningen og kvaliteten på måltidet i gjennomsnitt er lik eller bedre sammenlignet med dagens matpakke hjemmefra.
• For å beregne helsegevinst, brukte vi data om helsetapjusterte leveår (DALYs) forbundet med inntak av 15 kostholdsrelaterte risikofaktorer ("kostfaktorer") som er definert i GBD-dataene. I analysene har vi benyttet de siste oppdaterte dataene som er tilgjengelige, nemlig GBD-2019 tilgjengeliggjort av IHME (link). I beregningene benyttes det middelverdi for DALYs.
• Vi brukte data om anslag på nåværende norsk inntak fra 2019 som ble lagt til grunn i DALYs-estimeringen utført av GBD-prosjektet og tilgjengeliggjort av FHI.
• Vi brukte GBD TMREL som anslag på det optimale inntaket av ulike kostfaktorer (middelverdi).
• Det ble antatt at noen av de 7 skolemåltidsmodellene vil ha et likt potensial for forbedring av kostholdet fordi måltidene har likt innhold. Vi utledet 3 ulike helsegevinstpotensialer:

Helsegevinstpotensiale A: Brødbasert skolemåltid (modell 1, 3 og 4)

Helsegevinstpotensiale B: Grøt- eller kornbasert skolemåltid (modell 2)

Helsegevinstpotensiale C: Skolemåltid basert på kombinasjon av ulike retter som kan være kalde eller varme (modell 5, 6, og 7)

• For å estimere hvert helsegevinstpotensial ble det brukt data om inntak blant 9-åringer i Ungkost 3. Datagrunnlaget for 9-åringene var bedre enn for 13-åringene.  Andre datakilder med frekvenser for kosthold og spisevaner ble brukt som supplement.
• Endringene i de femten kostfaktorene som effekt av skolemåltid representerer effektestimater. Effektestimatene er beregnet på inntak hos niåringer med gjennomsnittlig energiinntak på 1755 kcal per dag. For at effektestimatene skal kunne benyttes i analysene har vi ekstrapolert effektestimatene i gram inntak per dag for niåringer til voksne med et energiinntak på 2390 kcal per dag, et standard estimat for en gjennomsnittlig voksen person (www.kostholdsplanleggeren.no)(Vedlegg 3).
• Selv om kostholdsdataene knyttet til beregning av helsegevinst er usikre er de det best tilgjengelige og sist oppdaterte kunnskapsgrunnlaget. De er brukt i beregningene for å illustrere hvordan helseeffekter kan estimeres og inngå i samfunnsøkonomiske analyser.
• Siden kunnskapsgrunnlaget for langtidsvirkninger av gratis skolemåltid er begrenset og vi derfor ikke kan si sikkert hvordan et gratis skolemåltid i oppveksten vil påvirke elevenes kosthold etter endt skolegang, er det usikkerhet i beregningene. I analysen blir det derfor antatt at bare 50% av de positive kostholdsendringene som følger gratis skolemåltid opprettholdes etter endt skolegang. I praksis inngår derfor ingen kortsiktig helseeffekt i denne analysen, siden GBD-dataene angir at helseeffekten av kosthold slår inn fra 25-års alder.
• For å illustrere hva mulige ulike scenarier for langtidsvirkninger av skolemåltid betyr for resultatene i analysen, utførte vi to følsomhetsanalyser, med effekt på henholdsvis 0% og 100% for årene etter endt skolegang.
• Videre antok vi at helseeffekten økte med alderen etter fylte 25 år. Vi undersøkte andelen DALYs forbundet med de kostholdsrelaterte risikofaktorene som oppsto i spesifikke aldersgrupper og fant at 9%, 33% og 58% av de kostholdsrelaterte DALY-ene oppsto i henholdsvis alderen 25-49 år, 50-69 år, og 70+ år.
• For alle modellene antas det at Helsedirektoratets retningslinje for mat og måltider i skolen legges til grunn for implementering. Med dette antas as krav til mattrygghet og hygiene, samt anbefaling om å ta hensyn til elever med matallergi og matintoleranse, ivaretas. Dette medfører at vi ikke vurderer fordelingsvirkninger, noe som kunne være aktuelt dersom noen elever kunne komme uforholdsmessig dårlig ut i noen av modellene.

Øvrige effekter

• Basert på FHIs vurdering ble det antatt i analysen at den nåværende evidensen tyder på at skolemåltid kan forbedre skoleprestasjon (Folkehelseinstituttet, 2022). Imidlertid er det for stor usikkerhet til å kunne tallfeste effekten. Effekten av skolemåltid på læring har derfor blitt inkludert i analysen som ikke-prissatt virkning og vurdert kvalitativt ved bruk av pluss-minusmetoden (Direktoratet for økonomistyring (DFØ, 2018)
• FHIs gjennomgang av studier som undersøkte effekten av skolemåltid på oppmøte på skolen viste blandede funn i amerikanske studier og ingen effekt i studier fra andre OECD-land. Effekt på oppmøte til skolemåltid, som en indikator for trivsel, er derfor ikke sannsynliggjort for norske elever. FHI viser imidlertid til flere kvalitative studier fra Norge som viser at skolemåltidet har en verdi for trivsel og skolemiljø. Basert på disse funnene ble det antatt at skolemåltid kan ha en mulig positiv effekt på trivsel. Derfor ble denne effekten vurdert kvalitativt og inkludert i analysen ved bruk av pluss-minusmetoden.

Kostnader

• Det ble tatt utgangspunkt i MHFAs innhentede informasjon om kostnadsestimater (MHFA, 2022). Samtidig ble det brukt flere andre kilder for å dekomponere og justere kostnadsestimatene for å sørge for at de er sammenlignbare på tvers av de 7 skolemåltidsmodellene.
• Kostnadskomponentene knyttet til skolemåltidsmodellene som tilbyr mat produsert på skolen inkluderer kostnader for råvarer, matsvinn, transport, og intern stilling på skolen.
• Kostnadskomponentene for skolemåltidsmodellene som tilbyr mat produsert eksternt inkluderer kostnader for råvarer, matsvinn, og intern stilling på skolen, og diverse kostnader ved ekstern produksjon (inkludert ekstern stilling, transport, og annet). Videre ble det estimert kostnader knyttet til dagens situasjon som er basert på matpakke laget hjemme.
• Kostnadskomponentene for matpakke laget hjemme (dagens situasjon) inkluderer: råvarer, skolemelk, skolefrukt, matsvinn, lærerens tid brukt på å fordele skolemelk og skolefrukt, og foreldrenes fritid brukt på å lage matpakke.
• Det er antatt at matpakke hjemmefra (dagens situasjon, modell 0), har en kostnad inklusiv merverdiavgift som blir betalt av foreldrene. Siden denne kostnaden skal sammenlignes med de offentlig finansierte modellene, er kostnadene for alle modellene i analysen også inklusiv merverdiavgift (DFØ, 2018).
• Den samfunnsøkonomiske analysen inkluderte en skattefinanseringskostnad på 20% (20 øre per krone) for alle kostnadene som er antatt å bli finansiert av det offentlige, i tråd med utredningsinstruksen (DFØ, 2018). Gitt at ordningen er antatt å være universell og gratis for elever/foresatte, ble alle kostnadskomponentene av modellene 1-7 antatt å være finansiert av det offentlige og pålagt 20% skattefinansieringskostnad. I dagens matpakke hjemmefra (modell 0), ble det inkludert skattefinansieringskostnad for den andelen av kostnaden for skolemelk- og skolefruktordningen som er subsidiert av det offentlige.
• Råvarekostnader ble estimert for hver skolemåltidsmodell basert på data innhentet av MHFA, Matvalget og andre erfaringsbaserte kilder, og interne beregninger. Se kapittel 5 for detaljert beskrivelse av forutsetningene som ble lagt til grunn i beregningen.
• For de modellene som tilbyr skolemåltid produsert på skolen, ble det tatt i betraktning kostnad for råvarelevering to ganger per skoleuke. Kostnaden ble basert på leveringsprisen oppgitt av kommersielle private aktører. Se kapittel 5.2 for detaljert beskrivelse av forutsetningene som ble lagt til grunn i beregningen.
• Det er lite tilgjengelig data om kostnader ved ekstern produksjon av skolemåltid da de fleste dataene innhentet av MHFA var om skolemåltidsordninger laget på skolen. For å beregne kostnader ved ekstern produksjon, ble det brukt data fra Rendalen skole supplert med data fra private kommersielle aktører. Kostnadene for råvarer, lønn, og transport og avfallshåndtering ble estimert til henholdsvis 46%, 36% and 18% av den totale kostnaden for ekstern produksjon. Deretter ble det antatt at råvarekostnaden er lik uavhengig av om skolemåltidene er laget på skolen eller eksternt, og denne igjen ble brukt som grunnlag for å estimere kostnaden for lønn, transport og avfallshåndtering ved bruk av de estimerte andelene nevnt ovenfor.
• Matvalget hadde data for matsvinn for skolemåltidsmodellene som ble internt vurdert med forskjellige matsvinnsgrader og disse dataene ble brukt for å estimere forskjellene i matsvinn mellom modellene og estimere forventet matsvinn for de gjenstående skolemåltidsmodellene. For å tallfeste matsvinnskostnaden for hver skolemåltidsmodell kunne det brukes informasjon oppgitt av Norsk Institutt for bærekraftsforskning (NORSUS). Se kapittel 5.6 for detaljert beskrivelse av forutsetningene som ble lagt til grunn i beregningen.
• Estimeringen av hvor mye arbeidskraft som antas nødvendig for hver modell ble basert på informasjonen oppgitt av fylkene, kommunene og skolene som ble intervjuet av MHFA og informasjonen oppgitt av Matvalget. For noen av modellene forelå det lite data, noe som førte til vesentlig usikkerhet i de oppgitte estimatene. Derfor var det nødvendig med en skjønnsmessig vurdering av mengde arbeidskraft knyttet til hver modell for at estimert stillingsprosent skulle bli forholdsvis riktig relativt til hverandre og dermed sammenligningsbar på tvers av skolemåltidsmodellene. Se kapittel 5.3 for detaljert beskrivelse av forutsetningene som ble lagt til grunn i beregningen.
• Det ble vurdert at lærernes tid bør inkluderes i kostnader av dagens situasjon, matpakke hjemmefra. Det ble estimert at læreren i grunnskolen bruker ca. 5 minutter på å fordele skolemelk og skolefrukt til elever med abonnement, at det er én klasse per trinn og gjennomsnittlig at antall elever per skole er 229 (Utdanningsdirektoratet, 2021b). Videre ble det antatt en konservativ forutsetning om at kun elevene i grunnskolen er med i skolemelk- og skolefruktordningen som utgjør 77% av alle elevene. Dette estimatet ble basert på andelen som elevene i 1.-10. trinn utgjør av den hele elevpopulasjonen som ble lagt til grunn i analysen. Informasjon fra Skolelyst og Skolefrukt viser at 30% og 7% av elevene i grunnskolen er med i henholdsvis skolemelk- og skolefruktordningen. Med disse forutsetningene bruker lærerne 0.22 minutter per elev per skoledag. For å tallfeste kostnaden for den tiden lærerne bruker på disse ordningene, ble det benyttet en gjennomsnittlig lønn for grunnskolelærere inklusiv arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader og realprisjustert til 2022. Se kapittel 5.4 for detaljert beskrivelse av forutsetningene som ble lagt til grunn i beregningen.
• Totalkostnaden for skolemelk er 7 kr og for skolefrukt 5,30 kr per elev per skoledag (Tine, 2022; OFG, 2022a). For å unngå dobbeltelling av kostnader ble råvarekostnaden i modell 0 redusert med kostnaden for melk og frukt for den andelen av elevene som er med i skolemelk- og skolefrukt-ordningene (se tabell 4.9 i vedlegg 4).  
• Det er forutsatt at foreldrene ikke skal bruke noe av sin fritid på skolemåltid, men dagens situasjon (matpakke hjemmefra) krever at foreldrene bruker noe av sin fritid på å lage matpakke til barna sine. Det ble antatt et konservativt estimat på tidsbruk, som også understøttes av en brukerundersøkelse, om at det tar 5 minutter å lage matpakke uavhengig av antall barn (Mills, 2017) Det ble antatt at foreldrene lager matpakke kun for elevene som er i barne-, mellom- og ungdomstrinnet, og at 24%, 44% og 54% av elevene i henholdsvis barne-, mellom- og ungdomstrinnet, lager matpakke selv (Forskningskampanjen, 2018). For å anslå den økonomiske verdien av foreldrenes fritid brukt på å lage matpakker, ble det brukt nettoreallønn basert på gjennomsnittlig månedslønn for kvinner og menn i ulike sektorer realprisjustert til 2022 (Statistisk sentralbyrå, 2022). Se kapittel 5.4 for detaljert beskrivelse av forutsetningene som ble lagt til grunn i beregningen.

Vedlegg 3 Effektestimater for endring av femten kostfaktorer

Fremgangsmåte

For å komme fram til effektestimater på de 15 GBD-kostfaktorene tok vi utgangspunkt i 1) FHIs kunnskapsoppsummering 2) oversiktsartikler 3) enkeltstudier fra Norge, Norden og andre OECD-land, samt skjønnsmessig vurdering basert på kunnskap om dagens kosthold og skolemåltid hos barn og unge. På noen faktorer har vi basert oss på litteraturen alene, men på flere faktorer der kunnskapsgrunnlaget er lite eller har usikker relevans for Norge har vi benyttet en kombinasjon av skjønnsmessig vurdering sammen med aktuell litteratur om dagens kosthold hos barn og unge. Det er utledet effektestimater for de 15 kostfaktorene for hver av de tre eksempelmenyene: Brødbasert (A), grøt og kornbasert (B) og kombinert retter (C). Daglig inntak og bidrag fra lunsjmåltid fra Ungkost 3 er benyttet som støtteinformasjon til å vurdere realismen i effektestimatene. En effekt av skolemåltid vil forekomme i en 5-dagers skoleuke, men for å gjenspeile daglig endring i kostfaktorene er effektene av endringene fordelt på en 7-dagers uke slik at det samsvarer med GBD-data.

En svakhet ved Ungkost 3 var at andelen deltagende foreldre med høyere utdanning var betydelig høyere enn i den generelle befolkningen. Ungkost 3 viser dermed muligens et gunstigere gjennomsnittskosthold enn hva som forekommer blant ni-åringer generelt. Det er derfor sannsynlig at våre effektestimater er konservative. Inntak for underutvalget med lav sosioøkonomisk status (SØS) er inkludert i oversikten fordi vi vet det er sosiale forskjeller i kosthold. Denne gruppen utgjør en liten andel av utvalget i Ungkost og er bare basert på foreldres utdanningsnivå. Det er derfor usikkerhet forbundet med inntakstallene for lav SØS. De 124 deltakerne som utgjør lav SØS er inkludert i gjennomsnittet for hele utvalget (n=636).

Effektestimatene i de følgende tabellene er basert på ni-åringers inntak fra Ungkost. For å kunne benytte dem i den samfunnsøkonomiske analysen ble tallene ekstrapolert til voksent inntak ved å energijustere til en gjennomsnittlig voksen person. Effektestimatene for barn i de følgende tabellene vil derfor ikke samsvare med tallene anvendt i den samfunnsøkonomiske analysen. Følgende eksempel illustrerer hvordan effektestimat for barn energijusteres til voksent inntak: Effektestimat for frukt er 40 g økt inntak for barn i skolelunsjen for en niåring. Ekstrapolert til voksent inntak blir utregning slik; 40 g/energiinntak 1755 kcal x energiinntak voksen 2390 kcal = 54,5 g. Effektestimatet for voksne legges til GBDs anslag for norsk inntak av frukt i 2019 på 179 g, og resulterer i et nytt inntak på 233,5 g frukt daglig. Tilsvarende omregninger utføres for alle kostfaktorene for de tre helsegevinstpotensialene (tabell 4.2, kapittel 4).

Kostfaktorer som anbefales økt

FRUKT

Grunnlag for vurdering: Effektestimater fra litteratur, skjønn

FHIs kunnskapsoppsummering trekker frem tre danske enkeltstudier som er gradert med lav bias. Andersen et al. (2014) og Sabinsky et al. (2019) fant ingen endring i fruktinntak, mens Andersen et al. (2015) fant 48% økning av friske bær (2,8 gram). Frukt og bær er en matvaregruppe det er et mål å øke inntaket av, så vi har valgt å se på oversiktsartikler som viser økning i frukt som effekt av skolemåltid for å få et mer ambisiøst effektestimat enn det de danske studiene gir. To oversiktsartikler og en norsk enkeltstudie ligger derfor til grunn: Micha et al. (2018), Pineda et al. (2021) og Bere et al. (2010). Oversiktsartiklene viser at det generelle inntaket av frukt øker som effekt av skolemåltid med henholdsvis 0,76 servings/d og 0,19 servings/d. En serving tilsvarer 80 g. Utregning av gjennomsnittet av disse to blir da (0,76+0,19)/2 x 80=38 gram frukt/dag. Dette samsvarer med den norske studien, Bere et al (2010) som fant en økning i frukt på 42 gram frukt/dag. Gjennomsnitt av disse blir et effektestimat på 38+42/2=40 gram frukt/dag. (For fiber: Mengden frukt bidrar med ca 1 g fiber ifølge beregninger gjort i Kostholdsplanleggeren).

GRØNNSAKER

Grunnlag for vurdering: Effektestimater fra litteratur, skjønn

FHIs kunnskapsoppsummering trekker frem tre danske enkeltstudier som er gradert med lav bias. Andersen et al. (2014) og Sabinsky et al. (2019) fant økning i grønnsaker på henholdsvis 14 g og 17,5 g og Andersen et al. (2015) fant en økning på 17 g på rotgrønnsaker. Snittet av disse tre studiene var: 16,2 gram grønnsaker. Micha et al. (2018) oppsummerte 11 studier som beskriver effekt av skolemåltid på grønnsaksinntak. De to nordiske studiene som er inkludert viste ingen effekt på grønnsaksinntaket (Eriksen et al. 2003 og Bere et al. 2010), men Micha et al. (2018) fant at frukt og grønt-servering og skolemåltid økte grønnsaksinntaket med 0,04 servings/d. En serving=80g. Utregning: 0,04 servings x 80 g =3,2 g/dag. Dette er en liten økning som samsvarer med litteraturen som viser at det er vanskeligere å få økning på grønnsaker enn frukt med skolemåltid, dog ikke i de tre danske studiene som viste en økning på 16,17 g grønnsaker i gjennomsnitt. Vi ønsker imidlertid å være mer ambisiøse i å øke grønnsaksinntaket fordi dette er en viktig målsetning for kostholdet i befolkningen. Det er derfor relevant å benytte effektestimater fra de danske studiene. Dessuten viser Colombo et al. (2020) at varmlunsjmåltidet i Sverige bidrar med 68 g grønnsaker og det viser at det er mulig at et skolemåltid kan bidra betydelig i barns totale grønnsaksinntak. Til sammenligning bidrar dagens lunsj hos niåringene i Norge med om lag 12% av det totale grønnsaksinntaket. Med en økning på 16,17 g/dag vil lunsjen bidra med om lag 33% av dagens inntak av grønnsaker.

Effektestimatet blir 16,17 g/dag (For fiber: Mengden bidrar med 0,5 g fiber ved beregninger gjort i Kostholdsplanleggeren).

BELGVEKSTER

Grunnlag for vurdering: Skjønn, ett effektestimat fra litteraturen.

I FHIs kunnskapsoppsummering var det kun en studie med lav bias som rapporterte at skolemåltid hadde en effekt på belgvekster, Andersen et al. (2015). Studien fant at inntaket av belgvekster økte med 3,5 g, noe som viser at vårt effektestimat for eksempelmeny C er noe mer ambisiøst.

I en eksempelmeny (A) med brødbasert måltid er det realistisk å anta at det kan det være to dager med vegetarisk pålegg. Ett av disse kan være et pålegg av belgvekst som hummus (kikerter). Hummus som pålegg til én brødskive, knekkebrød eller rundstykke vil være ca 20 g. Dette vil tilsvare en økning i inntaket av belgvekster på 20 g/7 dager=2,9 g/dag. (For fiber: Mengden bidrar ikke med fiber jf. beregninger gjort i Kostholdsplanleggeren).

I en eksempelmeny (B) basert på grøt og korn er det ikke realistisk at det vil bli noen økning av belgvekster.

I en eksempelmeny (C) med kombinerte måltider er det realistisk å anta at det er mulig å servere 50 g linser, bønner eller erter per uke. Belgvekstene vil delvis erstatte rødt og bearbeidet kjøtt som proteinkilde og er i tråd med målsetningen om mer plantebasert kosthold. Fordelt på 7 dager blir det 50g/7 dager=7,1 g/dag (For fiber: 50 g belgvekster bidrar med ca 2,7 g. fiber jf. Beregninger gjort i Kostholdsplanleggeren; snitt av linser, kikerter, hummus, 50 g av hver, sum 8 g fiber/3=2,7 g/uke, og 2,7/7 som gir 0,4 g/dag).

FULLKORN

Grunnlag for vurdering: Skjønn basert på kunnskap om dagens inntak, ingen effektestimater fra litteraturen.

I en eksempelmeny (A) med brødbaserte måltider som har grovt og fullkorn som basis er det realistisk at inntaket av fullkorn vil øke sammenlignet med dagens inntak. Vi antok at økningen i fullkorn følger økningen i fiber (se fiber nedenfor). Økning i fiber ble beregnet til 1,6 g (fra grovt brød), som er 10% økning fra dagens situasjon på 16 g fiber. Dersom vi bruker samme relative økningen i fullkorn har vi at fullkorn øker med 10 % av totalt inntak på 51 g fullkorn, så har vi en daglig økning i fullkorn på 5,1 g/dag.

I en eksempelmeny (B) med grøt og korn antar vi at det er realistisk å oppnå en betydelig økning i fullkorn, og at økningen følger av økningen i fiber, som var på 3,4 gram som tilsvarer 21,3 %. Når vi bruker samme prosentvise økningen fra fiber på fullkorn, øker fullkorn med 21,3 % av nåværende dagsinntak på 51 g fullkorn, så har vi en daglig økning i fullkorn på 10,86 g/dag.

I en eksempelmeny (C) basert på kombinerte måltider resulterer endringen i fullkorn med en reduksjon på 0,12 g ved bruk av pitabrød, tortilla, ris og pasta i stedet for brød, selv om de er laget av fullkorn. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,75 % av dagsinntaket på 16 g fiber. Dersom vi bruker samme relative reduksjon på 0,75 % i fiberinntak til å beregne reduksjon i daglig inntak av fiber på 51 gram, så har vi en daglig reduksjon i fullkorn på 0,38 g/dag.

NØTTER OG FRØ

Grunnlag for vurdering: Skjønn basert på kunnskap om dagens inntak, ett effektestimat fra litteraturen.

I FHIs kunnskapsoppsummering var det én studie, Andersen et al. (2015) som fant at inntaket av nøtter og frø økte med 1,2 g/dag med varmt skolemåltid. Dette betyr at vi i dette tilfellet er mer ambisiøse enn i denne enkeltstudien.

I alle eksempelmenyene antar vi at det vil være mulig og realistisk å servere 50 g usaltede nøtter i uken. Dette kan serveres én gang eller fordeles i ulike måltider. Fordelt utover uken blir dette 7,1 g/dag.

MELK

Grunnlag for vurdering: Skjønn basert på kunnskap om dagens inntak, effektestimater fra litteraturen utenom FHIs kunnskapsoppsummering.

Felles antakelse for denne kostfaktorener at det er ingen særskilte målsetninger for melkeinntak. Det nasjonale kostrådet er å la magre meieriprodukter inngå i det daglige kostholdet. Dagens abonnementsordning viser at om lag 30 % av elevene drikker abonnementsmelk, men spesifiserer ikke hvilken type melk. Vi har lagt til grunn at et skolemåltid inkluderer vann og melk som drikke. Vi tar ikke hensyn til hvilken måte melken skal administreres på. Skolelyst tilbyr melk i 250 ml flasker. Dersom elevene kan forsyne seg fra dispenser eller stor kartong, vil porsjonen kanskje bli mindre fordi de forsyner seg i glass, men andelen som drikker melk kan øke fordi det blir tilgjengelig for alle. Forskningskampanjen 2018 og Ungdata 2022 viser at 30% og 38% av elevene drikker melk daglig fra abonnement og kantine. Plantedrikker vil måtte tilbys pga matallergier og -intoleranser, veganisme og livssyn. Vi vet ikke hvor stor denne andelen er, men fra Spisefakta 2022 vet vi at andelen som drikker plantedrikk i alderen 15-24 år er økende.

To kanadiske studier i oversiktsartikkelen Micha et al. (2018) viser generell økning i inntak av melk som effekt av skolemåltid på 52 ml/dag (0,22 cup/d, der 1 cup=237 ml). Vi antar derfor at det er mulig og realistisk at inntaket av melk kan øke med 50 ml (50 g) i en eksempelmeny (A) med brødbaserte måltider og i en eksempelmeny (C) med kombinerte måltider der vann og melk er tilgjengelig for alle elevene.

I en eksempelmeny (B) basert på måltider med grøt og korn er det realistisk å anta at tre måltider i uken inneholder melk som del av retten, som søt eller syrnet melk. De andre dagene er det yoghurt. Dersom hver rett inneholder om lag 2 dl melk får vi 6 dl/uke/ 7=0,85 dl eller 85 gram melk per dag. Vi ser bort ifra en økning i drikkemelk i denne eksempelmenyen fordi rettene har melk integrert.

FIBER

Grunnlag for vurdering: Skjønn basert på kunnskap om dagens inntak, ingen effektestimater fra litteraturen.

Fra Forskningskampanjen 2018 vet vi at 77% av elevene spiser brødbasert skolemåltid i form av matpakke og at en gjennomsnittlig matpakke inneholder 2 brødskiver. Fra Ungkost 3 har vi at inntaket av brød er om lag 1/3 grovt, 1/3 mellomgrovt og 1/3 fint og at det er totalt 4 g fiber fra lunsjen. Vi forutsetter at alt brød som benyttes i eksempelmenyene inneholder 75-100 % fullkorn og sammalt mel jfr brødskalaen.

I en eksempelmeny (A) med brødbaserte der alt brødet blir grovt, vil fiberinnholdet øke med ca 1,6 g. Vi må også legge til økning på fiberinntaket som følge av økt inntak av frukt (1 g) og grønnsaker (0,5 g) Dette gir en total økning i fiber på 3,1 g/dag.

I en eksempelmeny (B) basert på grøt og korn er potensiale for økning i fiber større. En slik eksempelmeny vil ha gjennomsnittlig fiberinnhold på 7,4 gram/dag (beregnet i Kostholdsplanleggeren). Det vil si 3,4 g mer enn dagens matpakke som inneholder 4,0 g fiber. Legger vi til fiberbidraget fra frukt (1 g) og grønnsaker (0,5 g) får vi effektestimatet for fiber på 4,9 g/dag.

I en eksempelmeny (C) med kombinerte måltider der brød fra matpakken er erstattet med andre fullkornsprodukter som pita, tortilla, ris, pasta vil fiberinnholdet være 0,12 g lavere enn dagens matpakke fordi alternativene har mindre fiber enn brød selv om de er fullkornsprodukter (beregnet i Kostholdsplanleggeren, ikke vist). Imidlertid vil man i denne eksempelmenyen oppnå fiberinntak fra belgvekster, frukt og grønnsaker. Når vi legger sammen fiber fra frukt (1 g), grønnsaker (0,5 g) fiber fra belgvekster (0,4 g) og fiber fra pita, tortilla, ris, pasta (-0,12 g) som gir totalt 1,78 g økning i fiber.

KALSIUM

Grunnlag for vurdering: Skjønn basert på kunnskap om dagens inntak, ingen effektestimater fra litteraturen.

I eksempelmeny (A) med brødbaserte måltider og i eksempelmeny (C) med kombinerte måltider vil endring i kalsium hovedsakelig følge av endring i melkeinntak. Vi ser bort ifra ost som kilde. Dersom melkeinntaket øker med 50 g per dag tilsvarer dette 64 mg kalsium.

I en eksempelmeny (B) basert på måltider med korn, gryn og grøt er det potensiale for en økning på kalsium fra både melk og yoghurt. Dersom melkeinntaket øker med 85 g/dag (125 mg kalsium pr 100 g melk) øker kalsium med 106 mg. Kalsium fra 2 beger a 125 gram per uke tilsvarer 46 g kalsium/dag (132 mg/100 g yoghurt). Summert blir det 106 g fra melk + 46 gram fra yoghurt som gir total økning på 152 mg kalsium per dag.

OMEGA-3 FETTSYRER

Grunnlag for vurdering: Skjønn basert på kunnskap om dagens inntak, ingen effektestimater fra litteraturen.

Fra Forskningskampanjen 2018 vet vi at det var kun 2% som spiste fiskepålegg i matpakken. Vi forutsetter derfor at fiskeinntak fra dagens skolelunsj er 0 g. Fra GBD vet vi at det er fisk og sjømat som regnes som kilder til omega-3 fettsyrer, ikke plantekilder. I en eksempelmeny (A) med brødbaserte måltider vil fiskepålegg være mulig kilde til omega-3 fettsyrer. Det er realistisk å anta at fiskepålegg kan serveres én dag i uken. Fiskepålegg til én brødskive tilsvarer om lag 20 g. Vi forutsetter at dette er fet fisk. Gjennomsnitt av 20 g røkelaks og 20 g makrellfilet i tomatsaus (beregnet i Kostholdsplanleggeren) inneholder 0,65 g omega-3 fettsyrer. Per dag blir dette en økning på 0,65 g/7 dager=0,09 g omega-3 fettsyrer.

I en eksempelmeny (B) basert på grøt og korn vil det ikke tilkomme noen endring i omega-3.

I en eksempelmeny (C) basert på kombinerte måltider er det realistisk at det er mulig å servere 100 g fisk per uke. Dersom 50 g av dette er fet fisk vil skolemåltidet bidra med 1,5 g n-3 per uke (beregnet i Kostholdsplanleggeren). Økningen i omega-3 fettsyrer blir dermed 0,21 g/dag (1,5 g/7 dager).

FLERUMETTEDE FETTSYRER (PUFA)

Grunnlag for vurdering: Skjønn basert på kunnskap om dagens inntak, ingen effektestimater fra litteraturen.

Dersom skolemåltidsuken bidrar med 50 g nøtter betyr det om lag 7,7 g PUFA i uken (Beregning i Kostholdsplanleggeren: snitt av 50 g mandler, cashewnøtter, hasselnøtter, peanøtter og valnøtter). Omregnet til energi per dag blir det 7,7 g x 9 kcal/7dager = 9,9 kcal/dag. Ungkost 3 rapporterer daglig energiinntak hos ni-åringer på 1755 kcal. Bidraget av PUFA fra nøtter blir dermed 9,9 kcal/1755 kcal=0,56 E% per dag.

I en eksempelmeny (A) med brødbaserte måltider er det fiskepålegg som er mulig kilde til PUFA. Antar at dette kan serveres én dag i uken. Dersom man antar at denne mengden vil være 20% av mengden servert i en kombinert meny blir det 20 g. Det tilsvarer fiskepålegg av fet fisk til 1 brødskive. Gjennomsnitt av 20 g røkelaks og 20 g makrellfilet i tomatsaus inneholder 1,1 g PUFA. Totalt blir det 1,1 g + 7,7 g = 8,8 g økning av PUFA i uken. Omregnet til energi per dag 8,8 g x 9 kcal/7 dager=11,3 kcal. Da får vi en økning i PUFA på 11,3 kcal/1755 kcal=0,64 E% per dag.

I en eksempelmeny (B) basert på grøt og korn er det kun nøtter som bidrar til PUFA. Effektestimatet blir 0,56 E% per dag.

I en eksempelmeny (C) basert på kombinerte måltider er det realistisk å anta at det er mulig å servere 100 g fisk per uke. Dersom 50 g er fet fisk vil skolemåltidet bidra med 2,1 g PUFA per uke. Vi legger til 7,7 g PUFA fra nøtter og får 9,8 g per uke. Omregnet til energi per dag blir det 9,8 x 9/7=12,6 kcal. Vi får da en økning i PUFA på 12,6 kcal/1755 kcal=0,72 E% per dag.

Kostfaktorer som anbefales redusert

RØDT KJØTT

Grunnlag for vurdering: Skjønn basert på kunnskap om dagens inntak, ingen effektestimater fra litteraturen.

Supplerende inntakstall fra Ungkost, UiO 2022 viser bidrag til rødt kjøtt fra lunsjmåltid på 11 g. Rødt kjøtt inngår ikke i noen av eksempelmenyene for skolemåltid i denne utredningen, derfor blir reduksjonen på rødt kjøtt i skolemåltidet 11 g. Dette er kun et eksempel på et potensial basert på at inntaket av rødt kjøtt anbefales redusert og at TMREL i GBD er null for rødt kjøtt.

BEARBEIDET KJØTT

Grunnlag for vurdering: Skjønn basert på kunnskap om dagens inntak, ingen effektestimater fra litteraturen.

Supplerende inntakstall fra Ungkost, UiO 2022 viser at mengden bearbeidet kjøtt fra lunsj er 10 g. Bearbeidet kjøtt inngår ikke i noen av eksempelmenyene for skolemåltid i denne utredningen, derfor blir reduksjonen på bearbeidet kjøtt i skolemåltidet 10 g. Dette er kun et eksempel på et potensial basert på at inntaket av bearbeidet kjøtt anbefales redusert og at TMREL i GBD er null for bearbeidet kjøtt.

SUKKERHOLDIG DRIKKE

Grunnlag for vurdering: Skjønn basert på kunnskap om dagens inntak, ett effektestimat fra litteraturen.

Oversiktsartikkelen Micha et. al (2018) fant en reduksjon på totalt inntak av sukkerholdig drikke på 0,18 servings (1 serving=12 oz, der 1 oz=29,6 ml) omregnet til ml, på 63 ml/dag. De fant en reduksjon på inntak sukkerholdig drikke på skolen på 0,02 servings, tilsvarende 7 ml/dag. Disse effektene er hovedsakelig basert på amerikanske studier som trolig tar utgangspunkt i at det vanlige inntaket av sukkerholdig drikke på skolen er høyere enn i Norge. Vi kan trolig anta at det reelle inntaket fra lunsj i Norge er høyere enn oppgitt i Ungkost på grunn av skjevfordelingen i utvalget som tilsier at det er 9-åringene med det sunneste kostholdet som har deltatt i undersøkelsen. Vi forutsetter at tilbud om vann og melk til skolemåltidet øker inntaket av vann og melk og at vi dermed får en reduksjon i inntaket av sukkerholdig drikke. Forskningskampanjen 2018 viser at 7-8 % av elevene på barneskolen drikker saft/brus/juice. Dersom denne andelen synker vil det være realistisk å anta at vi kan oppnå en reduksjon på 10 ml i skolemåltidet (10 g/dag?). Dette vil være et konservativt effektestimat.

TRANSFETTSYRER

Grunnlag for vurdering: Skjønn basert på kunnskap om dagens inntak, ingen effektestimater fra litteraturen.

Vi mangler grunnlag for å vurdere eventuell endring i inntak av transfettsyrer som effekt av skolemåltid. Det er likevel realistisk å anta minimal til ingen endring i inntaket av transfett siden transfett som ikke er naturlig forekommer i animalske matvarer er strengt regulert på EØS-nivå. Supplerende inntakstall fra UiO viser at daglig inntak av transfett er 0,71 g/dag på hele utvalget og 0,68 g/dag for lav SES. Ved omregning til E% basert på energiinntak fra Ungkost får vi regnestykkene: Hele utvalget: 0,71g x 9 kcal=6,4 kcal. 6,4kcal/1755 kcal energiinntak x100=0,36 E%. Lav SES: 0,68 g x 9 kcal=6,12 kcal. 6,12 kcal/1626 kcal x 100=0,38 E%.

SALT

Grunnlag for vurdering: Effektestimater fra en enkeltstudie i FHIs kunnskapsoppsummering, samt en oversiktsartikkel utenom.

Det har ikke vært mulig å estimere endring i salt for hver av eksempelmenyene, så effektestimatet her er utelukkende basert på litteratur og blir dermed likt for alle eksemplene. Oversiktsartikkelen Micha et al. (2018) fant en reduksjon på 170 mg Natrium. Til sammenligning fant enkeltstudien til Parnham et al. (2017) en reduksjon av Natrium på 103,8 mg i Skottland. Omregnet til salt blir reduksjonen 0,34 g salt. (1 g Na =2,5 g salt. 0,137 x 2,5=0,34 g).

Tre eksempler for beregning av mulig helsegevinst (helsegevinstpotensial)

Basert på skolemåltidsmodellene i MHFAs erfaringsinnhenting kunne vi utlede tre ulike muligheter for å hente ut helsegevinst ved endringer i skolemåltidet. Vi har valgt å kalle disse mulighetene eller eksemplene for eksempelmenyer. Eksempelmenyene representerer realistiske forslag til hovedkomponenter i skolemåltidet; basismatvare, proteinkilde og grønnsak og frukt/bær. Detaljnivået er ikke tilstrekkelig for en faktisk ukemeny, men inneholder hovedkomponentene for at måltidet skal være fullverdig. I dette oppdraget fungerer eksempelmenyene som metodisk tilnærming for å kunne gi grunnlag for vurdering av effektestimater for de 15 kostfaktorene og de tre helsegevinstpotensialene A, B og C i den samfunnsøkonomiske analysen.

Vedlegg 4 Datagrunnlaget for kostnader inkludert i analysen

Vedlegg 5 Analysens resultater

^{a Livstidsperspektiv for både nytte- og kostnadsvirkninger, men det må legges merke til at kostnader oppstår kun i løpet av 13-års skolegang mens nyttevirkningene oppstår på forskjellige tidspunkter (for eksempel oppstår de potensielle helsenyttevirkningene først etter at elevene fyller 25 år og øker med alderen).} 

^{b Verdien for Modell 0 Matpakke hjemmefra er 0,00 fordi resultatene er presentert som en endring (økning eller reduksjon) for hver modell sammenlignet med modell 0.}

^{a Totale ikke-prissatte virkninger ble estimert ved å gi 1 for '+,' 0 for '0,' og 1 for '-.'}

^{a Verdien for Modell 0 Matpakke hjemmefra er 0,00 fordi resultatene er presentert som en endring (økning eller reduksjon) for hver modell sammenlignet med modell 0.}

^{b Se beskrivelse av vurdering av prissatte og ikke-prissatte effekter i kap 3.5.} 

Vedlegg 6 Innspill fra aktører i utdanningssektoren

Bakgrunn

Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet og Utdanningsdirektoratet mottok i april 2022 et felles oppdrag om å utrede skolemåltid. Oppdragsteksten beskrev at det ble forutsatt at det ville være dialog med sentrale aktører i utdanningssektoren underveis i gjennomføring av oppdraget, både med arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden, elevorganisasjonen, foreldre og andre som kan bli berørt og som kan bidra med viktige innspill.

Sentrale aktører i utdanningssektoren ble derfor invitert til et innspillsmøte i Udirs lokaler 16. september 2022. I invitasjonsbrevet ble aktørene bedt om å dele sine synspunkter på følgende spørsmål under innspillsmøtet: 1) Hva er viktige forutsetninger for en god skolemåltidsordning og hva kan være mulige fallgruver?; 2) Hva vil skolene trenge i en planlegging- og implementeringsfase ved en eventuell innføring av en skolemåltidsordning?; 3) Hvordan kan skolemåltidsordninger bidra positivt i elevenes skolehverdag?

De ulike deltakerne i oppdraget orienterte om oppdraget og la frem status for arbeidet så langt. Følgende organisasjoner deltok i møtet: Kommunenes sentralforbund, Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Foreldreutvalget for grunnskolen og Elevorganisasjonen. Nedenfor gis et kort sammendrag av innspillene (Udir refererte). 

Oppsummering/sammenstilling av dialog og innspill

Alle organisasjonene sier at de synes at en skolemåltidsordning kan være en god ide, og de peker på sosial utjevning som en viktig faktor. Flere utrykker at det ikke må åpnes opp for foreldrebetaling og at tilbudet må favne alle elevgrupper. Videre utrykkes det bekymring for at det kan komme en utilsiktet delvis foreldrebetaling og de mener at skolene må få støtte til å holde fast på gratisprinsippet.

Enkelte argumenterer at sosial utjevning forutsetter at det lik mulighet til å gi et godt tilbud, slik at dette ikke blir et «by tilbud» og advarer at stor lokal handlefrihet kan fører til store forskjeller mellom kommuner eller regioner. Videre pekes det på at ordningen ikke må bli stigmatiserende ved at den rettes i retning av enkelt individer, grupper eller miljøer. Andre vektlegger at det er mange oppgaver som skal løses i skolen og at kommunene står nærmest å vurdere hvilke satsinger som vil gi elevene det beste utbytte i sin kommune. Flere påpeker at den lokale forankringen må stå sentralt og også at elevmedvirkning må sikres slik at elevene får et eierskap til ordningen.

Organisasjonene vektlegger viktigheten av samarbeid og involvering av foreldre og elevråd, både i planleggingsfaser og etter at ordningen er igangsatt. Noen påpeker at det er en viktig forutsetning at ordningen foregår «i samarbeid og forståing med heimen».

Sterke nasjonale føringer kan redusere mulighet for igangsetting av tiltak lokalt basert på kartlagte behov lokalt som treffer der de har best effekt utrykker enkelte. Videre viser de til at allerede igangsatte tiltak er basert på målrettede tiltak som er igangsatt basert på lokale behov, derfor er deres erfaringer ikke nødvendigvis overførbare til en kommune med helt andre utfordringer.

Alle organisasjonene sier at det må settes av nok midler til å dekke kostnadene og utrykker bekymring for at ordningen kan spise av tid og ressurser til det pedagogiske arbeidet. Noen mener at det må ansettes personell til å ivareta de nye oppgavene knyttet til skolemat slik at ikke lærere og skoleledere får dette som en oppgave som vil gå på bekostning av eksisterende arbeidsoppgaver. Enkelte mener at statlige initiativer må fullfinansieres av staten for ikke å gripe inn i kommunenes rett og ansvar for å utvikle sine tjenester.

Flere kommer også inn på utfordringer når det gjelder logistikk. Enkelte peker på at mange skoler vil mangle produksjonskjøkken og egnede lokaler for bespisning som ivaretar det sosiale aspektet rundt måltidene. Andre sier at det vil kreves ulik grad av logistikk etter ambisjonsnivå og at det som enkelt kan gjennomføres på en skole kan være krevende for en annen. Noen mener det bør følge midler med til oppgradering og tilrettelegging av lokaler. Enkelte utrykker at det bør settes noen overordnede føringer for tiltaket, og at det i selve gjennomføringen er mulig å gjøre lokale tilpassinger.

Enkelte peker på at tilbudet må gjøres attraktivt nok til at elevene ikke tiltrekkes av andre løsninger. Mens andre nevner at tidspunktet for bespisning bør vurderes nøye slik at det ikke går ut over deltagelse i andre sosiale sammenhenger som for eksempel friminutt.

Flere sier at en skolematordning kan bidra til praktisk læring på skolen gjennom arbeid, med innkjøp, bearbeiding og servering av mat og at dette kan knyttes til læreplaner og arbeid med tverrfaglige tema. Enkelte ønsker at man tidlig ser på hvordan skolematordningen kan inngå som et ledd i oppfyllelse av læreplaner (bla livsmestring).  Mens andre sier at måltidene må være varierte, og at dette kan være svært verdifullt for borteboere. Det poengteres at om målene med tiltakene skal nås må skolemåltidet være sunt og dermed må finansiering tilpasses dette og folkehelsemyndigheter være tilgjengelig for kommuner med veiledning.

Det nevnes en rekke positive fordeler ved en skolematordning fra alle møtedeltagere, som uformell arena som kan gi mulighet til å følge opp elever som har behov for det. Bidra til økt trivsel og en fin arena for arbeid med et inkluderende skolemiljø. Ordningen kan bidra til bedre psykososialt miljø ved god organisering – skolemåltid i mobbeforebyggende perspektiv. Det vil kunne sikre sunn og variert mat til flere elever, og bidra til at flere får den nødvendige energien for å lære i skolehverdagen. Positivt for familiers økonomi og hjemmets logistikk. En arena for tettere samarbeid med foreldregruppe og elevråd samt alle elevenes aktive rolle i forbindelse med måltidet.

Vedlegg 7 Beskrivelse av monitoreringssystemet for skolemat i Sverige

SkolmatSverige er et nettbasert verktøy som hjelper skoler og kommuner med å evaluere og utvikle skolemåltidets kvalitet og å sikre at kvaliteten er i henhold til gjeldene lovkrav. Ifølge skoleloven skal alle Sveriges grunnskoler drive et systematisk kvalitetsarbeid som sikrer at elevene tilbys næringsriktige skolemåltider. Skolene skal kunne demonstrere at skolemåltidene som serveres oppfyller de svenske ernæringsanbefalingene. Ernæringskriteriene består av fettkvalitet, innhold av fiber, fullkorn, jern, vitamin D og salt. I tillegg til å vurdere ernæringsmessig kvalitet, hjelper verktøyet med å vurdere kvalitet på følgende områder: mattilbud, mattrygghet, miljøpåvirkning, forbruk og matsvinn, service og pedagogikk, organisering og styring og matgjestenes synspunkter (elever og personal).

Verktøyet består av spørsmål innenfor tre områder: mat, miljø og skole. Totalt tilbyr verktøyet ti moduler som omhandler ulike kvalitetsaspekter. Til sammen kan dette gi et helhetlig bilde av skolemåltidenes kvalitet. Skolen velger selv hvilke moduler de vil besvare og de kan svare når som helst i løpet av skoleåret. Hver modul tar om lag 10-30 minutter. Når skolen har besvart en av modulene sammenstilles en automatisk resultatrapport med tilbakemeldinger om hva som gjøres bra og hvor det er et forbedringspotensial. Etter tilbakemeldinger fra brukere kreves ikke lenger konto og innlogging for å bruke verktøyet, men det registreres fylke, kommune, skole og valgfri kontaktinfo til den som svarer.

Verktøyet har blitt utviklet av forskere ved Karolinska institutet og Region Stockholm i samarbeid med blant annet Sveriges Kommuner og Regioner, Folkhälsomyndigheten, Livsmedelsverket, Jordbruksverket och Skolverket. Verktøyet ble utviklet og testet i en pilotstudie, validert i perioden 2010-2012, og har deretter blitt kontinuerlig videreutviklet. Fra mars 2012 var verktøyet tilgjengelig for alle landets grunnskoler. Utvikling av verktøyet hadde flere formål: å kunne monitorere skolemåltidet på ulike administrative nivå (skole, kommune, nasjonalt), å følge med på implementering av nye krav til skolematen, å kunne gi tilpasset tilbakemelding til skoler i forbedringsarbeid, og å fremskaffe verdifull informasjon om skolemåltid til forskning, med mulighet for å koble skoledata til individuelle helseutfall (E Patterson et al., 2013). I dag har SkolmatSverige utviklet en unik database over landets offentlige skolemåltider som man ikke har hatt tidligere.

Frem til i dag har nesten halvparten av alle Sveriges grunnskoler brukt verktøyet. I 95 % av svenske kommuner har minst én grunnskole brukt det. Siden starten har totalt 60 % av landets kommuner tatt i bruk verktøyet. En ny studie viser at gjentatt bruk av verktøyet er forbundet med høyere odds for at måltidene er i tråd mer ernæringskriteriene for skolemåltid, men økt ernæringsmessig kvalitet i måltidene ses også i sammenheng med innføringen av kravet om ernæringsmessig kvalitet i lovverket fra 2011(E. Patterson et al., 2022).

Vedlegg 8 Skolemåltidsordning – Sammenhenger til læreplanverket

Utdanningsdirektoratets vurderinger av mulige sammenhenger mellom skolemåltid og læreplanverket

Overordnet del og tverrfaglige tema

Verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av læreplanverket med hjemmel i opplæringsloven §1-5. I Overordnet del blir disse verdiene og prinsippene beskrevet og skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen. Overordnet del tydeliggjør skolens ansvar for danning og for utvikling av kompetansen til alle deltakere i grunnopplæringen. Den fremhever også at skolen blant annet skal utvikle et inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle.[5]

Overordnet del beskriver også tre tverrfaglige tema som er knyttet til alle læreplaner i fag. De tverrfaglige temaene i læreplanverket tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fellesskapet i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt.[6] Folkehelse og livsmestring er et tverrfaglig tema som skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.[7] Demokrati og medborgerskap skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser.[8] Bærekraftig utvikling skal gi elevene mulighet til å reflektere over problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning.[9]

Skolemåltid – ulike rammebetingelser for læringsarena

Overordnet del, inkludert de tverrfaglige teamene er alle relevante deler av læreplanverket som kan forsterkes gjennom skolemåltidsordning. Innføring av en skolemåltidsordning i grunnskolen og i videregående opplæring kan bidra til å fremme helse, trivsel og læring, men på enkelte betingelser. Ulike modeller for innføring av skolemåltid setter føringer for hvordan skolemåltid kan ses i sammenheng med overordnet del, og relevante læreplaner for fag. En modell hvor elevene får utlevert et ferdigprodusert måltid, som de spiser i klasserommet, vil ikke nødvendigvis bidra til at skolemåltidsordningen blir relevant for mål og innhold i læreplanverket.

En skolemåltidsordning, der elevene for eksempel deltar i forberedelser og spiser sammen, kan blant annet bidra til å styrke det sosiale fellesskapet i skolen. Denne formen for skolemåltidsordning er også relevant for flere fag i grunnskolen og i videregående opplæring, og kan bidra til å styrke elevenes kompetanse i flere fag. Dette fordrer at skolene har kapasitet til å gjennomføre en slik skolemåltidsordning.

Læreplan i ulike fag

Skolemåltidsordninger kan åpne opp for muligheter for å knytte forberedelse og/eller gjennomføring av måltid til undervisning i ulike fag. I grunnskolen gjelder dette i blant annet mat og helse, kroppsøving, matematikk, kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE), samfunnsfag, arbeidslivsfag og i enkelte valgfag som for eksempel utvikling av produkter og tjenester.

I videregående opplæring er det også mange utdanningsprogram der skolematordning kan knyttes til undervisningen i fag og som egner seg til å bidra i realiseringen av mulige skolemåltidsordninger, med tanke på elevinkludering i selve produksjonen og gjennomføringen. For eksempel kan elever som går utdanningsprogrammet restaurant og matfag bidra med innkjøp og forberedelser av mat, mens elever på utdanningsprogrammet salg, service og reiseliv kan stå for budsjett, eventuelt salg, markedsføring og servering. Her vil også ungdomsbedrifter på ulike skoler kunne ta i bruk mulighetene som skolemåltidsordning legger til rette for. I de enkelte læreplanene i fag, kan også de tverrfaglige temaene være relevant som utgangspunkt for læring, knyttet til skolemåltid.

Læreplanene for fag har et stort handlingsrom, og det er opp til skolene å utforme det konkrete innholdet i opplæringen. Derfor vil skolen og læreres pedagogiske valg og vurderinger være viktig for hvilke fag som kan inkluderes i arbeidet med skolemåltid. Begrensningene ligger slikt sett ikke i læreplanene.

Elevmedvirkning og elevdemokrati er viktige prinsipper som skolen skal ivareta i praksis. At elevenes stemme blir hørt, kan bidra til at en eventuell innføring av en skolemåltidsordning blir vellykket.

Ulike modeller for skolemåltidsordning gir ulike rammer for innføringen i skolene, og har dermed også betydning for relevansen inn mot læreplanverket. Samtidig er det mange lokale rammebetingelser som også vil påvirke innføringen av skolemåltid. Dette handler om at skolene må ha egnede lokaler, ledige ressurser, økonomisk kapasitet og en planlagt logistikk rundt organiseringen av skolemåltid i skolen. I tillegg fordrer det også at skolen har tilgang til aktuell kompetanse, basert på hvilken modell fylkeskommunen velger.