Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

6.3. Kjennetegn ved arbeidsmiljø og helse i Norge

Arbeidsmiljø er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet, og arbeidsmiljøet er dermed forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass. Kunnskap om hvilke arbeidsmiljøfaktorer som påvirker arbeidshelsen og arbeidsrelatert sykefravær, og om hva som skal til for å forebygge og fremme god helse og jobbengasjement, er et av flere viktige fokusområder for å opprettholde et bærekraftig arbeidsliv, fremme helse og livskvalitet. 

De aller fleste sysselsatte i Norge arbeider under trygge og forsvarlige forhold. Men det vil alltid være en risiko for å bli utsatt for eksponering som kan gi helseplager og skader. Graden av eksponering henger sammen med type yrke og utdanningsnivå. Kjønnsdelingen i arbeidslivet gjør også at menn og kvinner gjerne må håndtere ulike arbeidsmiljøutfordringer avhengig av yrke og hvilke arbeidsoppgaver de utfører.

Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø- og helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har utviklet en rekke indikatorer som beskriver arbeidsmiljø og helse. Indikatorene er basert på tilgjengelige datakilder og gjør det mulig å følge utviklingen i arbeidsmiljøet i Norge over tid. Indikatorene dekker ulike sider av arbeidsmiljøet, som psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, fysisk og kjemisk arbeidsmiljø, mekaniske belastninger, sykefravær/uførhet, ulykker/skader samt en rekke andre helseutfall. 

De fleste av indikatorene oppdateres hvert tredje år, og de presenteres både på nett og i en egen Faktabok om arbeidsmiljø og helse, sist utgitt juni 202120. Den viktigste datakilden er Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø (LKU-A)21. Dette er en spørreundersøkelse som foretas av SSB hvert tredje år, og siste undersøkelse ble gjennomført i 2019. Det er med andre ord i hovedsak status for 2019 som beskrives, altså i en «normaltilstand» før pandemien. 

6.3.1 Arbeidsmiljøforhold

Norsk arbeidsliv kjennetegnes både av høye krav og omstillinger, samtidig som de fleste arbeidstakere opplever stor grad av selvbestemmelse og gode utviklingsmuligheter. 

De største endringene i det psykososiale arbeidsmiljøet den siste treårsperioden er en økning i andelen som rapporterer om omorganiseringer, rollekonflikter og ubalanse mellom innsats og belønning. I samme periode har andelen som opplever lite støttende ledelse vært uendret. Samtidig indikerer dataene en svak økning over tid i andelen som rapporterer om mobbing og uønsket seksuell oppmerksomhet. Når det gjelder mekaniske, fysiske og kjemiske arbeidsmiljøfaktorer er de fortsatt utbredt i norsk arbeidsliv, selv om forekomsten av slike eksponeringer samlet sett har hatt en nedadgående trend de siste 20 årene. Særlig høy forekomst av flere mekaniske eksponeringer finner vi i bygg- og anleggsyrker, yrker innen jordbruk og skogbruk og også innen barnehage og helse- og omsorgsyrker. I tillegg er enkelte serviceyrker som frisør, renholder og kokk/kjøkkenassistenter utsatt for mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer i sitt arbeid. Kontakt med kjemiske og biologiske stoffer og materialer som kan forårsake sykdommer og helseplager er fortsatt utbredt i enkelte grupper av norsk arbeidsliv. 

Indikatorer:

  • Andel som oppgir eksponering av ulike fysiske, mekaniske og kjemiske arbeidsmiljøfaktorer etter utdanningsgruppe
  • Andel som oppgir eksponering av ulike psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer etter utdanningsgruppe

Figurene nedenfor viser forekomst og endring av et bredt spekter arbeidsmiljøforhold etter utdanningslengde i perioden 2009-2019. Tallene viser at ulike eksponeringsfaktorer ofte henger sammen; jobbkontroll er en risikofaktor som også kan ha betydning for andre typer eksponeringer. Mange av de som rapporterer tungt fysisk arbeid og/eller er utsatt for støv og støy rapportere også om lav jobbkontroll/selvbestemmelse. Å sikre sunne arbeidsmiljøer for alle vil kunne bidra til å redusere sosiale helseforskjeller.

Figur 6-2 viser en nedgang i flere av de helseskadelig eksponering for kjemiske, fysiske og mekaniske risikofaktorer i arbeidsmiljøet i Norge. Figuren viser videre at det er en gradient i graden av eksponering; grupper med kortere utdanning har høyere forekomst for flere eksponeringer enn grupper med lengre utdanning.

Andel som oppgir ulike fysiske, mekaniske og kjemiske arbeidsmiljøfaktorer, etter utdanningsnivå 2013-2019. Kilde: STAMI/NOA, LKU-A 2019. Utdanningsgrupper: I: Grunnskole, II: Videregående, III: Universitet/Høyskole 1-4 år, IV: Universitet/høyskole 5 år eller mer.
Figur 6-2. Andel som oppgir ulike fysiske, mekaniske og kjemiske arbeidsmiljøfaktorer, etter utdanningsnivå 2013-2019. Kilde: STAMI/NOA, LKU-A 2019. Utdanningsgrupper: I: Grunnskole, II: Videregående, III: Universitet/Høyskole 1-4 år, IV: Universitet/høyskole 5 år eller mer.

Figur 6-3 viser vi utviklingen i andelen som oppgir psykososiale arbeidsmiljøforhold i samme periode og her er bilde mer sammensatt. Gruppen med lengst utdanning rapporterer oftere om omorganiseringer og rollekonflikter enn de øvrige utdanningsgruppene. Mens når det gjelder opplevelsen av lav jobbkontroll (selvbestemmelse), lav lederstøtte, monotont arbeid få utviklingsmuligheter og mobbing så er det en sosial skjevfordeling der de med lavere utdanning er mest utsatt.

ndel som oppgir ulike organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøforhold, etter utdanningsnivå 2013-2019. Kilde: STAMI/NOA, LKU-A 2019. Utdanningsgrupper: I: Grunnskole, II: Videregående, III: Universitet/Høyskole 1-4 år,  IV: Universitet/høyskole 5 år eller mer.
Figur 6-3 .Andel som oppgir ulike organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøforhold, etter utdanningsnivå 2013-2019. Kilde: STAMI/NOA, LKU-A 2019. Utdanningsgrupper: I: Grunnskole, II: Videregående, III: Universitet/Høyskole 1-4 år, IV: Universitet/høyskole 5 år eller mer.

Pandemiens påvirkning på arbeidsmiljø

Pandemien har påvirket liv, helse, økonomi og arbeidsplasser i Norge. Den har også hatt konsekvenser for arbeidsmiljøet. I grove trekk kan man dele konsekvensene av pandemien inn i de konsekvensene som antakelig er midlertidige og de som kan bli langsiktige og kanskje varige. Det som foreligger av data og empirisk forskning på de kortsiktige konsekvensene av pandemien er svært begrenset, mens de langsiktige konsekvensene av pandemien på arbeidsmiljø og helse fortsatt er usikre.

Selve pandemien har påvirket arbeidsmiljøet for de fleste, og det er særlig tre aspekter som er framtredende i ulik grad i ulike næringer: 

  • økt jobb-usikkerhet og mindre forutsigbarhet 
  • økt smittefare og endringer i arbeidsinnhold i yrker med kritiske samfunnsfunksjoner
  • fjernarbeid og hjemmekontor i store deler av arbeidslivet 

Utbredelsen av hjemmekontorordninger har i liten grad vært kartlagt i norsk arbeidsliv tidligere og ble kartlagt for første gang i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø i 2019. Det er lite som tyder på at fjernarbeid har vært særlig utbredt tidligere. Før pandemien hadde om lag halvparten av alle sysselsatte anledning til å jobbe hjemmefra enten hele dagen eller utenom ordinær arbeidstid. Blant disse svarte om lag 11 prosent at de arbeidet hele arbeidsdagen hjemmefra minst én dag i uka. Undersøkelser fra det siste året anslår imidlertid at nær alle med mulighet til å ha hjemmekontor, anslagsvis 40 prosent av arbeidstakerne, ble pålagt hjemmekontor på grunn av pandemien22. Andelen som jobber hjemme varierer betydelig med utdanningsnivå og næring. Så mange som 70 prosent svarer i en fersk undersøkelse utført ved Oslo Met at de etter pandemien ønsker å jobbe hjemmefra én dag i uken eller mer23.

Muligheter for økt fleksibilitet med hensyn til når og hvor man jobber, er løftet fram som en mulig positiv effekt av digitalisering. Undersøkelse blant arbeidstakeren24 viser også at de som jobber hjemmefra ser ut til å ha en høy grad av arbeidstidskontroll. Foruten mulighet til å jobbe uforstyrret kan økt fleksibilitet med hensyn til å velge når og hvor man jobber i beste fall bidra til å skape bedre balanse mellom arbeid og andre arenaer i livet. Tidsbesparelser pga. redusert/ingen reisetid til jobb er også trukket frem. Det er imidlertid viktig at man har muligheter for å sette en grense for når og hvor mye man skal jobbe. Når arbeid flyter sammen med andre områder i livet, kan dette føre til økt arbeidsbelastning på grunn av større ansvar, konstant tilkobling til arbeid og tap av faste strukturer. En slik ubalanse mellom arbeid og privatliv representerer en vanskelig rollekonflikt der prioritering av én rolle kan gå på bekostning av den andre25

6.3.2 Arbeidsrelaterte plager og sykdommer

I Norge har vi gode helseregistre og oversikt over befolkningens helse. Det er likevel en stor utfordring å følge utviklingen i arbeidsrelaterte plager og sykdommer, siden datagrunnlaget fortsatt er mangelfullt og hovedsakelig selvrapportert og egenvurdert. Om lag én av tre sysselsatte som rapporterer at de har sykefravær (>14 dager) siste året, oppgir at fraværet helt eller delvis skyldes forhold på jobben.

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021, viser at selvrapporterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager er de vanligste arbeidsrelaterte helseproblemene i befolkningen. I løpet av en måned opplever om lag sju av ti muskel- og skjelettplager, tilsvarende nærmere 1,8 millioner personer. To av fem av disse oppgir at disse plagene helt eller delvis kan tilskrives forhold på arbeidsplassen. Det er spesielt nakke-/skulderplager og korsryggsmerter som er utbredt.

Psykiske plager og lidelser har stor betydning for yrkesdeltagelse, sykefravær og frafall fra arbeidslivet og er årsak til 24 prosent av det legemeldte sykefraværet med over 16 dagers varighet. Én av fem sysselsatte (både arbeidstakere og selvstendige) rapporterer lettere psykiske plager i løpet av en måned, og i underkant av halvparten av disse tilskriver plagene helt eller delvis til situasjonen på arbeidsplassen. Dette tilsvarer 297 000 sysselsatte.

Andelen sysselsatte som oppgir luftveisplager, har ligget rundt 5 prosent de siste fem–ti årene, etter en periode med betydelig nedgang. Andelen med arbeidsrelaterte luftveisplager har fulgt samme utvikling og er om lag 1 prosent. Om lag 13 prosent av de sysselsatte oppgir hudplager, noe som er på samme nivå som for tjue år siden. Andelen med arbeidsrelaterte hudplager er 3 prosent. Totalt har 18 prosent av de sysselsatte opplevd øresus eller nedsatt hørsel den siste måneden. Andelen sysselsatte med arbeidsrelaterte plager er 5 prosent. Det er en økning i selvrapportert nedsatt hørsel, men objektive målinger viser at færre sysselsatte har nedsatt hørsel nå enn for tjue år siden26

Antall meldinger til Arbeidstilsynets Register for arbeidsrelatert sykdom (RAS) har vist en avtakende tendens de siste årene – fra rundt 3000 meldinger i 2014 til i underkant av 2000 meldinger i 2019. Til sammen ble det i denne perioden meldt inn nær 13 500 tilfeller. Nesten 80 prosent av tilfellene gjelder menn, og om lag 70 prosent av tilfellene gjelder personer som er 45 år eller eldre. Sykdommer i øret-/ørebensknute (i praksis støyskader) er den klart største sykdomsgruppen og utgjør rundt regnet halvparten av alle meldingene. Den nest største gruppen er sykdommer i luftveiene. Deretter følger muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og hudsykdommer. 

6.3.3 Arbeidsulykker

Det finnes flere datakilder om arbeidsskader. Beregninger av omfanget av arbeids¬skader i Norge varierer betydelig ut fra hvilken datakilde som legges til grunn. Faktabok om arbeidsmiljø og helse 202127, viser at arbeidsskader antas å utgjøre ca. 11 prosent av alle skadetilfeller i Norge. Risikoen varierer betydelig mellom ulike yrker og næringer. Unge menn og utenlandske arbeidstakere er særlig utsatt. Skader og ulykker er også omtalt i kapitlet om trygge og helsefremmende miljøer.

Arbeidsskadedødsfall

Arbeidsskadedødsfall er en viktig indikator på risikonivået i arbeidslivet. Figur 6-4 viser utviklingen av registrerte arbeidsskadedødsfall hos de fire tilsynsmyndighetene de siste 15 årene. Mens tallet de første ti årene av perioden stort sett lå på mellom 40 og 60, har det de siste fem årene i hovedsak ligget mellom 30 og 40 dødsfall. I 2020 var tallet 41. 

Utviklingen av antall arbeidsskadedødsfall per år 2006-2020. Kilde: STAMI. Faktabok 2021
Figur 6-4. Utviklingen av antall arbeidsskadedødsfall per år 2006-2020. Kilde: STAMI. Faktabok 2021

Arbeidstilsynet har gjort egne analyser av arbeidsskadedødsfallene i de fire næringene bygg/anlegg, industri, landbruk og transport28. Analysene viser at ulykker med kjøretøy i bevegelse er den vanligste ulykkestypen i alle næringene med unntak av industri. Dessuten er ulike typer kjøretøy og anleggsmaskiner involvert i andre ulykkestyper, og kjøretøy er dermed involvert i nesten halvparten av alle dødsulykkene. Tilfeller av å bli klemt eller fanget utgjør til sammen 15 prosent av dødsulykkene. I bygg/anlegg er fallulykker stadig et stort problem. Videre viser analysene at mange dødsulykker inntreffer under avvikssituasjoner eller arbeidsoperasjoner som utføres sjelden.

Ikke-dødelige arbeidsskader

SSB har hatt ansvaret for den nasjonale statistikken over arbeidsskader siden 2014. Statistikken er basert på arbeidsgivers melding til NAV i henhold til folketrygdloven § 13-14. Det blir blant annet registrert hvorvidt skaden er ventet å medføre et «langvarig fravær» eller ikke, da det kun er skader med slikt fravær som skal rapporteres internasjonalt. Langvarig fravær vil i dette tilfellet si et fravær på mer enn tre dager. I perioden 2014−2019 har tallet på registrerte skadetilfeller ligget i området 22 000–24 000. Dette gir en skaderisiko på ca. åtte–ti skadetilfeller per 1000 ansatte per år, med en lett synkende tendens gjennom perioden. Andelen med forventet langvarig fravær ligger på om lag 44–45 prosent av de registrerte skadetilfellene. Antall skademeldinger til NAV i 2019 var 21 991.

6.3.4 Tilsyn og brudd på arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstakere full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Lov- og avtaleverket i norsk arbeidsliv er et viktig rammeverk som skal sikre at alle har et forsvarlig arbeidsmiljø. Forskning har vist at tilsynsvirksomhet fører til økt etterlevelse av lovkrav og bestemmelser29. Arbeidstilsynet har som hovedoppgave å føre tilsyn med virksomhetene for å påse at de følger kravene i arbeidsmiljøloven, og dermed forebygger fysiske og psykiske belastinger, samt arbeidsrelaterte skader og sykdom.

I 2020 gjennomførte Arbeidstilsynet 3725 tilsyn der sentrale krav knyttet til HMS-arbeid er kontrollert30. Det ble avdekket ett eller flere brudd på arbeidsmiljøloven i 40 prosent av disse tilsynene. Tabell 6-1 viser en reduksjon i både antall gjennomførte tilsyn og andel tilsyn med brudd i perioden 2016 - 2020. Brudd følges opp med reaksjon når det vurderes som nødvendig.  Bruddene følges først og fremst opp med pålegg (82 prosent). I få tilfeller er det nødvendig å følge opp bruddene med pressmiddel eller gi strengere reaksjoner for å få virksomhetene til å iverksette gjenopprettende tiltak som tvangsmulkt (6 prosent), overtredelsesgebyr (1 prosent) og stans ved overhengende fare (1 prosent). I 2020 var det flest tilsyn i bygge- og anleggsvirksomheter hvor det ble gjennomført 1377 tilsyn, deretter fulgte industri med 653 tilsyn og overnattings- og serveringsvirksomhet med 481 tilsyn. 

Tabell 6-1. Antall arbeidstilsyn gjennomført. Andel av tilsyn med brudd og andel av tilsyn med reaksjon. Alle virksomheter 2016–2020 Tallene gjelder ikke arbeidslivskriminalitet
  2016 2017 2018 2019 2020
Antall tilsyn 7877 6687 4987 4909 3725
Andel tilsyn med påvist brudd 48 % 49 % 48 % 42 % 40 %
Andel tilsyn med reaksjon 35% 36% 39% 35% 34%

I tillegg til tilsyn knyttet til HMS-arbeid gjennomfører Arbeidstilsynet tilsyn knyttet til å avdekke arbeidslivskriminalitet og andre tilsyn for å sikre seriøse og anstendige arbeidsvilkår for sysselsatte. I de siste årene har disse tilsynene utgjort over halvparten av tilsynene. 

Pandemiens påvirkning på tilsyn 

Ikke bare næringer og virksomhetene, men også tilsynsmyndighetene ble rammet av smitteverntiltakene. I forbindelse med covid-19-epidiemien fikk Norge en ny koronalov som åpnet for at det kunne gis forskrifter som utfylte, supplerte eller avvek fra arbeidsmiljøloven31. Etter mindre tilsynsaktivitet i starten av pandemien, ble tilsynsaktiviteten for å kontrollere om bedriftene overholdt smittevernreglene intensivert mot slutten av perioden32.  Brudd på sentrale krav i covid-19-forskriften ble vurdert som brudd på arbeidsmiljølovens krav om et forsvarlig arbeidsmiljø. I 2020 ble det gjennomført 506 koronarelaterte tilsyn med hjemmel i Covid-19-forskriften. Nesten hver tredje bedrift brøt reglene.

De fleste koronarelaterte tilsynene ble gjennomført innen næringene overnatting og servering med 288 tilsyn (57 prosent), bygg og anlegg med 73 tilsyn (14 prosent), varehandel med 50 tilsyn (10 prosent), og industri med 39 tilsyn (8 prosent). Innen overnatting og servering er det gjennomført flest tilsyn og avdekket høyest andel brudd (38 prosent). Brudd ble fulgt opp med reaksjon når det ble vurdert som nødvendig. I 70 prosent av tilsyn med reaksjon ble reaksjonen gitt i form av pålegg og i 5 prosent av tilfellene ble bruddet fulgt opp med tvangsmulkt som pressmiddel for at virksomheten skal innfri pålegg om smittevern.
 

 

 

20 Faktabok om arbeidsmiljø og helse (2021). STAMI-rapport, Oslo. Statens arbeidsmiljøinstitutt. Årgang 22, nr. 4.

21 SSB (2020) Arbeidsmiljøundersøkelse om arbeid 2019 https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/arbeidsmiljo-sykefravaer-og-arbeidskonflikter/statistikk/arbeidsmiljo-levekarsundersokelsen

22 NOU 2021: 6, Myndighetenes håndtering av koronapandemien — Rapport fra Koronakommisjonen. 2021, Statsministerens kontor: Oslo.

23 Ingelsrud og Bernstrøm: Hjemmekontor: Utbredelse og sentrale kjennetegn våren 2021. AFI Oslo Met.

24 Ibid

25 Nielsen, M.B. Utfordringer med hjemmekontor og forslag for tilrettelegging av en bedre arbeidshverdag. Ramazzini, 2021; 28(1): 4-7

26 Engdahl B. et. al. Better hearing in Norway: A comparison of two HUNT Cohorts 20 years apart Hear. 2020 Jun 12;42(1):42-52.

27 Faktabok om arbeidsmiljø og helse (2021). STAMI-rapport, årgang 22, nr. 4, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt

28 Mostue, B.A., M.E. Nordtømme, and S. Winge, Arbeidsskadedødsfall i Norge. Utviklingstrekk 2010-2019, og analyse av årsaksfaktorer i fire næringer. KOMPASS tema nr. 3. 2020, Arbeidstilsynet: Trondheim

29 Johannessen, H.A., et al., Effekter av myndighetstiltak på arbeidsmiljø og helse. En systematisk kunnskapsoppsummering. 2017, STAMI-rapport: Oslo.

30 Årsrapport 2020- En analyse av Arbeidstilsynets innsats i 2020 (2021). Trondheim: Arbeidstilsynet

31 NOU 2021: 6, Myndighetenes håndtering av koronapandemien — Rapport fra Koronakommisjonen. 2021, Statsministerens kontor: Oslo

32 Årsrapport 2020- En analyse av Arbeidstilsynets innsats i 2020 (2021). Trondheim: Arbeidstilsynet

Sist faglig oppdatert: 20. oktober 2021