Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 2Organisering av tjenestene

Donorsykehusene (28) identifiserer avdøde og levende givere av organer og henviser dem til transplantasjon ved Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet. Donorsykehusene følger også opp pasienter som har blitt transplantert.  

Ifølge årsrapport fra Oslo universitetssykehus HF, Avdeling for organdonasjon (2022) har avdelingen 11 intensivavdelinger og om lag 40 % av alle organdonorer i Norge.

Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet er godkjent som transplantasjonsvirksomhet. Ifølge årsrapport fra Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon (2022) tilbyr tjenesten transplantasjon ved svikt i vitale organer som nyre, hjerte, lunge, lever, bukspyttkjertel og øyceller. Tilbudet omfatter også transplantasjon av kunstig hjertepumpe (LVAD) på indikasjon ved alvorlig hjertesvikt. Behandlingstjenesten bistår donorsykehusene ved uttak av organer fra avdød giver og fra levende giver ved Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet. Behandlingstjenesten gjennomfører også livslang oppfølging av pasienten i nært samarbeid med sykehus i pasientens helseregion (op.cit.).

Nøkkelpersonell

Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon opplyser i "Protokoll for organdonasjon" (2022) at donorsykehusene har en donoransvarlig lege, og vanligvis en donoransvarlig sykepleier. Ved mange sykehus er det også tverrfaglige ressursgrupper for organdonasjon. De donoransvarlige legene og -sykepleierne utgjør bindeledd mellom donorsykehusene og transplantasjonsvirksomheten, og har ansvar for å utarbeide interne prosedyrer samt undervise personell (op.cit.).

Organdonasjon og transplantasjon utgjør en kjede av komplekse oppgaver på tvers av organisatoriske enheter (Helsetilsynet, 2017). Oslo universitetssykehus HF har lagt organisering og koordinering av oppgavene til transplantasjonskoordinatorer.

Siste faglige endring: 21. mars 2024